Fordjuping i nyare historie

Studiepoeng, omfang

15 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelornivå

Undervisningssemester

Vår (emnet blir tilbydd kvar vår, såframt ressursane tillet det)

Undervisningsstad

Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.

Mål og innhald

Emnet tek sikte på å gi studentane fordjuping i aktuelle historiske tema i tida etter ca. 1750.

Instituttet tilbyr normalt undervisning i eitt eller fleire tema, avhengig av ressursar, og studentane vel eitt tema (per emne). Fordjupingstema kan skifta, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege, og aktuell forsking. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd, i god tid før undervisningssemesteret.

Emnet kan inngå i ei spesialisering i historie.www.uib.no/fag/historie/73564/temaomtale-his115

Trykk her for meir informasjon om tema som er gjeldande dette semesteret

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har gode realhistoriske kunnskapar om og kjenne til sentrale teoriar og debattar innan det valde temaet.
• kjenner til sentrale metodar og metodespørsmål knytt til historisk forsking.

Ferdigheiter

Studenten

• viser evne til å drøfte historiske problemstillingar innan temaet, samt kritisk vurdere historiske framstillingar i forskingslitteraturen og i studentarbeid.
• demonstrerer ferdigheiter i å analysere historiske data formidla gjennom kjelder og litteratur, og evner å trekke eigne konklusjonar på grunnlag av dette formidla i fleire skriftlege arbeid.

Generell kompetanse

Studenten

• visar evne til å argumentere og dokumentere akademisk.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Gode kunnskapar i engelsk er viktig.

Studiepoengsreduksjon

Ingen

Krav til studierett

Emnet er ope for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen.Emnet har begrensa kapasitet, plass på emnet vert tildelt etter "første mann til mølla- prinsippet".

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga består av normalt normalt tolv førelesingar samt skriftleg rettleiing på oppgåver, jf. avsnitt vurderingsformer.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

• 2 skriftlege øvingsoppgåver

Studenten skal undervegs i undervisningssemesteret levere to skriftlege øvingsoppgåver, på ca. 1500 ord, som dei får tilbakemelding på.

Oppgåvene blir vurdert til godkjend/ikkje godkjend av faglærar som også gir individuell tilbakemelding på kvar enkelt oppgåve. Studentar som ikkje leverer oppgåver til dei fastsette fristane, mistar retten til å gå opp til eksamen.

Oppgåvene skal ha tilvisingar i teksten til kjelder og litteratur og liste til slutt over den litteraturen som er nytta.

Innleveringsfristar for dei enkelte oppgåvene blir kunngjort i Mitt UiB ved semesterstart

Godkjende krav er gyldige i undervisnings- og det påfølgjande semesteret

Vurderingsformer

• 7 dagars heimeeksamen over oppgitt tema, på om lag 3000 ord.
• 2 timars skriftleg skuleeksamen, på inntil 1500 ord.

Det blir gitt ein samla karakter, der heimeeksamen tel 70 prosent og skuleeksamen 30 prosent.

Heimeeksamen må takast i eit undervisningssemester. Den skriftlege skuleeksamen bør takast i undervisningssemesteret, men studenten har høve til å ta den skriftlege skuleeksamen i det påfølgjande semesteret, føresett at heimeeksamen er greidd.

Karakterskala

Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.

Vurderingssemester

Vår og haust (kun skriftleg skuleeksamen i haustsemesteret, jf. avsnitt om vurderingsformer).

Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.

Instituttet utarbeider litteraturliste for emnet på om lag 1200 sider.

Emneevaluering

Emnet vert evaluert jamleg.