Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Rettshistorie og komparativ rett

  • Studiepoeng10
  • UndervisingssemesterVår
  • EmnekodeJUS134
  • Talet på semester1
  • Språk

    Deler av undervisningen, litteraturen og de obligatoriske arbeidskravene er på engelsk.

  • Ressursar

Hovedinnhold

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

BA-nivå

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

Det juridiske fakultet, Bergen

Mål og innhald

JUS134 er et perspektivfag. Formålet er å gi studenten en dypere forståelse av gjeldende rett samt etablert juridisk metode i dag ved å sammenligne dagens norske rettskultur med tidligere tilstander og andre rettskulturer. Både rettshistorie og rettskomparasjon vil bidra til at studenten vil kunne bedre forstå, evaluere og diskutere norsk rett i et større europeisk og globalt perspektiv.

Deler av undervisningen, litteraturen og de obligatoriske arbeidskravene samt en deloppgave under eksamen er på engelsk, og JUS134 bidrar med dette til at studenten i løpet av jusstudiet tilegner seg generell kompetanse i juridisk engelsk.

I arbeidet med de obligatoriske arbeidsoppgavene og hjemmeeksamen vil studentene lære seg å skrive lengre juridiske tekster i ulike akademiske sjangre (artikkel, essay, utredning, betenkning o.l.), og i tillegg hvilke krav som stilles til henvisninger til rettskilder og litteratur i fotnoter og registre i rettsvitenskapelige tekster.

Gjennom aktivt arbeid med primær- og sekundærkilder vil studentene bruke rettshistoriske og rettskomparative metoder til å utvikle et kildekritisk perspektiv og evnen til å identifisere, evaluere og analysere argumenter produsert utenfor Norge som er relevante i dagens norske rettskultur og samfunnsdebatt.

Videre skal studentene jobbe med komplekse problemstillinger i grupper, slik at deres evne til å presentere og diskutere muntlig i store og små grupper styrkes.

Formålet med JUS134 Rettshistorie og komparativ rett er å

(I) å forklare og analysere, diskutere hvordan en rettskultur er sammensatt av de rettskulturelle faktorene konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsidealer, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering.

(II) sammenligne, forklare, analysere og diskutere karakteren av disse rettskulturelle faktorene særlig i den norske, engelske, franske og tyske rettskulturen, men også andre rettskulturer.

(III) sammenligne, forklare, analysere og diskutere både historiske og nå pågående endringer i disse rettskulturelle faktorene, og relatere disse endringene til rettens ulike nivåer.

(IV) oppnå forståelse for rettskulturelle særtrekk og opphav av disse samt evne til å unngå rettskulturelle betingede misforståelser eller kommunikasjonssvikt.

Læringsutbyte

 Kunnskap

I JUS134 Rettshistorie og komparativ rett skal studenten (1) få kunnskap om hva en rettskultur er, og hvordan formes og omdannes gjennom møter med rettskulturelt gods fra andre rettskulturer. Det vil være et spesielt fokus på de seks rettskulturelle elementene konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering. Deretter skal studenten (2) få kunnskap om det historiske grunnlaget for den norske rettskulturen gjennom å studere norsk rettshistorie i et europeisk perspektiv. Igjen vil de seks rettskulturelle elementene stå i sentrum. Deretter skal studenten (3) få kunnskap om den norske, engelske, franske og tyske rettskulturen med særlig fokus på de seks rettskulturelle elementene.

Kunnskapen om konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsidealer, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering skal studenten tilegne seg gjennom følgende spesifikke tema i pensumlitteraturen:

(1) Rettskultur

o Rett som kultur

o Danning av, og møtet mellom rettskulturer

o Rettskultur og resepsjon av rett, og særlig funksjonen til det rettskulturelle filteret fra Eirik Holmøyvik

o En rettskulturs ulike nivåer etter modellene fra Kaarlo Tuori og Jørn Øyrehagen Sunde

o Rettskulturell endring, og kommunikasjonsteknologiens rolle i slike endringsprosesser

o Historiske endringer i den nordiske rettskulturen

o Rettskulturell og de transnasjonale rettsordenene, representert ved EMD og EU-domstolen

(2) Den norske rettskulturens historie i et europeisk perspektiv

o Normskaping gjennom rettspraksis, og fremveksten av rikslovgivning i Europa og Norge i høymiddelalderen.

o Rettsstudiet på europeiske universiteter fra 1100-tallet, og hvordan dette påvirket den norske rettskulturen i høymiddelalderen, særlig når det gjelder metodetenkning.

o Hva romerretten, kanonisk rett og naturrett har hatt å si for utviklingen av en felleseuropeisk rettskultur (ius commune).

o Rettskildelærer og rettferdighetsidealer i norsk og europeisk middelalder og endring i disse.

