Skadebot

Undervisningssemester

Høst

Undervisningsstad

Det juridiske fakultet, Bergen 

Mål og innhald

Kurset tar sikte på å gi studentene en grunnleggende og god forståelse for de sentrale vilkårene for erstatning utenfor kontraktsforhold. Tyngdepunktet i kurset er grunnvilkåret om ansvarsgrunnlag.

Erstatningsreglene tar sitt utgangspunkt i at skaden blir hvor den rammer, med mindre det finnes et rettslig grunnlag for at andre skal erstatte skaden. Ansvarsgrunnlagene gir retningslinjer for når den påståtte skadevolderen skal bære tapet som følger av skaden istedenfor den skadelidte.

Kurset behandler også de to øvrige grunnvilkårene for erstatning; årsakssammenheng og erstatningsmessig skade.

Grunnvilkåret om årsakssammenheng innebærer et krav om at det må foreligge en faktisk årsakssammenheng mellom det ansvarsbetingende forhold og skaden. Den påståtte skadevolderen blir bare ansvarlig hvis den konkrete årsaksfaktoren er så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den. Ansvaret kan imidlertid falle bort om en skadefølge anses for fjern og avledet.

Det tredje grunnvilkåret er at skaden knytter seg til en interesse på skadelidtes hånd som er erstatningsrettslig vernet. Slikt vern foreligger som hovedregel bare hvor skaden har ført til et økonomisk tap, men loven hjemler erstatning også for ikke-økonomisk tap. Kurset omhandler hovedsakelig konkrete erstatningsspørsmål som oppstår ved personskader. Kurset omhandler også regler om reduksjon av erstatningssummen. Hvis skadelidte har medvirket til skaden, vil erstatningsbeløpet kunne avkortes med hjemmel i en særskilt lovfestet regel om skadelidtes medvirkning i skadeerstatningsloven § 5-1. Videre kan dette beløpet igjen reduseres med hjemmel i lempningsregelen i skadeerstatningsloven § 5-2.

Reglene om erstatning utenfor kontrakt er i hovedsak ulovfestede og basert på de retningslinjer som kan utledes fra høyesterettspraksis. Et mål med kurset er derfor at studentene skal kjenne til og analysere sentrale høyesterettsdommer på erstatningsrettens område. I tillegg er, som nevnt, enkelte regler lovfestet i skadeerstatningsloven av 1969. Dette gjelder også sentrale prinsipper for utmåling. Kurset tar sikte på å gi en oversikt over de sentrale prinsipper for utmåling av personskade. Videre finnes praktisk viktige regler om kompensasjon for skade i visse skadesituasjoner i enkelte særlover. I kurset skal særlig trafikkskadene og yrkesskadene berøres, gjennom en behandling av enkelte regler i bilansvarsloven av 1961 og yrkesskadeforsikringsloven av 1989.

Læringsutbyte

Etter at kurset er gjennomført forventes studenten å ha følgende læringsutbytte når det gjelder kunnskap:

Studenten

• har kunnskaper om grunnleggende regler og sammenhenger i erstatningsretten
• kan gjøre rede for viktige erstatningsrettslige begreper
• har forståelse og detaljerte kunnskaper innenfor emnene erstatningsrettslig relevant skade, ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng, skadelidtes forhold (herunder skadelidtes medvirkning) og lempning.
• har praktisk anvendbar forståelse for og kunnskaper om øvrige emner innenfor lærestoffet; utmåling, solidaransvar og regress, forholdet mellom erstatning og trygde- og forsikringsdekning; særskilt yrkesskadeforsikring og motorvognforsikring, samt den europeiske rettens innvirkning på norsk erstatningsrett.

Etter at kurset er gjennomført, forventes studenten å ha følgende læringsutbytte når det gjelder ferdigheter:

Studenten

• kan finne frem til, identifisere, systematisere og formulere erstatningsrettslige argumenter så vel muntlig som skriftlig.
• kan resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt gjennom avklaring av spenninger mellom ulike typer gyldige erstatningsrettslige argumenter.
• kan foreta en selvstendig analyse av erstatningsrettslige problemstillinger på en grundig, helhetlig, kritisk og balansert måte.
• kan anvende anerkjent juridisk metode til å analysere praktisk aktuelle erstatningsrettslige problemstillinger, herunder drøfte, argumentere og selvstendig ta standpunkt til problemløsningen.
• behersker en juridisk metode som omfatter bruk av lovfestede og ulovfestede erstatningsrettslige rettskilder, samt EU-rettskilder og europeisk «soft law». - kan arbeide i gruppe med andre som en deltaker som bidrar aktivt til en akademisk diskusjon av praktiske erstatningsrettslige problemstillinger med teoretiske implikasjoner, herunder kommentere og evaluere andre studenters juridiske analyser og selv motta og gjøre bruk av slike kommentarer.
• kan drøfte erstatningsrettslige spørsmål i et rettspolitisk perspektiv, samt relatere norsk erstatningsrett til erstatningsretten på europeisk nivå.

