Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Familie- og arverett

Hovedinnhold

Studiepoeng, omfang

9 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

BA - Bachelor

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningssemester

Høst

Undervisningsstad

Universitetet i Bergen

Mål og innhald

Formålet med emnet Familie- og arverett er dels å gi en innføring i utvalgte temaer, dels å utvikle ferdigheter i å anvende juridisk metode. Både familieretten og arveretten er rettsområder som i stor grad er regulert ved formell lov. Den problembaserte læringen vil dermed fortrinnsvis gi praktisk trening i lovtolking ved å bygge på kunnskaper og ferdigheter tilegnet i JUS100 Exfac Innføring i juridisk metode. Samtidig brukes praktisk problemløsning til å gi kunnskaper om enkelte viktige emner.
I familierettsdelen legger vi hovedvekten på økonomiske rettsvirkninger av at et ekteskap består eller har bestått. Det omfatter ektefellers underholdsplikt, eierforhold (herunder råderett), gjeldsansvar og delings- eller skifteoppgjør når ekteskap opphører. I arverettsdelen legger vi hovedvekten på slektningers, ektefellers og samboeres rett til arv etter loven, herunder hvordan arven gjøres opp, og ektefellers og samboeres rett til uskifte.


Både på familie- og arverettens områder kan rettsspørsmål i stor grad reguleres av partene selv gjennom avtaler og testamenter, da mange av lovbestemmelsene kan fravikes. I emnet gir vi derfor også en innføring i lovens regler om å opprette ektepakter og testamenter, og grenser som lovene setter for slike disposisjoner. Emnet vil dermed også tangere temaer som i hovedsak hører under det påfølgende emnet JUS212 Avtalerett.

Læringsutbyte

Kunnskaper
Studenten kan gjøre rede for grunnleggende familie- og arverettslige begreper om ektefellers underholdsplikt, representasjonsrett, formuesordningene felleseie og særeie, ektepakt, likedeling, skjevdeling, vederlagskrav, naturalutlegg, arv etter loven (legalarv), testament, arving, livsarving, samboer, minstearv, pliktdel og uskifte.
Studenten kan fremstille reglene om:

  • ektefellers underholdsplikt
  • ektefellers eierforhold, herunder råderett
  • ektefellers gjeldsansvar
  • avtaler som ektefeller kan inngå om formuesordningen
  • formkrav til ektepakter
  • skifteoppgjør ved oppløsning av ekteskap
  • arv etter loven
  • rett til å sitte i uskifte, herunder råderett
  • formkrav til testamenter
  • minstearv og pliktdel som grenser for testasjonsretten
  • oppgjør av arv

Ferdigheter
Studenten kan:

  • analysere familie- og arverettslige problemstillinger grundig og balansert
  • anvende juridisk metode for å fastlegge innholdet i familie- og arverettslige regler
  • drøfte og ta stilling til konkrete rettslige konflikter ved å identifisere, formulere og systematisere familie- og arverettslige argumenter, skriftlig og muntlig
  • delta i grupper og bidra aktivt til en akademisk diskusjon av familie- og arverettslige problemstillinger; herunder konstruktivt kommentere og evaluere andre studenters analyser, og selv ta imot og gjøre bruk av andres konstruktive kommentarer

Generell kompetanse
Studenten kan:

  • tilegne seg ny kunnskap for å løse nye juridiske problemstillinger, både selvstendig og i gruppe
  • drøfte juridiske spørsmål som må avgjøres på bakgrunn av lovfestede rettsregler,
  • forholde seg konstruktivt til andres innspill til egen tekst
  • formidle juridiske analyser og konklusjoner, herunder presentere og argumentere juridisk for egne vurderinger, både skriftlig og muntlig
  • anvende juridisk metode for å utlede argumenter knyttet til tolking av lovregler.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

JUS100 Exfac Innføring i juridisk metode

Studiepoengsreduksjon

I kombinasjon med JUS112 Arve- og familierett gir emnet ingen nye studiepoeng.

Krav til studierett

MAJUR

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger: 9*2 timer

Arbeidsgrupper: 4*2 timer (Bli kjent-samling kommer i tillegg.)