o Den rasjonalistiske naturretten i europeisk og dansk-norsk rettshistorie, og særlig i det dansk-norske juridiske embetsstudiet av 1736.

o Naturrettsbaserte rettskildelærer og universalismen på 1700-tallet, sedvanebaserte nasjonale rettskildelærer på 1800-tallet, samt utviklingen av nordisk og norsk rettsrealisme.

o Den deduktive metoden og hva denne fikk å si for rettspraksis fra 1700-tallet av, for europeisk lovgivning fra 1800-tallet, og for fremveksten av forutberegnelighet som et rettferdighetsideal.

o Det internasjonale inspirasjonsgrunnlaget for endringer av den norske rettskulturen etter middelalderen.

o Internasjonale impulser fra naturretten og ius commune etter reformasjonen.

o Internasjonalisering og nasjonalstatens fremvekst, særlig om den norske Grunnlovens opphav og funksjon på 1800- og 1900-tallet.

o Nordisk lovsamarbeid på 1800- og 1900-tallet.

o Internasjonalisering og globalisering av norsk rett etter 1990 og påvirkning på den norske rettskulturen.

(3) Komparativ rett: den norske, engelske, franske og tyske rettskulturen

o Er kjent med utfordringen og metoden til gjennomføring av rettskomparative analyser.

o Kunnskap om de syv trinnene som utgjør COMPASS-modellen og diskutere fordeler og ulemper av ulike metodiske perspektiver innenfor faget komparativ rett.

o Karakteristika ved og skillet mellom common law- og civil law-tradisjonene, fordeler og ulemper med slike klassifikasjoner.

o Faktorer som gjør at noen rettskulturer står frem som hybrid-systemer (på engelsk mixed legal systems), og hvorfor denne betegnelsen kan være misvisende.

o Den norske rettskulturen, og særlig samspillet mellom lovgivning og domstoler.

o Den engelske rettskulturen, og særlig praksis sin rolle i den.

o Den tyske rettskulturen, og særlig rettsvitenskapens rolle i den.

o Den franske rettskulturen, og særlig den synlogiske metoden.

o De utfordringer EU/EØS-retten og De europeiske menneskerettighetene medfører for norsk, engelsk, fransk og tysk rettskultur.

Ferdigheter

Studenten skal gjennom JUS134 Rettshistorie og komparativ rett opparbeide seg evner til å bruke kunnskapen slik at de, både på norsk og engelsk, kan

o Gjennomføre en metodisk forsvarlig rettskomparativ analyse.

o Forklare og diskutere sammenheng mellom formål og metodisk tilnærming innenfor rettskomparativ forskning.

o Forklare og diskutere hvordan en rettskultur er sammensatt av de rettskulturelle faktorene konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering.

o Sammenligne, forklare, analysere og diskutere karakteren av disse rettskulturelle faktorene i den norske, engelske, franske og tyske rettskulturen.

o Forklare og diskutere både historiske og pågående endringer i disse rettskulturelle faktorene, og relatere disse endringene til rettens ulike nivåer.

o Bruke rettshistoriske og rettskomparative analyser ved utredning av konkrete problemstillinger innenfor norsk rett.

o Selvstendig utvikle rettskomparative og retthistoriske problemstillinger, underproblemstillinger, en tilsvarende metode og forskningsdesign for rettsvitenskapelige studier.

Generell kompetanse

Formålet med JUS134 Rettshistorie og komparativ rett er å sette studenten i stand til å fremstille og anvende gjeldende rett i en periode med rettslig internasjonalisering. Rettskulturell innsikt og forståelse, tuftet på rettshistorisk og komparativ kunnskap, er sentrale forståelsesredskaper når man anvender og analyserer 1) norsk rett produsert innenfor norske jurisdiksjonsgrenser, 2) norsk rett produsert innenfor norske jurisdiksjonsgrenser, men med utgangspunkt i rettskilder produsert utenfor, og 3) norsk rett produsert utenfor norske jurisdiksjonsgrenser.

Emnets karakter innebærer at deler av undervisningen, litteraturen og de obligatoriske arbeidskravene er på engelsk. Studentene blir kjent med engelskspråklige kilder og terminologi, og blir i stand til å argumentere og formidle på engelsk innenfor feltet. Emnet bidrar til å gi studenten grunnleggende kompetanse i akademisk skriving på norsk og på engelsk, og én av arbeidsoppgavene kan kun besvares på engelsk.

I tillegg sikter emnet på å formidle grunnleggende kunnskap om historiske og kulturelle sammenhenger som gjør det mulig for studenten å ta reflekterte standpunkt i debatten om utfordringer ved internasjonaliseringen og konsekvenser for den norske rettskulturen, samt for en nordisk og europeisk rettstradisjon.

