Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Avtalerett

  • Studiepoeng9
  • UndervisingssemesterHaust
  • EmnekodeJUS212
  • Talet på semester1
  • SpråkNorsk
  • Ressursar

Studiepoeng, omfang

9 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

BA - Bachelor

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningssemester

Høst

Undervisningsstad

Universitetet i Bergen

Mål og innhald

Emnet JUS212 Avtalerett omhandler de rettsreglene som regulerer inngåelse av avtaler, herunder representasjon og fullmakt, tolkning av avtaler, samt reglene om ugyldighet og lempning av avtaler. Kort og noe upresist kan vi si at temaet for emnet Avtalerett er de rettsreglene som setter oss i stand til å fastlegge om det foreligger en gyldig og bindende avtale mellom to (eller flere) parter, og hva som er det nærmere innholdet i denne avtalen. Det nærmere studiet av innholdet i spesielle kontraktstyper, samt reglene om kontraktsbrudd, er lagt til emnet JUS231 Obligasjonsrett på tredje studieår.

Det er vanskelig å se for seg et fungerende moderne samfunn som vårt eget uten avtalerettslige regler. En utviklet avtalerett er nødvendig for at ulike samfunnsaktører skal kunne forutberegne sin rettslige og økonomiske stilling, og dermed planlegge bruken av sine ressurser på en mest mulig effektiv måte. Hovedproblemet i avtaleretten er om to (eller flere) parter har inngått en rettslig bindende avtale. Adgangen til å binde seg selv avtalerettslig følger av den private selvbestemmelsesretten. Avtalerettslig binding innebærer at de forpliktelsene en part påtar seg, om nødvendig kan håndheves gjennom bruk av rettsapparatet. Dersom man kommer frem til at en rettslig bindende avtale er inngått, oppstår spørsmålet om hva avtalepartene har bundet seg til. Svaret på dette spørsmålet beror på en tolkning av hva partene har avtalt. Avtaleretten oppstiller også enkelte yttergrenser for den enkeltes evne til å binde seg selv. Dersom man overskrider disse grensene, er konsekvensen at avtalen må settes til side som ugyldig. Noen ganger vil en bindende og gyldig avtale, riktig tolket, gir et så urimelig resultat at dette ikke kan opprettholdes. I slike tilfeller kan avtale lempes helt eller delvis, noe som innebærer at hele eller deler av avtalen kan settes til side eller endres.

Når studentene arbeider med disse spørsmålene vil de i stor grad kunne bygge på de kunnskapene og ferdighetene som de har tilegnet seg om å løse rettsspørsmål gjennom emnene JUS100 EXFAC Innføring i juridisk metode og JUS211 Familie- og arverett. Samtidig må studentene her, i større grad enn på disse emnene, forholde seg til ulovfestede rettskilder, og da særlig rettspraksis. Studentene får dermed en forsmak på det rettskildebildet de møter på det påfølgende emnet JUS213 Erstatningsrett.

De materielle kunnskapene og ferdighetene som studentene tilegner seg gjennom emnet Avtalerett vil være særlig verdifulle for det videre studiet av emnene JUS214 Tings- og immaterialrett og JUS231 Obligasjonsrett,

Læringsutbyte

Kunnskaper

Studenten

  • kan gjøre rede for rettsspørsmålene om avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon
  • kan gjøre rede for relevante begreper og hensyn innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon på en måte som er presis og i samsvar med fagets tradisjoner
  • kan gjøre rede for innholdet i, og anvendelsen av, anerkjent faglig metode, herunder bruk av lovfestede og ulovfestede avtalerettslige rettskilder
  • kan forklare hvilke særlige regler, hensyn og argumenter som gjør seg gjeldende ved digital avtaleinngåelse
  • kan beskrive relevante internasjonale avtalerettslige rettskilder, og da særlig de som har bakgrunn fra EU/EØS-retten
  • kan gjengi hovedtrekkene i den internasjonale utviklingen innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon, og forklare hvordan denne utviklingen får betydning for norsk rett

Ferdigheter

Studenten

  • kan formulere avtalerettslige spørsmål innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon på en presis og problematiserende måte
  • kan identifisere og systematisere relevante avtalerettslige argumenter innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon.
  • kan foreta en selvstendig analyse av avtalerettslige spørsmål innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon, basert på relevante rettskildefaktorer
  • kan anvende anerkjent faglig metode til å drøfte, og resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt på, avtalerettslige spørsmål innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon

