Rettskjelde- og metodelære

Emnet ble undervist siste gang studieåret 2022/2023.

Rettskilde- og metodelæren tar sikte på å gi studentene en forståelse for hvordan jurister tar standpunkt til rettsspørsmål - hva de bygger på, og hvordan de argumenterer. Faget er generelt og knytter seg til alle de øvrige juridiske fagene ved at tema for rettskilde- og metodelæren er hvilke kilder, hensyn og avveininger som er relevante for rettslige standpunkt, og de krav som stilles til riktige juridiske resonnementer om innholdet og anvendelsen av rettsregler.

Gjennom studier av de øvrige juridiske fagene vil studentene ha tilegnet seg en praktisk beherskelse av rettskilde- og metodelæren på de ulike fagområder. Formålet med faget her er å rendyrke fokuseringen på rettskilde- og metodespørsmålene, og gi en bedre forståelse av karakteren av og grunnlaget for rettsanvendelsen mer generelt. Faget fokuserer også på likhetstrekk og variasjoner i rettskildebruken mellom ulike rettsområder.

Rettskilde- og metodelæren får derfor et mer abstrakt preg enn de fleste andre juridiske fag idet man her studerer normene bak identifiseringen, tolkingen og anvendelsen av de mer konkrete rettsreglene. En slik mer prinsipiell forståelse av disse normene er nødvendig for at juristen skal kunne forstå karakteren av sin egen virksomhet og være i stand til å resonnere selvstendig og kritisk i forhold til andre jurister. Rettskilde- og metodelæren er derfor en viktig del av den modningsprosess juristutdanningen tar sikte på.

Økt metodisk bevissthet og problematisering vil gradvis kunne bringe studentene i retning av bevissthet knyttet til rettsvitenskap og vitenskapelige idealer. I begynnelsen av studiet kan det være lett å tenke seg at svaret på juridiske spørsmål er noe som en kan hente ut av de ulike rettskildefaktorene, uten at en selv foretar individuelle valg og vurderinger i rettsanvendelsesprosessen. Etter hvert som en blir klar over sin egen vurderende rolle i rettsanvendelsesprosessen, blir det imidlertid naturlig å problematisere hvilke rammer og føringer som skal gjelde for de vurderingene som en foretar, for at vurderingene skal være forsvarlige, og ha tilstrekkelig rettslig legitimitet. Kurset i metode- og rettskildelære tar sikte på å ansvarliggjøre den enkelte student på dette punktet, og vise hvordan en kan nærme seg retten og rettsanvendelsen med en vitenskapelig tilnærming.

En vitenskapelig tilnærming til rettslige normer, rettslige verdier og rettssystemet, innebærer en mest mulig overordnet, prinsipiell, dyptgripende og fyllestgjørende analyse av den juridiske virkeligheten. De vitenskapelige idealene krever selvstendighet, grundighet, helhet, balanse, etterprøvbarhet og kritisk holdning av den som utfører analytisk virksomhet. Slike idealer tillater ikke at usikkerhet knyttet til vurderinger løses gjennom intuisjon og underliggende verdiorienteringer og tenkemåter, men krever at valg og vurderinger synliggjøres, problematiseres og baserer seg på en etterprøvbar analyse som er mest mulig grundig og helhetlig.

Å ha tilstrekkelig bevissthet og ansvarsfølelse i relasjon til ens egne individuelle vurderinger og valg i rettslig sammenheng, er også et etisk krav til den enkelte rettsanvender. Når en er tildelt ansvaret for å avgjøre rettslige spørsmål som direkte og indirekte er av stor betydning for enkeltindivider, bedrifter, offentlig virksomhet eller samfunnet mer generelt, må den juridiske analysen ha en kvalitet som står i forhold til dette ansvaret. Det kan selvsagt ikke stilles samme krav til den som avgjør en konkret rettstvist i domstolene under tidspress, som til rettsforskeren som analyserer et rettsområde eller en rettslig problemstilling over lang tid, men flere av grunnelementene bør være de samme når det gjelder bevisst- og ansvarliggjøring i relasjon til egne valg og vurderinger. Dermed er det all grunn til å være seg bevisst alvoret i standpunktet, og behovet for optimalisering av argumentasjonen, også i praktisk rettsanvendelse

