Grunnleggjande reiskap for kodeteori og kryptografi

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor / Master / PhD

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningssemester

Vår

Mål og innhald

Mål:

Målet med emnet er å legge grunnlag for avanserte emne i kodingsteori og kryptografi, eller for eit masterprosjekt på desse områda.

Innhald:

Emnet dekker ei samling av konsept og teoretiske resultat, grenser og teknikkar som er essensielle for å gjennomføra avanserte studiar og forsking i kodingsteori og kryptologi. Mellom desse temaene er

• Endelege kroppar og deira bruk for å utforma feilkorrigerande kodar og kryptografiske primitiv
• Løysa likningar over endelege kroppar
• Polynom over endelege kroppar, og koplingar til lineære feedbackskiftregister
• Boolske funksjonar og bruken av dei i kryptografi og kodingsteori

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar:

Studenten skal ha kunnskap om

• Teorien for endelege kroppar brukt i kryptografi og kodingsteori,
• Boolske funksjonar og bruksområda deira i kryptografi,
• Grunnleggjande eigenskapar til lineære rekurrente sekvenser og feedbackskiftregister,
• Grunnleggjande eigenskapar til lineære og sykliske kodar, inkludert kjente familier av feilkorrigerande koder som er dekte av emnet.

Ferdigheiter:

Studenten er i stand til å

• Laga dataprogram ved hjelp av omgrep, datastrukturar og algoritmar dekte av emnet
• Forklara og skapa bevis i kodingsteori og kryptografi

Generell kompetanse:

Studentene

• er kjente med det matematiske grunnlaget for kryptografi og kodingsteori,
• kan utveksla meininger med andre med relevant bakgrunn og delta i diskusjoner om emnet.

Krav til forkunnskapar

Grunnleggjande kunnskapar i diskret matematikk

Tilrådde forkunnskapar

MNF130 og MAT121.

Studiepoengsreduksjon

I145: 10 SP

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet https://www.uib.no/matnat/52646/opptak-ved-mn-fakultetet

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga vert gitt i form av førelesningar og gruppeøvingar
Førelesningar: 2 timar pr. veke
Gruppeøvingar: 4 timar pr. veke

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Godkjende obligatoriske oppgåver.

Obligatoriske aktiviteter er gyldige i to semester, det semesteret aktiviteten godkjennes samt det påfølgjande semesteret.

Vurderingsformer

Digital written examination (3 hours).
Compulsory exercises may count towards the final grade.

Hjelpemiddel til eksamen

Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med modeller angitt i fakultetets regler

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.

Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.

Emneansvarleg

Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@ii.uib.no

Administrativt ansvarleg

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet v/ Institutt for informatikk har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.