Generell kompetanse

Studenten

  • kan formulere, drøfte og ta stilling til rettslige spørsmål på en selvstendig, poengtert, ryddig, konsis og presis måte, både skriftlig og muntlig
  • kan gi tilbakemeldinger på andres arbeid, og selv motta og gjøre bruk av slike tilbakemeldinger
  • kan forklare hvordan norsk rett på enkelte områder blir påvirket av internasjonale kilder
  • kan sondre mellom argumenter som er rettslig relevante og argumenter som ikke er rettslig relevante
  • kan identifisere relevante rettskildefaktorer, og aktivt og selvstendig undersøke disse for å finne argumenter til bruk for å løse konkrete rettsspørsmål
  • kan gi eksempler på hvordan den teknologiske utviklingen påvirker rettsreglene

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

JUS100 EXFAC Innføring i juridisk metode

JUS211 Familie- og arverett

Studiepoengsreduksjon

I kombinasjon med JUS113 Kontraktsrett I: Ingen nye studiepoeng

Krav til studierett

MAJUR

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger: 9*2 timer

Arbeidsgrupper: 4*2 timer

Storgrupper: 3*2 timer

I tillegg: egenstudier.

Undervisningen i emnet legger opp til stor studentaktivitet, både i form av arbeids- og storgruppesamlinger, og i form av forelesninger basert på interaksjon mellom studenter og forelesere. Det arbeides i tillegg med en rekke praktiske og teoretiske oppgaver i løpet av de ukene kurset pågår, og det forventes en del selvstudium av både faglitteratur og digitale elementer.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Obligatorisk oppgave over fire dager.

Andre obligatoriske undervisningsaktiviteter

  • Deltakelse på arbeidsgruppesamlinger/storgruppesamlinger
  • Innlevering og kommentering av arbeidsgruppeoppgaver
  1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i Retningslinjer for utrekning av obligatorisk deltaking
  2. For alle skriftlige arbeider som skal regnes med i obligatoriske arbeidskrav, skal hele oppgaven besvares, og besvarelsen må fylle de kvalitative og kvantitative minstekravene som er fastsatt i «Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap».

Ordgrensen for arbeidsgruppeoppgaver er 1000 ord inkludert fotnoter og sluttnoter. Grensen er absolutt.

  1. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsrammen er fire dager. Besvarelsen skal være innenfor en på forhånd fastsatt ordgrense, og den må være godkjent før studenten kan framstille seg til avsluttende vurdering (eksamen).
  2. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.

Vurderingsformer

Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.

  • Mappevurdering med tre skriftlige arbeider. I løpet av kurset besvarer studentene to kursoppgaver og fire arbeidsgruppeoppgaver. Mappen skal bestå av studentens besvarelse av begge kursoppgavene, samt en av arbeidsgruppeoppgavene. Ved kursstart gjør de emneansvarlige kjent hvilken av arbeidsgruppeoppgavene som skal inngå i mappen. De tre arbeidene kan bearbeides frem til innlevering av mappen, og leveres digitalt samlet i ett dokument.
  • Til kontinuasjonseksamen leveres de tre skriftlige arbeidene i omarbeidet form sammen med et refleksjonsnotat hvor det redegjøres for endringene som er gjort

Eksamensspråk

Oppgaven: Norsk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

Karakterskala

Bestått/ikke bestått

Vurderingssemester

Høst.

Kontinuasjonseksamen om våren: Levere inn igjen mappen med tillegg av refleksjonsnotat.

Se utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet § 3-1 nr.3.

Litteraturliste

Hovedlitteratur («kjernelitteratur»), eventuell innføringslitteratur og/eller tilleggslitteratur publiseres i Leganto 1. juli for høstsemesteret og 1. desember for vårsemesteret. 

Emneevaluering

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet

Emneansvarleg

Førsteamanuensis Jan-Ove Færstad

Professor Johan Giertsen

Administrativt ansvarleg

Studieseksjonen ved Det juridiske fakultet

Kontakt

Kontaktinformasjon

1.studiear@jurfa.uib.no