Oversyn over nyare historie frå 1750

Studiepoeng, omfang

15 studiepoeng.

Studienivå (studiesyklus)

Bachelornivå

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.

Mål og innhald

Emnet har som mål å gi oversyn over dei viktigaste utviklingstrekka i norsk og internasjonal historie frå omlag 1750 og fram til i dag.

Emnet er kronologisk oppbygd. Politiske, økonomiske og sosiale endringar utgjer dei tre tematiske tyngdepunkta i emnet.

Emnet vektlegg norsk og europeisk historie, men der prosessar og hendingar òg vert sett inn i globale referanserammer.

Emnet gir ei grunnleggjande innføring i arbeidsmetodar i historiefaget.

Emnet er obligatorisk i ei spesialisering i historie, og i eit årsstudium i historie.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggjande kunnskapar om sentrale hendingar, institusjonar og prosessar innan økonomisk, sosial og politisk historie etter 1750.
• har grunnleggjande kunnskap om arbeidsmetodar i historiefaget.

Ferdigheiter

Studenten

• viser evne til kritisk lesing av historisk faglitteratur, til å drøfte historiske problemstillingar og til å trekke konklusjonar.

Generell kompetanse

Studenten

• viser evne til å setja seg inn i ein omfattande faglitteratur, til å formidla kunnskap og til å argumentera for eigne konklusjonar i skriftleg arbeid.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Gode kunnskapar i engelsk er viktig.

Studiepoengsreduksjon

HIS102-1

Krav til studierett

Emnet er opent for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet er ope for personar utan studierett, etter søknad til Det humanistiske fakultet.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga blir gitt i form av førelesingar. Normalt omlag 25-30 førelesingar.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er ingen obligatoriske arbeidskrav, men alle studentar vert tilrådd å følgje undervisninga samt skrivetrening ved å bruke arbeidsspørsmål som vert lagt ut til kvar førelesing.

Vurderingsformer

• Ein 7 dagars heimeeksamen over oppgitt tema
• 2 timars skriftleg skuleeksamen.

Det blir gitt ein samla karakter, der heimeeksamen tel 70 prosent og skuleeksamen 30 prosent.

Den skriftlege heimeeksamen skal leverast elektronisk og skal vera på mellom 2000 og 3000 ord (ikkje medrekna referansar og litteraturliste).

Heimeeksamen må vere bestått i eit undervisningssemester, men studentar kan ta skuleeksamen også i det påfølgjande undervisningsfrie semesteret.

Studentar som ikkje får greidd begge eksamensdelane i undervisingssemesteret eller det påfølgjande undervisningsfrie semesteret, må ta begge delane om igjen.

Begge eksamensdelar må vere bestått for å få eit samla resultat i emnet.

Hausten 2020 er 2 timar skoleeksamen erstatta av skriftleg eksamen heimefrå som tiltak for å hindre spreiing av koronavirus. Studentane får 45 minutt (1/3 av ordinær tid) tilleggstid, slik at dei har 2 timar og 45 minutt på å utforma svaret.

Karakterskala

Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.

Denne karakterskalaen gjeld også våren 2020.

Vurderingssemester

Vår og haust (kun skriftleg skuleeksamen i haustsemesteret, jf. avsnitt om vurderingsformer).

Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.

Instituttet utarbeider litteraturliste for emnet på om lag 1500 sider.

Emneevaluering

Emnet vert evaluert jamleg.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.

Administrativt ansvarleg

Det humanistiske fakultet v/ Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.