Storgrupper: 3*2 timer

I tillegg: egenstudier.

Undervisningen består av forelesninger, arbeidsgrupper og storgrupper. Forelesningene vil i første rekke bli brukt til å gi studentene en oversikt og innføring i emnet, samt kunnskaper om de sentrale reglene.

På arbeidsgruppene skal studentene få trening i muntlig diskusjon av juridiske spørsmål i mindre grupper ledet av en viderekommen student. Ved å delta på arbeidsgruppene skal studentene også tilegne seg kunnskaper om familie- og arverettslige regler. Vel så viktig er det likevel at studentene skal levere arbeidsgruppeoppgaver som blir kommentert både av arbeidsgruppeleder og av medstudenter. På den måten vil studentene både få god trening i å skrive egne tekster og de vil lære seg å kommentere tekster skrevet av andre studenter.

På storgruppene vil det være muntlige diskusjoner ledet av en faglærer. De faglige spørsmålene som blir tatt opp her vil gjerne være noe vanskeligere enn de som tas opp på arbeidsgruppene. Ved å delta på storgrupper vil studentene både få trening i å diskutere juss muntlig, de vil få gode kunnskaper i familie- og arverett og de vil få trening i å anvende rettskilder for å løse konkrete rettslige spørsmål.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse.
2. For alle skriftlige arbeider som skal regnes med i obligatoriske arbeidskrav, skal hele oppgaven besvares, og besvarelsen må fylle de kvalitative og kvantitative minstekravene som er fastsatt i «Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap».
3. Ordgrensen for arbeidsgruppeoppgaver er 1000 ord inkludert fotnoter og sluttnoter. Grensen er absolutt.
4. I løpet av kurset skal én bestemt arbeidsgruppeoppgave besvares og leveres inn. Tidsrammen kunngjøres i kurset. Besvarelsen skal være innenfor en på forhånd fastsatt ordgrense. Den kommenteres for alle studentene. Besvarelsen skal senere skrives om og inngå i eksamen.
5. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.
6. Kursgodkjenning foreldes ikke.

Vurderingsformer

Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.


Deleksamen der begge deler må være bestått:

  • kunnskapstest (skriftlig skoleeksamen 2 timer)
  • en arbeidsgruppebesvarelse (se obligatorisk undervisning).

Sensurvedtakene kan påklages hver for seg.


Ved nytt vurderingsforsøk gjentas bare det som ikke er bestått.

Eksamensspråk 

Oppgaven: Norsk 

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk 

Hjelpemiddel til eksamen

Digitale hjelpemidler

Se fakultetets utfyllende regler § 3-5 a. Digitale utgaver av Bokmålsordboka og Nynorskordboka vil være tilgjengelige i Inspera under eksamen.

I dette emnet er det ingen ekstra hjelpemidler.

Analoge hjelpemidler

Analoge hjelpemidler er utfaset fra og med studieåret 2020/21, se SU-sak 61/20.

Karakterskala

Bestått/ikke bestått

Vurderingssemester

Høst.

Kontinuasjonseksamen i august. Se utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet § 3-1 nr.3.

Litteraturliste

Hovedlitteratur («kjernelitteratur»), eventuell innføringslitteratur og/eller tilleggslitteratur publiseres i Leganto 1. juli for høstsemesteret og 1. desember for vårsemesteret. 

Emneevaluering

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet

Emneansvarleg

Professor Thomas Eeg

Administrativt ansvarleg

Studieseksjonen ved Det juridiske fakultet

Eksamensinformasjon

  • Klokkeslett for oppstart av skriftlig eksamen kan endre seg fra kl 09.00 til 15.00 eller vice versa inntil 14 dager før eksamen.

  • Vurderingsordning: Kunnskapstest (skriftlig skoleeksamen) og oppgave (Ny eksamen)

    Trekkfrist
    27.07.2022
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen
    • Eksamensdel: Kunnskapstest

      Dato
      10.08.2022
      Eksamenssystem
      Inspera
      Digital eksamen
    • Eksamensdel: Arbeidsgruppebesvarelse

      Innleveringsfrist
      03.08.2022, 14:00
      Eksamenssystem
      Inspera
      Digital eksamen