Fordjuping i nyare historie
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 15
- Emnekode
- HIS115
- Undervisningsspråk
- Normalt undervises emnet på norsk.
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Emnet tek sikte på å gi studentane fordjuping i aktuelle historiske tema i tida etter ca. 1750.
Instituttet tilbyr normalt undervisning i eitt eller fleire tema, avhengig av ressursar, og studentane vel eitt tema (per emne). Fordjupingstema kan skifta, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege, og aktuell forsking. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd, i god tid før undervisningssemesteret.
Emnet kan inngå i ei spesialisering i historie.
Trykk her for meir informasjon om tema som er gjeldande dette semesteret
Læringsutbyte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har gode realhistoriske kunnskapar om og kjenne til sentrale teoriar og debattar innan det valde temaet.
- kjenner til sentrale metodar og metodespørsmål knytt til historisk forsking.
Ferdigheiter
Studenten
- viser evne til å drøfte historiske problemstillingar innan temaet, samt kritisk vurdere historiske framstillingar i forskingslitteraturen og i studentarbeid.
- demonstrerer ferdigheiter i å analysere historiske data formidla gjennom kjelder og litteratur, og evner å trekke eigne konklusjonar på grunnlag av dette formidla i fleire skriftlege arbeid.
Generell kompetanse
Studenten
- visar evne til å argumentere og dokumentere akademisk.
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Haust.
Undervisninga går føre seg i andre halvdel av haustsemesteret (undervisningsblokk haust 2).
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
Mappevurdering
Studenten skal skrive 3 oppgåver, kvar på om lag 1500 ord (ikkje medrekna referansar og litteraturliste).
Oppgåvene skal innehalde referansar til litteraturen som er nytta.
Oppgåve 1 og 2 vert leverte undervegs i undervisningssemesteret. Oppgåvene vert vurdert (godkjend/ikkje godkjend), og får ei kort, skrifteleg tilbakemelding.
Dei tre oppgåvene (revidert versjon av oppgåve 1 og 2 og ei ny oppgåve 3) vert levert i ei samla mappe på slutten av undervisningsblokk haust 2 (dvs. slutten av haustsemesteret).
Det vert gjeve ein samla karakter på mappa. Mappa må vere skriven og godkjend i eitt og same undervisningssemester.
Undervisningsspråket kan variere mellom de ulike temaene som tilbys på emnet, og eksamensoppgaven følger undervisningsspråket i det aktuelle temaet.
Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.
Instituttet utarbeider litteraturliste for emnet på om lag 1200 sider.