Avtalerett

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet JUS212 Avtalerett omhandler de rettsreglene som regulerer inngåelse av avtaler, herunder representasjon og fullmakt, tolkning av avtaler, samt reglene om ugyldighet og lempning av avtaler. Kort og noe upresist kan vi si at temaet for emnet Avtalerett er de rettsreglene som setter oss i stand til å fastlegge om det foreligger en gyldig og bindende avtale mellom to (eller flere) parter, og hva som er det nærmere innholdet i denne avtalen. Det nærmere studiet av innholdet i spesielle kontraktstyper, samt reglene om kontraktsbrudd, er lagt til emnet JUS231 Obligasjonsrett på tredje studieår.

Det er vanskelig å se for seg et fungerende moderne samfunn som vårt eget uten avtalerettslige regler. En utviklet avtalerett er nødvendig for at ulike samfunnsaktører skal kunne forutberegne sin rettslige og økonomiske stilling, og dermed planlegge bruken av sine ressurser på en mest mulig effektiv måte. Hovedproblemet i avtaleretten er om to (eller flere) parter har inngått en rettslig bindende avtale. Adgangen til å binde seg selv avtalerettslig følger av den private selvbestemmelsesretten. Avtalerettslig binding innebærer at de forpliktelsene en part påtar seg, om nødvendig kan håndheves gjennom bruk av rettsapparatet. Dersom man kommer frem til at en rettslig bindende avtale er inngått, oppstår spørsmålet om hva avtalepartene har bundet seg til. Svaret på dette spørsmålet beror på en tolkning av hva partene har avtalt. Avtaleretten oppstiller også enkelte yttergrenser for den enkeltes evne til å binde seg selv. Dersom man overskrider disse grensene, er konsekvensen at avtalen må settes til side som ugyldig. Noen ganger vil en bindende og gyldig avtale, riktig tolket, gir et så urimelig resultat at dette ikke kan opprettholdes. I slike tilfeller kan avtale lempes helt eller delvis, noe som innebærer at hele eller deler av avtalen kan settes til side eller endres.

Når studentene arbeider med disse spørsmålene vil de i stor grad kunne bygge på de kunnskapene og ferdighetene som de har tilegnet seg om å løse rettsspørsmål gjennom emnene JUS100 Exfac Innføring i juridisk metode og JUS211 Familie- og arverett. Samtidig må studentene her, i større grad enn på disse emnene, forholde seg til ulovfestede rettskilder, og da særlig rettspraksis. Studentene får dermed en forsmak på det rettskildebildet de møter på det påfølgende emnet JUS213 Erstatningsrett.

De materielle kunnskapene og ferdighetene som studentene tilegner seg gjennom emnet Avtalerett vil være særlig verdifulle for det videre studiet av emnene JUS214 Tings- og immaterialrett og JUS231 Obligasjonsrett,

Læringsutbyte

Kunnskaper

Studenten

  • kan gjøre rede for rettsspørsmålene om avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon
  • kan gjøre rede for relevante begreper og hensyn innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon på en måte som er presis og i samsvar med fagets tradisjoner
  • kan gjøre rede for innholdet i, og anvendelsen av, anerkjent faglig metode, herunder bruk av lovfestede og ulovfestede avtalerettslige rettskilder
  • kan forklare hvilke særlige regler, hensyn og argumenter som gjør seg gjeldende ved digital avtaleinngåelse
  • kan beskrive relevante internasjonale avtalerettslige rettskilder, og da særlig de som har bakgrunn fra EU/EØS-retten
  • kan gjengi hovedtrekkene i den internasjonale utviklingen innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon, og forklare hvordan denne utviklingen får betydning for norsk rett

Ferdigheter

Studenten

  • kan formulere avtalerettslige spørsmål innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon på en presis og problematiserende måte
  • kan identifisere og systematisere relevante avtalerettslige argumenter innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon.
  • kan foreta en selvstendig analyse av avtalerettslige spørsmål innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon, basert på relevante rettskildefaktorer
  • kan anvende anerkjent faglig metode til å drøfte, og resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt på, avtalerettslige spørsmål innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon

Generell kompetanse

Studenten

  • kan formulere, drøfte og ta stilling til rettslige spørsmål på en selvstendig, poengtert, ryddig, konsis og presis måte, både skriftlig og muntlig
  • kan gi tilbakemeldinger på andres arbeid, og selv motta og gjøre bruk av slike tilbakemeldinger
  • kan forklare hvordan norsk rett på enkelte områder blir påvirket av internasjonale kilder
  • kan sondre mellom argumenter som er rettslig relevante og argumenter som ikke er rettslig relevante
  • kan identifisere relevante rettskildefaktorer, og aktivt og selvstendig undersøke disse for å finne argumenter til bruk for å løse konkrete rettsspørsmål
  • kan gi eksempler på hvordan den teknologiske utviklingen påvirker rettsreglene

Fulltid/deltid

Fulltid

Studiepoeng, omfang

9 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

BA - Bachelor

Undervisningssemester

Høst

Undervisningsstad

Universitetet i Bergen
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar

JUS100 Exfac Innføring i juridisk metode

JUS211 Familie- og arverett

Studiepoengsreduksjon
I kombinasjon med JUS113 Kontraktsrett I: Ingen nye studiepoeng
Krav til studierett
MAJUR
Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger: 9*2 timer

Arbeidsgrupper: 4*2 timer

Storgrupper: 3*2 timer

I tillegg: egenstudier.