Krav til forkunnskapar

Emner på tidligere studieår, se likevel Utfyllende regler for studier ved det juridiske fakultet § 2-5 nr. 1 andre punktum

Tilrådde forkunnskapar

Alle tidligere emner i studiet

Studiepoengsreduksjon

Ingen overlapp med emner ved Det juridiske fakultet, bort sett fra valgfaget JUS 290-2-A Comparing Legal Cultures in Europe.

Krav til studierett

MAJUR

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, storgrupper og selvstudium.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

 1. Oppgaveskriving, kommentering og gruppemøte er obligatorisk. Én av oppgavene kan bare leveres på engelsk. Utregningen av deltakelse blir gjort som fastsatt i «Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse». De forberedende notatene til storgruppesamlinger er også obligatorisk, men inngår ikke i beregningen av om en student har levert en tilstrekkelig mengde skriftlige arbeider til å få kurset godkjent.

2. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke tas om igjen før ved neste kurs.

3. Kursgodkjenning foreldes ikke.

Om arbeidsgruppeoppgaver og kommentering

Hver student skal i løpet av kurset levere tre obligatoriske arbeidsgruppeoppgaver til godkjenning, hvorav én kun kan besvares på engelsk. Følgende krav må være innfridd for at oppgavene skal godkjennes:

o Oppgaven må være på minst 700 ord, og veiledende øvre grense er 1750 ord.

o Oppgaven skal være et svar på spørsmålet i den grad at oppgaven ville ha kvalifisert til bestått eksamen.

o Oppgaven skal være en ferdig tekst, og ikke en samling stikkord eller ufullstendige setninger.

Hver student skal i løpet av kurset kommentere 2 x 3 arbeidsgruppeoppgaver skrevet av medstudenter i arbeidsgruppen. De samlede kommentarene til hver av de seks oppgavene skal inneholde minst fire substansielle kommentarer. Med «substansiell kommentar» menes kommentarer som drøfter innhold og/eller fremstilling med fullstendige setninger, og som er egnet til å gi veiledning. Dette er krav som må være innfridd for at kommenteringen skal godkjennes

Forberedelse til storgrupper: notat (disposisjon)

o Før hver storgruppesamling skal hver student forberede en skriftlig disposisjon av oppgaven på i form av et notat på maks 350 ord, som skal leveres i Mitt UiB.

o Notatet skal kunne danne grunnlag for, men ikke erstatte, et skriftlig oppgavesvar.

o Notatet skal inneholde en grov struktur og rekkefølge av de mest relevante vurderingstemaene for oppgavesvaret.

o Oppmøtet i storgruppen blir bare godkjent hvis notatet er levert og hvis studenten har bekreftet med signatur at den er levert i tide.

o Notatet inngår ikke i beregningen av om en student har levert et tilstrekkelig antall skriftlige arbeider til å få kurset godkjent.

o Notat til siste storgruppesamling leveres som gruppearbeid. Det blir rundt ti studenter i hver gruppe, og ordgrensen er denne gangen på 3500 ord.

Dersom storgruppeleder er i tvil om kravene til arbeidsgruppeoppgave eller kommentarer er oppfylt, sender hen materialet til den emneansvarlige som bestemmer utfallet. Studieårsansvarlig informerer den aktuelle studenten om utfallet, og skriftlig vedtak sendes studenten via e-post eller i digital postkasse.

Vurderingsformer

Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.

Etter kurset blir det avlagt en hjemmeeksamen. Oppgavene skal leveres elektronisk via Inspera. Ordgrensen er satt til 4000 ord, eksklusive fotnoter, litteraturliste og andre registre. Minst en deloppgave skal besvares på engelsk.

Eksamensspråk:

Oppgaven: Norsk/Engelsk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

Karakterskala

A til E for bestått og F for ikke bestått.

Vurderingssemester

Vår

Litteraturliste

Litteraturlisten vil være klar innen 1. juni for høstsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.

Litteraturen som dekker den rettskulturelle og komparative delen av faget er på engelsk. Dette fordi temaene er transnasjonale, og det er dermed naturlig at de blir formidlet på et språk brukes på tvers av landegrenser. Det gjør det også lettere å bruke kunnskapen på en internasjonal arena senere i virket som jurist. Samtidig vil dette bidra til at studenten har tilstrekkelig tilgang til relevant engelskspråklig og rettskomparativ terminologi.

Emneevaluering

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet.

Programansvarleg

Studieutvalget ved det juridiske fakultet.

Emneansvarleg

Professor Sören Koch.

Administrativt ansvarleg

Det juridiske fakultet, studieadministrasjonen.

Eksamensinformasjon

  • Vurderingsordning: Hjemmeeksamen

    Oppgave utleveres
    15.06.2021, 08:00
    Innleveringsfrist
    18.06.2021, 14:30
    Trekkfrist
    01.06.2021
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen