Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Juridisk metode

  • Studiepoeng8
  • UndervisingssemesterVår
  • EmnekodeJUS215
  • Talet på semester1
  • SpråkNorsk
  • Ressursar

Hovedinnhold

Studiepoeng, omfang

8 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

BA - Bachelor

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

Universitetet i Bergen

Mål og innhald

Emnet bygger på JUS100 EXFAC Innføring i juridisk metode.

JUS215 Juridisk metode tar for seg rettskildeprinsippene, det vil si de prinsippene, normene og retningslinjene som må anvendes ved besvarelsen av et rettsspørsmål, og de grunnleggende verdiene disse bygger på, som kan betegnes som metodelærens verdimessige fundament. Disse verdiene henger nøye sammen med sentrale egenskaper ved rettssystemet vårt, så som maktfordelingsprinsippet, lovgivningsprosessen, herunder også norsk lovgivningstradisjon, og oppbygningen av domstols- og forvaltningsapparatet.

I emnet studeres rettskildeprinsippene og de bakenforliggende verdiene, mens i andre emner anvendes rettskildeprinsippene. Hovedfokuset i emnet er relevans-, slutning- og vekt-/harmoniseringsprinsippene.

JUS215 Juridisk metode går parallelt med emnene JUS213 Erstatningsrett og JUS214 Tings- og immaterialrett. I JUS215 Juridisk metode vil metodiske problemstillinger fra disse emnene bli behandlet som del av undervisning og prøving.

En sentral målsetting med emnet er å gi studentene forståelse av at rettskildebildet og dermed den juridiske argumentasjonen kan variere mellom ulike rettsområder. Et grunnleggende skille er her rettsspørsmål på og utenfor legalitetsprinsippets område, herunder både det strafferettslige og det forvaltningsrettslige legalitetsprinsippet. Det er imidlertid også ellers stor variasjon mellom tett lovregulerte områder, så som forbrukerkontraktsretten, på den ene siden og alminnelig kontraktsrett, erstatningsrett og deler av tingsretten på den andre siden. På områder med lite lovregulering vil det være en vesentlig del av rettsanvendelsesprosessen å identifisere et rettsgrunnlag, mens det for tett lovregulerte områder ofte vil være tolkningen av rettsgrunnlagene som er hovedoppgaven. I emnet vil det altså være fokus på lovtolkning så vel som identifisering og fortolkning av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag.

I emnet vil vi arbeide med å analysere dommer og andre avgjørelser fra Høyesterett som et middel for å forstå hvordan rettslig argumentasjon kan bygges opp, snarere enn passiv læring av termer og teori fra rettskilde- og metodelæren.

Emnet setter fokus på skriving av akademiske tekster, med kildehenvisninger i tråd med vitenskapelige standarder. I løpet av kurset skal studentene derfor arbeide med en semesteroppgave, som er prøvingsformen i emnet.

Læringsutbyte

Kunnskaper

Etter at kurset er gjennomført skal studenten kunne gjøre rede for

- sentrale relevans-, slutnings- og vekt/harmoniseringsprinsipper, det vil si hva som er de relevante rettskildefaktorene, hvordan faktorene skal tolkes og hvilken vekt de kan ha;

- prinsippene for lovtolkning, prinsippene for anvendelse av ulovfestet rett og prinsippene for regeldanning på "lovtomt" område; og

-prinsippene for løsning av tilfeller av motstrid mellom rettsregler

Ferdigheter

Etter kurset er gjennomført, skal studenten kunne:

- identifisere, redegjøre for og vurdere rettskildebruk i en juridisk tekst, for eksempel en Høyesterettsdom, i lys av rettskildeprinsippene, og kunne fremstille dette muntlig og skriftlig

- skrive en akademisk tekst med god struktur og korrekte kildehenvisninger

- arbeide sammen i grupper hvor man både gir konstruktive kommentarer til andres oppgaver og er i stand til å gjøre nytte av kommentarer som andre har gitt til egen tekst

Generell kompetanse

Etter at kurset er gjennomført skal studenten, ved hjelp av teorien som er presentert i undervisning og anbefalt litteratur i emnet kunne:

- analysere rettskildebildet og rettskildebruken i en juridisk tekst;

- vurdere rettskildebruken i en juridisk tekst; og

- kritisk vurdere egne, medstudenters, samt andre rettsanvenderes og rettsforskeres juridiske resonnementer.