Etter at kurset er gjennomført forventes studenten å ha følgende læringsutbytte når det gjelder kunnskap:

• ha forståelse for forholdet mellom rettskildefaktorer og rettsregel. Studenten skal vise evne til å skille mellom de ulike rettskildefaktorenes rolle i rettsanvendelsesprosessen, herunder hvordan rettskildefaktorene fungerer som primært rettsgrunnlag og tolkingsbidrag i prosessen.
• ha forståelse for hvordan rettskildeprinsippene styrer rettsanvendelsesprosessen, hvordan det likevel blir nødvendig med individuelle valg og vurderinger fra den enkelte rettsanvenderens side i prosessen, og hvordan disse valgene gjør det nødvendig med ansvarsfølelse og etisk bevissthet både i forhold til rettssystemet og i forhold til samfunnet.
• ha forståelse for lovteksten som grunnlag for å løse rettsspørsmål, og for tolking av lovtekst med tolkingsbidrag fra andre rettskildefaktorer, særlig forarbeider og rettspraksis.
• ha forståelse for regeldanning på områder uten lov, basert på analogisk eller antitetiske slutninger, alminnelige rettsgrunnsetninger eller ulike former for praksis.
• ha forståelse for forholdet mellom nasjonal og internasjonal rett i et metodisk perspektiv, med vekt på hvordan internasjonalt rettsstoff tolkes for å komme frem til innholdet i den internasjonale regelen, og hvordan internasjonale krav til norsk rett kombineres med anvendelsen av nasjonale rettskildenormer.
• ha forståelse for hva en vitenskapelig tilnærming til rettsanvendelsesprosessen innebærer, inkludert identifisering og avklaring av spenninger mellom grunnleggende verdier i rettssystemet, og utforming av argumentasjon med tanke på å bevare et fornufts- og verdikoherent rettssystem.
• ha forståelse for utviklingstrekk i rettskilde- og metodelæren, både historisk og i samtiden.

Etter at kurset er gjennomført, forventes studenten å ha følgende læringsutbytte når det gjelder ferdigheter:

• kunne gjennomføre en analyse av et rettsspørsmål, praktisk eller teoretisk, på en måte som er i samsvar med grunnleggende juridisk metode, og som samtidig representerer en problemformulering og argumentasjon som er tilpasset det konkrete rettsområdet og typetilfellet. Studenten skal kunne klarlegge og balansere mot hverandre sentrale grunnleggende verdier i rettssystemet og samfunnet på en så bevisst og grundig måte at det i størst mulig grad sikrer den indre koherensen i rettssystemet, og samtidig gir et godt resultat i konkrete tilfeller.
• kunne overføre den analytiske tilnærmingen som er nevnt i foregående punkt, fra kjente til ukjente rettsområder, både nasjonalt og internasjonalt, for på den måten å være mest mulig tilpasset stadig mer komplekse og varierte juridiske problemstillinger i samfunnet.
• kunne foreta juridiske analyser med bevissthet og ansvarsfølelse i relasjon til hvordan egne individuelle valg og vurderinger er av betydning for innholdet i argumentasjonen og standpunktet, og hvordan dette innebærer et etisk ansvar.
• kunne delta i diskusjoner på et høyt teoretisk nivå i det juridiske miljøet, med tanke på problematisering av grunnleggende verdier og sammenhenger på ulike rettsområder, og med tanke på å utvikle en dypere forståelse av metodiske problemstillinger.
• kunne bruke forståelsen og problematiseringen av grunnleggende rettslige verdier og sammenhenger i rettssystemet som er oppnådd på kurset, til å gi substansielle bidrag til samfunnsdebatten knyttet til rettslige spørsmål og samfunnsspørsmål.

Etter at kurset er gjennomført, forventes studenten å ha følgende læringsutbytte når det gjelder generell kompetanse:

• ha høy grad av analytisk evne, med evne til å se hvordan det endelige sluttresultatet av en analyse er sammensatt av personlig pregede valg, et større fellesskaps oppfatninger, og mer objektivt pregede elementer i det systemet som en befinner seg innenfor.
• ha høy grad av etisk bevissthet knyttet til egne valg, vurderinger og handlinger.

Det juridiske fakultet, Bergen