Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Bacheloroppgåve i historie

Hovedinnhold

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Bachelornivå

Undervisningssemester

 Vår og haust

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Emnet har som mål å gi studentane djupare innsikt i historisk metode og i historiske problemstillingar gjennom sjølvstendig arbeid med ei historisk oppgåve, bacheloroppgåva.

Instituttet tilbyr undervisning i fleire tema, og studentane vel eitt av dei. Fordjupingstema kan skifta, avhengig av undervisningskreftene som er tilgjengelege. Instituttet gir informasjon om kva tema som blir tilbydd i god tid før kvart semester.

Følgjande tema tilbys hausten 2022:

Tema 1Death and the Afterlife in Medieval Scandinavia, c. 1000 ¿ 1500 AD

Tema 2: The Coasts of Bohemia: A History of the Czech Lands, 1350-1918 

Tema 3: Midtøsten på romersk tid

Tema 4: Epidemiar og samfunn 1350-1850: Konsekvensar, tiltak og reaksjonar

Tema 5: "Om hor og andre åndelige sager": Middelalderhistorie fra rettsperspektiv 

Tema 6: Den gudfryktige staten ¿ kjetteri og kritisk tenkning 

Tema 7: De europeiske trolldomsprosessene

Les temaskildringane her: https://www.uib.no/fag/historie/73573/tema-bacheloroppgave-his250-og-his250l

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har gode kunnskapar om og kjenne til historiografi og sentrale teoriar innan tematikken til bacheloroppgåva.

Ferdigheiter

Studenten

  • viser sjølvstendig evne til å utvikle, avgrense og formulere fruktbare historiske problemstillingar innan temaet.
  • demonstrerer ferdigheiter i å kartlegge kva forskingslitteratur og eventuelt kjelder som er relevant for problemstillinga.
  • demonstrerer ferdigheiter i å analysere forskingslitteratur/kjelder, posisjonere forskingslitteraturen historiografisk og evne å trekke eigne konklusjonar på grunnlag av dette formidla i skriftleg arbeid.

Generell kompetanse

Studenten

  • har grunnleggande kompetanse i å utvikle og gjennomføre eit lengre sjølvstendig skriftleg arbeid.
  • har kompetanse i fagleg kommunikasjon ved å få og gi skriftlege. tilbakemeldingar til medstudentar.
  • har sjølvstendig evne til å resonnere, syntetisere og dokumentere i faglege framstillingar gjennom bacheloroppgåva.

Krav til forkunnskapar

 Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Gode kunnskapar i engelsk er viktig.

Studenten bør ha hatt normal progresjon i historieemna på lektorprogrammet før han/ho tek til på HIS250L.

Studiepoengsreduksjon

-

Krav til studierett

Emnet er ope for studentar med opptak til integrert lektorutdanning ved Det humanistiske fakultet.

Det er begrensa kapasitet på dei ulike temaa i HIS250L. Alle som skal ta HIS250L må difor søkje om plass på tema. Søknadsfristen er veke 2 for vårsemesteret og veke 33 for haustsemesteret. Du søker via Studentweb. I søknaden må du sette opp tre prioriterte ønske om tema.

Dersom et tema har flere søkjarar enn plassar, blir følgjande søkjergrupper prioritert:

1. Studenter som tar historie som fag 2, og oppfyller progresjonskravet i lektorprogrammet.

Dersom temaet blir fullt, vil opptak skje ved loddtrekning.

Arbeids- og undervisningsformer

Studentane kan velja mellom fleire tema. Undervisninga skjer gjennom førelesingar, seminarverksemd/ grupperettleiing og/eller individuell rettleiing. Studentane sitt arbeid med emnet er konsentrert om utarbeiding av ei større oppgåve, og kommentering av andre studentar sine oppgåver. Instituttet fastset kva oppgåver som skal kommenterast, og fristar for kommentarar

Studentane får tildelt rettleiar. Rettleiinga skjer etter instituttet sine retningslinjer.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Emnet har fire obligatoriske undervisningsaktivitetar:

  1. Studenten har plikt til å møte (kontakte) rettleiar i god tid før innlevering av prosjektskissa, jf. punkt 2.
  2. Prosjektskisse for bacheloroppgåve. Skissa skal innehalde presentasjon av temaet, førebels disposisjon og utgreiing om relevant litteratur. Prosjektskissa er basis for diskusjon mellom lærar og studentar.
  3. Utkast til bacheloroppgåve som vil verta diskutert og kommentert av lærar og studentar.
  4. Skriftlege kommentarar til andre studentar sine arbeid. Det blir lagt vekt på konstruktiv kritikk og fagleg gode og sjølvstendige kommentarar.

Studenten må få godkjent alle fire aktivitetar før ein får gå opp til eksamen. Alle obligatoriske undervisningsaktivitetar må vere godkjent i same semester. Godkjenning av obligatoriske undervisningsaktivitetar er berre gyldig i undervisningssemesteret.

Fristane for innlevering av undervisningsaktivitetane blir kunngjort i Mitt UiB ved starten av semesteret.

Vurderingsformer

Emnet har to vurderingsformer, ei rettleidd oppgåve (bacheloroppgåve) og ein munnleg eksamen.

Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på om lag 4000 ord.

Den munnlege prøva justerer karakteren på bacheloroppgåva, som maksimalt kan endrast med ein bokstavkarakter.

Hjelpemiddel til eksamen

-

Karakterskala

Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.

Vurderingssemester

 Vår og haust

Litteraturliste

Studentane skal leggja opp ei litteraturliste på ca. 800 sider. Rettleiar skal godkjenna litteraturlista.

Emneevaluering

Emnet vert evaluert jamleg.

Programansvarleg

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap

Emneansvarleg

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap

Administrativt ansvarleg

Institutt for arkeologi, historie kultur og religionsvitskap

Eksamensinformasjon

  • Vurderingsordning: Oppgåve og justerande munnleg eksamen

    • Eksamensdel: Oppgåve

      Innleveringsfrist
      21.11.2022, 13:00
      Eksamenssystem
      Inspera
      Digital eksamen
    • Eksamensdel: Justerande munnleg eksamen