-jobbe planmessig og selvstendig over lengre tid med en juridisk tekst

-anvende akademiske krav til kilde- og litteraturhenvisninger

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

JUS100 EXFAC Innføring i juridisk metode

JUS211 Familie- og arverett

JUS212 Avtalerett

JUS213 Erstatningsrett

JUS214 Tings- og immaterialrett

Studiepoengsreduksjon

I kombinasjon med JUS114 Juridisk metode gir emnet her ingen nye studiepoeng.

Krav til studierett

MAJUR

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger: 7*2 timer

Arbeidsgrupper: 3*2 timer

Storgrupper: 2*2 timer

Workshop i klarspråk/skriving.

Forelesninger (inntil 7 dobbelttimer):
- Presentasjon av sentral teori
- Domsanalyse

Storgrupper (2 samlinger):
- Analyse av mer komplekse juridiske tekster, med fokus på tilfeller av faglig uenighet, så som ved dissensavgjørelser i Høyesterett. Studentene vil bli delt inn i grupper med ansvar for å gi en muntlig analyse av ulike deler av tekstene.

Arbeidsgrupper (3 samlinger):
-Studentene får oppgaver der de bes analysere rettskildebruk i ulike juridiske tekster, og de skal trenes i å gi konstruktive tilbakemeldinger på hverandres tekster, så vel på språk og struktur som innhold

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Obligatorisk oppgave. Studentene velger oppgavetema i begynnelsen av kurset. Studentene leverer førsteutkast til semesteroppgave i midten av kurset. (Ved semesterslutt leveres endelig oppgave som endelig vurdering.)

Obligatorisk oppmøte på storgrupper og arbeidsgrupper. Studentene skal levere én skriftlig arbeidsgruppeoppgave og kommentere én besvarelse skrevet av en medstudent.

Se Retningslinjer for utrekning av obligatorisk deltaking

  1. Gruppemøter, oppgaveskriving og kommentering er obligatorisk. Utregningen av deltakelsen blir gjort som fastsatt i Retningslinjer for utregning av obligatorisk deltakelse.
  2. For alle skriftlige arbeider som skal regnes med i obligatoriske arbeidskrav, skal hele oppgaven besvares, og besvarelsen må fylle de kvalitative og kvantitative minstekravene som er fastsatt i «Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap».

Ordgrensen for arbeidsgruppeoppgaver er 1000 ord inkludert fotnoter og sluttnoter. Grensen er absolutt.

  1. I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave (førsteutkast til semesteroppgave/vurdering) besvares og leveres inn. Tidsrammen kunngjøres i kurset. Besvarelsen skal være innenfor en på forhånd fastsatt ordgrense, og den må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen.
  2. Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.
  3. Kursgodkjenning foreldes ikke.

Vurderingsformer

Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.

Semesteroppgave med ordgrense.

Eksamensspråk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

Hjelpemiddel til eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt. Det er ikke adgang til å inngå samarbeid med medstudenter eller andre, som undergraver forutsetningen om at besvarelsen skal være et selvstendig arbeid.

Karakterskala

Bestått/ikke bestått

Vurderingssemester

Vår.

Kontinuasjonseksamen i august.

Se utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet § 3-1 nr.3.

Litteraturliste

Hovedlitteratur («kjernelitteratur»), eventuell innføringslitteratur og/eller tilleggslitteratur publiseres i Leganto 1. juli for høstsemesteret og 1. desember for vårsemesteret. 

Emneevaluering

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet

Emneansvarleg

Professor Camilla Bernt

Administrativt ansvarleg

Studieseksjonen ved Det juridiske fakultet