Rettsstat og menneskerettar

Studiepoeng, omfang

15 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

BA-nivå

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningssemester

Undervisningen starter i slutten av høstsemesteret, hovedtyngden av kurset går i vårsemesteret.

Undervisningsstad

Det juridiske fakultet, Bergen

Mål og innhald

Faget rettsstat og menneskerettigheter angår de grunnleggende krav individet kan stille til myndighetene. I Norge har dette vernet nedfelt seg i Grunnloven og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) er i dag av særlig betydning. Kravene innebærer både begrensninger på myndighetsutøvelsen, typisk at det må foreligge lovhjemmel for inngrep, for eksempel i ytringsfriheten (Grunnlovens § 100 og EMK artikkel 10), og at inngrepet ikke må være uforholdsmessig. Skal den enkeltes rettigheter sikres effektivt, kan dessuten visse positive tiltak fra statens side være påkrevd: Adgang til domstolene i visse sivile saker (EMK artikkel 6) kan tilsi at den ubemidlede må tilstås fri rettshjelp. Det er i første omgang nasjonale domstolers ansvar å påse at all myndighetsutøvelse skjer i samsvar med disse prinsipper. Men svikter det her, kan den svikten rammer bringe saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol som avgjør om staten har krenket menneskerettighetene.

Læringsutbyte

Etter endt kurs skal studentene kunne redegjøre for utvikling og innholdet av menneskerettighetsbegrepet, og det nasjonale og internasjonale vernet.

Studentene skal også kunne redegjøre for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og til forskjellige konvensjonsbaserte systemer for tilsyn med statens respekt for menneskerettighetsforpliktelsene.

Studentene skal ha tilegnet seg gode kunnskaper og dyp forståelse av, og slik kunne løse eller utrede juridiske problem med utgangspunkt i

• prinsippene for tokning av grunnlovs- og konvensjonsbestemmelsene
• prinsippene for stillingen av disse ulike regelsettene i norsk rett
• prinsippene for statens plikt til å sikre menneskerettighetene
• hjemmelskrav og domstolskontroll ved inngrep i menneskerettighetene
• nødrett og derogasjon
• følgende sivile og politiske rettigheter slik de er nedfelt i Grunnloven og/eller EMK:
  • retten til liv
  • vern mot tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling
  • den personlige frihet
  • diskrimineringsforbud
  • hovedprinsippene for rettferdig rettergang og dom i straffesaker og sivile saker
  • forbudet mot tilbakevirkende lover
  • vern om privat- og familieliv
  • religionsfrihet
  • ytringsfriheten
  • retten til forsamling, forening og politisk deltakelse
  • eiendomsretten

Krav til forkunnskapar

Emner på tidligere studieår, se likevel Utfyllende regler for studier ved det juridiske fakultet § 2-5 nr. 1 andre punktum

Tilrådde forkunnskapar

Alle tidligere emner i studiet

Studiepoengsreduksjon

Ingen overlapp med emner ved Det juridiske fakultet

Krav til studierett

MAJUR

Arbeids- og undervisningsformer

Kurset strekker seg over ca. 10 uker (ekskl. juleferie.) Kurset inneholder fem obligatoriske arbeidsoppgaver, en obligatorisk kursoppgave og en avsluttende skoleeksamen.

Forelesninger

Det avholdes 24 forelesningstimer konsentrert om å gi oversikt over faget, vanskelige spørsmål og oppdatering. Kort tid før eksamen avholdes så en to timers eksamensforberedende forelesning.

Gruppeundervisning

Studentene deles i storgrupper á 3 arbeidsgrupper. Tre to-timers storgruppesamlinger avholdes i plenum.

Oppgaveskriving

I forkant av hver storgruppesamling skal studentene arbeide med oppgaver i arbeidsgrupper. Oppgavene skal ha stigende vanskelighetsgrad og emnemessig korrespondere med det som gjennomgås på forelesningene. Hver student må skrive individuelle oppgavesvar og legge disse ut på nettet. Oppgavesvarene skal være relativt korte, men til gjengjeld ha best mulig kvalitet.

Kommentering

Studentene kommenterer hverandres oppgaver på nettet. Et fastsatt program med obligatoriske frister sikrer at oppgaver blir kommentert og at kommentarer blir lest på det pedagogisk optimale tidspunkt. Det tas sikte på at én til to oppgave per arbeidsgruppe per uke vil bli kommentert av en av fakultetets ansatte eller annen kvalifisert jurist.

Storgruppesamlingene

Storgruppesamlingenes primære formål er å generere en forståelsesfremmende diskusjon av de sentrale spørsmålene i faget. Samlingene gjennomføres etter følgende normalopplegg: Storgruppen diskuterer hva som er den beste måte å besvare oppgaven på. Herunder kan det tas utgangspunkt i vellykkede og mindre vellykkede oppgavesvar som er lagt ut på nettet. Storgruppelederen bør i denne forbindelse gi uttrykk for sin oppfatning av hva som er den beste fremgangsmåte for å løse oppgaven. Storgruppeleder skal fortrinnsvis fokusere på de vanskelige punkt og bør legge opp til diskusjon av spørsmål man kan trekke generell lærdom av. Det bør trekkes linjer fra oppgavenes konkrete problemer til mer generell teori slik at forholdet mellom den spesielle rettsanvendelse og de generelle regler blir belyst. Det bør oppfordres til at studentene stiller spørsmål knyttet til oppgavene. Storgruppeleder kan likevel variere samlingene i forhold til normalopplegget. Eksempelvis kan samlingene konsentreres om emner studentene ønsker behandlet, eller det kan tas utgangspunkt i dagsaktuelle spørsmål. Forutsetningen er at variasjonen ivaretar læring i tråd med kursets progresjon.

Storgruppeundervisningen kan organiseres som rollespill.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i "Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse."

2. For alle skriftlige arbeider som skal regnes med i obligatoriske arbeidskrav, skal hele oppgaven besvares og besvarelsen må fylle de kvalitative og kvantitative minstekravene som er fastsatt i «Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap».

Veiledende ordgrense for arbeidsgruppeoppgavene er 1750 ord.

3. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset. Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet.

4. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.

5. Kursgodkjenning foreldes ikke.

Vurderingsformer

Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.

Etter kurset avlegges 6 timers digital skoleeksamen med absolutt ordgrense på 4 000 ord. En lavere, anbefalt ordgrense vil bli gjort kjent i tilknytning til hver eksamen. Informasjon om digital eksamen finner du her: http://www.uib.no/utdanning/86719/digital-eksamen#

Eksamensspråk

Oppgaven: Norsk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

Hjelpemiddel til eksamen

Digitale hjelpemidler

Informasjon om tillatte digitale hjelpemidler finnes under § 3-5 a) i fakultetets utfyllende regler .

I tillegg er følgende tillatt på denne eksamen:

- Forskrifter

- Rettspraksis (Nærmere om rettspraksis kommer innen kursstart).

Analoge hjelpemidler

Analoge hjelpemidler er utfaset fra og med studieåret 2020/21, se SU-sak 61/20.

Karakterskala

A til E for bestått og F for ikke bestått.

Vurderingssemester

Vår

Litteraturliste

Litteraturlisten vil være klar innen 1. juni for høstsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.

Emneevaluering

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet.

Programansvarleg

Studieutvalget ved det juridiske fakultet.

Emneansvarleg

Professor dr. juris Jørgen Aall

Administrativt ansvarleg

Det juridiske fakultet, studieadministrasjonen.