Undervisningen i emnet legger opp til stor studentaktivitet, både i form av arbeids- og storgruppesamlinger, og i form av forelesninger basert på interaksjon mellom studenter og forelesere. Det arbeides i tillegg med en rekke praktiske og teoretiske oppgaver i løpet av de ukene kurset pågår, og det forventes en del selvstudium av både faglitteratur og digitale elementer.

Obligatorisk undervisningsaktivitet
  • Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse.
  • For alle skriftlige arbeider som skal regnes med i obligatoriske arbeidskrav, skal hele oppgaven besvares, og besvarelsen må fylle de kvalitative og kvantitative minstekravene som er fastsatt i «Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap».
  • Ordgrensen for arbeidsgruppeoppgaver er 1000 ord inkludert fotnoter og sluttnoter. Grensen er absolutt.
  • I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsrammen er fire dager. Ordgrensen er 2750 ord, og den må være godkjent før studenten kan framstille seg til avsluttende vurdering (eksamen). Studenter som ikke får godkjent den obligatoriske oppgaven får tilbud om å gjennomføre en muntlig prøve med utgangspunkt i oppgaven. Godkjent muntlig prøve er tilstrekkelig for å oppfylle kravet om godkjent obligatorisk oppgave.
  • Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.
  • Godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet er gyldig for semesteret den gjennomføres og semesteret etter, til og med gjennomført kontinuasjonseksamen
  • Vurderingsformer

    Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.

    Mappevurdering med fire skriftlige arbeider:

    • Kursoppgave 1 (ordgrense 2750 ord)
    • Kursoppgave 2 (ordgrense 2750 ord)
    • en arbeidsgruppeoppgave (ordgrense 1000 ord)
    • Refleksjonsnotat (ordgrense 500 ord) der du redegjør for hvordan du har forholdt deg til de tilbakemeldingene du mottok fra sensor og medstudenter på første innlevering av henholdsvis Kursoppgave 1 og arbeidsgruppeoppgaven

    I tillegg gjøres studentens første innlevering av Kursoppgave 1 tilgjengelig for sensor.

    Ved kursstart gjør de emneansvarlige kjent hvilken av arbeidsgruppeoppgavene som skal inngå i mappen. De fire arbeidene kan bearbeides frem til innlevering av mappen, og leveres digitalt samlet i ett dokument. Den oppgitte ordgrensen for hvert enkelt arbeid gjelder for dette arbeidet, og kan ikke overføres mellom de ulike arbeidene. Det følger av ordgrensen for de ulike arbeidene at vurderingsmappen totalt sett ikke kan overstige 7000 ord.

    Til kontinuasjonseksamen leveres besvarelsene av de 3 oppgavene i omarbeidet form, sammen med opprinnelig refleksjonsnotat. I tillegg skal det skrives et nytt refleksjonsnotat hvor det skal framgå både hvilke endringer du har gjort sammenlignet med den versjonen av besvarelsene som ble levert til ordinær vurdering, og hvordan du mener at disse endringene hever kvaliteten på besvarelsene. Ordgrensen for dette refleksjonsnotatet er 1000 ord. For de øvrige arbeidene er ordgrensene de samme som for ordinær vurdering. Til kontinuasjonseksamen kan vurderingsmappen totalt sett ikke overstige 8000 ord.

    Mappen leveres i Inspera innen innleveringsdatoen.

    Dersom eksamen ikke er bestått etter kontinuasjonseksamen må hele kurset tas på nytt.

    Eksamensspråk

    Oppgaven: Norsk

    Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

    Karakterskala
    Bestått/ikke bestått
    Vurderingssemester

    Høst.

    Litteraturliste
    Hovedlitteratur («kjernelitteratur»), eventuell innføringslitteratur og/eller tilleggslitteratur publiseres i Leganto 1. juli for høstsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.
    Emneevaluering
    I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet
    Hjelpemiddel til eksamen

    Ikke relevant.

    Se ellers utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet § 3-1 nr.3.

    Programansvarleg
    Studieutvalgetved Det juridiske fakultet
    Emneansvarleg
    Professor Jan-Ove Færstad & professor Johan Giertsen
    Administrativt ansvarleg
    Studieseksjonen ved Det juridiske fakultet