Hjem
Utdanning
Laveregradsemne

Rettshistorie og komparativ rett

  • Studiepoeng10
  • UndervisingssemesterVår
  • EmnekodeJUS134
  • Talet på semester1
  • Språk

    Deler av undervisningen, litteraturen og de obligatoriske arbeidskravene er på engelsk.

  • Ressursar

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

Det juridiske fakultet, Bergen

Mål og innhald

JUS 134 er et perspektivfag. Formålet er å gi studenten en dypere forståelse av gjeldende rett samt etablert juridisk metode i dag, ved å sammenligne dagens norske rettskultur med tidligere tilstander og andre rettskulturer. Både rettshistorie og rettskomparasjon vil bidra til at studenten vil kunne bedre forstå, evaluere og diskutere norsk rett i et større europeisk perspektiv.

Deler av undervisningen, litteraturen og de obligatoriske arbeidskravene er på engelsk, og JUS134 bidrar med dette til at studenten i løpet av jusstudiet tilegner seg generell kompetanse i juridisk engelsk.

Videre vil studentene i arbeidet med en hjemmeeksamen tilegne seg ferdigheter i skriving av lengre juridiske tekster i et artikkelformat, herunder hvilke krav som stilles til rettskilder og litteratur i fotnoter og registre i rettsvitenskapelige tekster.

Formålet med JUS134 Rettshistorie og komparativ rett er, å

(I) bli i stand til å forklare og analysere, diskutere hvordan en rettskultur er sammensatt av de rettskulturelle faktorene konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsidealer, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering. 

(II) sammenligne, forklare, analysere og diskutere karakteren av disse rettskulturelle faktorene særlig i den norske, finske, engelske og tyske rettskulturen, men også andre rettskulturer.

(III) å kunne sammenligne, forklare, analysere og diskutere både historiske og nå pågående endringer i disse rettskulturelle faktorene, og relatere disse endringene til rettens ulike nivåer.

(IV) oppnå forståelse for rettskulturelle særtrekk og opphav av disse samt evne til å unngå rettskulturelle betingede misforståelser eller kommunikasjonssvikt.

Læringsutbyte

 Kunnskap:

JUS134 Rettshistorie og komparativ rett skal studenten (1) få kunnskap om hva en rettskultur er, og hvordan den blir formet og omdannet gjennom møter med rettskulturelt gods fra andre rettskulturer. Det vil være et spesielt fokus på de 6 rettskulturelle strukturene konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering. Deretter skal studenten (2) få kunnskap om det historiske grunnlaget for den norske rettskulturen gjennom å studere norsk rettshistorie i et europeisk perspektiv. Igjen vil de 6 rettskulturelle strukturene stå i sentrum. Deretter skal studenten (3) få kunnskap om den norske, finske, engelske og tyske rettskulturen når det særlig gjelder de 6 rettskulturelle strukturene.

Den kunnskapen om konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsidealer, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering skal studenten tilegne seg gjennom følgende spesifikke tema omhandlet i pensumlitteraturen:

(1) Rettskultur

  • Rett som kultur
    • Danning av, og møtet mellom rettskulturer
    • Rettskultur og resepsjon av rett, og særlig funksjonen til det rettskulturelle filteret
    • En rettskulturs ulike nivåer etter modellene fra Kaarlo Tuori og Jørn Øyrehagen Sunde
    • Rettskulturell endring, og kommunikasjonsteknologiens rolle i slike endringsprosesser
    • Den nordiske rettskulturen
    • Rettskulturell og de transnasjonale rettsordenene, representert ved EMD og EU-domstolen

(2) Den norske rettskulturens historie i et europeisk perspektiv

  • Normskaping gjennom rettspraksis, og fremveksten av rikslovgivning i Europa og Norge i høymiddelalderen.
  • Rettsstudiet på europeiske universitet fra 1100-tallet, og hvordan dette påvirket den norske rettskulturen i høymiddelalderen, særlig når det gjelder metodetenkning.
  • Hva romerretten, kanonisk rett og naturrett har hatt å si for utviklingen av en felleseuropeisk rettskultur(ius commune).
  • Rettskildelærer og rettferdighetsidealer i norsk og europeisk middelalder.
  • Den rasjonalistiske naturretten i europeisk og dansknorsk rettshistorie, og særlig i det dansknorske juridiske embetsstudiet av 1736.
  • Naturrettsbaserte rettskildelærer og universalismen på 1700-tallet, og sedvanebaserte nasjonale rettskildelærer på 1800-tallet, samt utviklingen av den særlige norske rettsrealismen.
  • Den deduktive metoden og det denne fikk å si for rettspraksis fra 1700-tallet av, for europeisk lovgivning fra 1800-tallet, og for fremveksten avforutberegnelighet som et rettferdighetsideal
  • Det internasjonale inspirasjonsgrunnlaget for endringer av den norske rettskulturen etter middelalderen.

(3) Komparativ rett: den norske, finske, engelske og tyske rettskulturen

  • Karakteristika ved og skillet mellom common law- og civil law-tradisjonene.
  • Faktorer som gjør at noen rettskulturer står frem som hybrid-systemer (på engelsk mixed legal systems), og hvorfor denne betegnelsen kan være misvisende.
  • Den norske rettskulturen, og særlig samspillet mellom lovgivning og domstoler.
  • Den finske rettskulturen, som representant for en nordisk rettstradisjon
  • Den engelske rettskulturen, og særlig praksis sin rolle i den.
  • Den tyske rettskulturen, og særlig rettsvitenskapens rolle i den.
  • De utfordringer EU/EØS-retten og De europeiske menneskerettighetene medfører for norsk, finsk, engelsk og tysk rettskultur.

Ferdigheter:

Studenten skal gjennom JUS134 Rettshistorie og komparativ rett opparbeide seg evner til å bruke kunnskapen slik at de, både på norsk og på engelsk, kan

  1. forklare og diskutere hvordan en rettskultur er sammensatt av de rettskulturelle faktorene konfliktløsning, normproduksjon, rettferdighetsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering.
  2. sammenligne, forklare, analysere og diskutere karakteren av disse rettskulturelle faktorene i den norske, finske, engelske og tyske rettskulturen.
  3. forklare og diskutere både historiske og nå pågående endringer i disse rettskulturelle faktorene, og relatere disse endringene til rettens ulike nivåer.

Generell kompetanse:

Formålet med JUS134 Rettshistorie og komparativ rett er å sette studenten i stand til å fremstille og anvende gjeldende rett i en periode med rettslig internasjonalisering. Rettskulturell innsikt, tuftet på rettshistorisk og komparativ kunnskap, er sentrale forståelsesredskaper når man behandler i) norsk rett produsert innenfor norske jurisdiksjonsgrenser, ii) norsk rett produsert innenfor norske jurisdiksjonsgrenser, men med utgangspunkt i rettskilder produsert utenfor, og iii) norsk rett produsert utenfor norske jurisdiksjonsgrenser.

Emnets innhold innebærer at deler av undervisningen, litteraturen og de obligatoriske arbeidskravene er på engelsk. Studenten blir kjent med engelskspråklige kilder og terminologi, og settes i stand til å argumentere og formidle på engelsk innenfor feltet. Emnet bidrar til å gi studenten grunnleggende kompetanse i akademisk skriving på norsk og på engelsk.

I tillegg sikter emnet mot å formidle en grunnleggende kunnskap om historiske og kulturelle sammenhenger som gjør det mulig for studenten å ta reflekterte standpunkt i debatten om utfordringer ved internasjonaliseringen og konsekvenser for den norske rettskulturen, samt for en nordisk og europeisk rettstradisjon.

Krav til studierett

MAJUR

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Forelesninger, storgrupper, arbeidsgrupper og selvstudium.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

 1. Gruppemøte, oppgaveskriving (hvorav én arbeidsgruppeoppgave på engelsk) og kommentering (på enten norsk eller engelsk) er obligatorisk. Utregningen av deltakelse blir gjort som fastsatt i ¿Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse¿.

2. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke tas om igjen før ved neste kurs.

3. Kursgodkjenning foreldes ikke.

 
Hver student skal i løpet av JUS134 Rettshistorie og komparativ rett levere 3 obligatoriske arbeidsgruppeoppgaver til godkjenning, hvorav en engelsk. Følgende krav må være innfridd for at oppgavene skal godkjennes:

  • Oppgaven må være på minst 700 ord, veiledende øvre grense er 1750 ord.
  • Oppgaven skal være et svar på spørsmålet i den grad at oppgaven ville ha vært kvalifisert til ståkarakter på eksamen.
  • Oppgaven skal være en ferdig tekst, og ikke en samling stikkord eller ufullstendige setninger.


Hver student skal i løpet av JUS134: Rettshistorie og komparativ rett kommentere 2 x 3 arbeidsgruppeoppgaver skrevet av andre medlemmer av arbeidsgruppen. Følgende krav må være innfridd for at kommenteringen skal godkjennes:

  • De samlede kommentarene til hver av de 6 oppgavene skal inneholde minst 4 substansielle kommentarer. Med en substansiell kommentar blir det forstått kommentarer som drøfter innhold og/eller fremstilling med fullstendige setninger, og som er egnet til å gi veiledning.

Hver student skal forberede en skriftlig disposisjon av oppgaven til hver storgruppesamling, med omfang på inntil 350 ord. Disposisjonen skal kunne danne grunnlaget for ¿ men ikke erstatte ¿ et skriftlig svar på oppgaven og bør inneholde en grov struktur og rekkefølge av de mest relevante vurderingstemaene for oppgavesvaret. Disposisjonen skal leveres i MittUiB. Oppmøtet i storgruppa blir godkjent bare der notatet er levert; studenten bekreftet med sin signatur at notatet er levert i tide. Notatet inngår ikke i beregningen av om en student har levert en tilstrekkelig mengde skriftlige arbeider til å få kurset godkjent.

Dersom storgruppeleder er i tvil om kravene til arbeidsgruppeoppgave eller kommentarer er oppfylt, skal vedkommende oversende materialet til den fagansvarlige som skal treffe skriftlig begrunnet vedtak. Den aktuelle student vil deretter bli kontaktet av den administrativt ansvarlige for 3. studieåret, som opplyser om vedtaket. Det skriftlige vedtaket skal deretter gjøres tilgjengelig for studenten ved personlig overlevering, som vedlegg til skjermbrev, eller ved postsending.

Vurderingsformer

Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.

Etter kurset blir det avlagt en hjemmeeksamen. Oppgavene skal leveres elektronisk via Inspera. Ordgrensen er satt til 4000 ord, eksklusive fotnoter, litteraturliste og andre registre.

Eksamensspråk:

Oppgaven: Norsk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

Karakterskala

A til E for bestått og F for ikke bestått.

Litteraturliste

Litteraturen som dekker den rettskulturelle og komparative delen av faget, er på engelsk. Dette fordi tema er transnasjonalt, og det er dermed naturlig at det blir formidlet på et språk som blir brukt på tvers av landegrenser. Det gjør det også lettere å bruke kunnskapen på en internasjonal arena senere i virket som jurist. Samtidig vil dette bidra til at studenten har tilstrekkelig tilgang til relevant engelskspråklig og rettskomparativ terminologi.

Emneevaluering

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet.

Kontakt

Kontaktinformasjon

Emneansvarlig: Professor Søren Koch.

Administrativt ansvarlig: 3.studiear@jurfa.uib.no

Eksamensinformasjon