Etter at kurset er gjennomført, forventes studenten å ha følgende læringsutbytte når det gjelder generell kompetanse:

Studenten

• kan drøfte juridiske spørsmål som i høy grad må avgjøres på bakgrunn av rettspraksis og ulovfestede regler, og ha en metodisk forståelse for særlige argumentasjonsmåter som disse rettskildene forutsetter.
• kan drøfte og argumentere på en måte som fremhever og tar stilling til internasjonale rettskilders betydning for rettsområdet.
• har en oversikt over og forståelse for varianter av rettslig samspill mellom generelle lovfestede og ulovfestede regler, spesialregler og internasjonale rettskilder.
• har oversikt og forståelse for ulike offentligrettslige og privatrettslige kompensasjonssystemers rettslige sammenheng og gjensidige påvirkning.

Krav til studierett

MAJUR

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Kurset strekker seg over åtte uker. Kurset inneholder seks obligatoriske arbeidsoppgaver, en obligatorisk kursoppgave og en avsluttende skoleeksamen.

Forelesninger
Det avholdes 24 forelesningstimer konsentrert om å gi oversikt over faget, vanskelige spørsmål og oppdatering. Disse består av en konsentrasjon av 14 forelesningstimene innledningsvis kommer senere seks av forelesningstimene dels som "etterlesninger" som kobles til konkrete problemer studentene har møtt på under arbeidet med oppgavene. Kort tid før eksamen avholdes så en to timers eksamensforberedende forelesning.

Gruppeundervisning
Seks smågruppesamlinger fordeles over åtte uker med første samling i uke 1. Tre to-timers storgruppesamlinger avholdes i uke 3, 6 og 7 i kurset.

Oppgaveskriving
I forkant av hver storgruppesamling skal studentene arbeide med oppgaver i smågrupper. Oppgavene skal ha stigende vanskelighetsgrad og emnemessig korrespondere med det som gjennomgås på forelesningene. De respektive oppgavenes fokus skal fordeles i forhold erstatningsrettens helhetlige regelsett.

Hver student må skrive individuelle oppgavesvar og legge disse ut på nettet. Oppgavesvarene skal være relativt korte, men til gjengjeld ha best mulig kvalitet.

Kommentering
Studentene kommenterer hverandres oppgaver på nettet. Et fastsatt program med obligatoriske frister sikrer at oppgaver blir kommentert, og at kommentarer blir lest på det pedagogisk optimale tidspunkt. Det forutsettes at studentene gir så grundige kommentarer til sine medstudenter at det gir et faglig bidrag til oppgaveløsningen.

Storgruppemøtene
Samlingene skal primært konsentreres om variasjonsoppgaver som utdyper og utvikler den kunnskap og forståelse som er ervervet gjennom skrivning av arbeidsoppgavene. Det forutsettes aktiv deltakelse fra studentenes side.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse."

2. For alle skriftlige arbeider som skal regnes med i obligatoriske arbeidskrav, skal hele oppgaven besvares og besvarelsen må fylle de kvalitative og kvantitative minstekravene som er fastsatt i «Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap».

Ordgrensen for arbeidsgruppeoppgaver er 1500 ord inkludert fotnoter og sluttnoter. Grensen er absolutt.

3. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset. Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet.

4. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.

5. Kursgodkjenning foreldes ikke. 

Vurderingsformer

Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.

Etter kurset avlegges 6 timers digital skoleeksamen med absolutt ordgrense på 4 000 ord. En lavere, anbefalt ordgrense vil bli gjort kjent i tilknytning til hver eksamen.

Informasjon om digital eksamen finner du her: http://www.uib.no/utdanning/86719/digital-eksamen#.

Eksamensspråk

Oppgaven: Norsk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk 

Hjelpemiddel til eksamen

Digitale hjelpemidler:

Informasjon om tillatte digitale hjelpemidler finnes under § 3-5 a) i fakultetets utfyllende regler.

I tillegg er følgende tillatt på denne eksamen:

• Forskrifter
• Avgjørelser fra
  • tingrettene
  • lagmannsrettene
  • Høyesterettsavgjørelser

Karakterskala

A til E for bestått og F for ikke bestått.

Emneevaluering

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet.