Hjem
Utdanning
Masteremne

Rettargang

  • Studiepoeng20
  • UndervisingssemesterHaust
  • EmnekodeJUS242
  • Talet på semester2
  • SpråkHoveddelen av litteratur og undervisning vil være på norsk. Større eller mindre innslag av andre skandinaviske språk og/eller engelsk må påregnes.
  • Ressursar

Studiepoeng, omfang

20 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

MA-nivå.

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningssemester

Undervisningen starter i høstsemesteret og fullføres i løpet av vårsemesteret. 

Undervisningsstad

Det juridiske fakultet, Bergen 

Læringsutbyte

KUNNSKAP

Etter at kurset er gjennomført skal studenten kunne redegjøre for sentrale og aktuelle prosessuelle problemstillinger, prosessrettens plass i rettssystemet, prosessrettens kilder og innholdet i og rekkevidden av de prosessuelle hovedprinsippene for så vel sivile saker som straffesaker.

På et overordnet plan skal studenten ha kunnskap om og forståelse av

  • retten til domstolsbehandling, herunder ved uavhengige og upartiske domstoler og dommere
  • kravet om en forsvarlig saksbehandling, herunder om kontradiksjon
  • prinsippeene for rettens styring av sakens behandling
  • regelverket om rettens forhold til partenes prosesshandlinger, herunder disposisjons-, forhandlings- og anklageprinsippet
  • regelverket om bevisførsel, beviskrav og bevisbedømmelse, og om muntlig, umiddelbar og offentlig behandling.
  • hvordan de norske rettergangsreglene påvirkes og suppleres av internasjonale rettssystemer og Grunnloven, særlig av menneskerettighetene

Med utgangspunkt i tvisteloven av 2005, skal studenten kunne anvende reglene om allmennprosess og småkravsprosess i tingretten, med særlig vekt på

  • vilkår for å reise sak, slik som kravene til søksmålsgjenstand, søksmålssituasjon og tilknytning, partsevne og prosessdyktighet, forutgående forliksrådsbehandling
  • reglene om saksforberedelse og hovedforhandling/avsluttende rettsmøte
  • partenes rådighet over saken og de prosessuelle virkninger av at partenes rådighet eventuelt er begrenset
  • reglene for valg av rettsspor (allmennprosess eller småkravsprosess)
  • reglene om bevisføring og de enkelte bevismidler, i første rekke knyttet til vitne- og dokumentbevis
  • innhold, form og virkning av rettslige avgjørelser
  • reglene om rettskraft

Studenten skal dessuten kunne redegjøre for hovedtrekkene i reglene for verneting, objektiv og subjektiv kumulasjon, reglene om prosessuell preklusjon og bevisavskjæring, fraværsdom, rettsmekling, saksomkostninger og anke.

I straffeprosessen skal studenten kunne redegjøre for:

  • hvilke saker som behandles etter straffeprosessloven
  • reglene om partene i straffesaken og deres rettigheter og plikter, herunder oppbygging og kompetansespørsmål innen påtalemyndigheten
  • reglene om pågripelse og varetektsfengsling
  • allmenne regler om tingrettens avgjørelsesgrunnlag, bevisførselen i tingretten og bevisavskjæring
  • reglene om tiltalebeslutninger og om forholdet mellom tiltalebeslutning og dom
  • reglene om bevisføring under hovedforhandlinger, i første rekke knyttet til vitne- og dokumentbevis
  • behandlingen av tilståelsessaker, herunder sondringen mellom skyld- og straffespørsmålet

Studenten skal dessuten kunne redegjøre for hovedtrekkene i regelverket om etterforskning og bevissikring, bruk av tvangsmidler, påtaleavgjørelsen, forberedelse og gjennomføring av hovedforhandlinger, anke, rettslige avgjørelser, gjenåpning og skranker for gjentatt straffeforfølgning, samt om rettsstillingen til fornærmede og etterlatte.

FERDIGHETER

Etter at kurset er gjennomført skal studenten kunne anvende juridisk metode til selvstendig å analysere, drøfte og ta standpunkt til prosessrettslige spørsmål. Dette innebærer at studenten skal kunne

  • identifisere, systematisere og formulere prosessrettslige problemstillinger ut fra et omfattende og komplekst faktum
  • finne frem til og systematisere relevante rettskilder og foreta en selvstendig rettslig analyse av prosessuelle problemstillinger på en grundig, helhetlig, kritisk og balansert måte
  • resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt gjennom avklaring av spenninger mellom ulike typer gyldige prosessrettslige argumenter
  • drøfte prosessrettslige problemstillinger rettspolitisk på en grundig og balansert måte
  • se faget JUS242 Rettergang i sammenheng med fag vedkommende har hatt tidligere på studiet, blant annet fagene JUS134 Rettshistorie og komparativ rett og JUS135 Rettsstat og menneskerettar

Studenten skal også kunne formidle og evaluere prosessrettslige analyser og standpunkter gjennom

  • systematisk å utarbeide selvstendige skriftlige analyser
  • muntlig å fremføre prosessrettslig argumentasjon
  • å kommentere og vurdere andre studenters analyser og selv motta og gjøre bruk av slike kommentarer
  • å arbeide med andre i grupper for å analysere prosessrettslige problemstillinger

GENERELL KOMPETANSE

Etter at kurset er gjennomført skal studenten

  • ha innsikt i skillet mellom materielle og prosessuelle regler
  • ha innsikt i samspillet mellom materielle og prosessuelle regler, herunder i hvordan prosessuelle regler kan bidra til å realisere formålet med de materielle regler eller hindre at formålet til de materielle regler realiseres
  • metodisk kunne beherske omfattende og komplekse lover og lovbestemmelser
  • metodisk kunne beherske et samspill mellom flere relevante normsystemer når et rettslig spørsmål skal løses, særlig samspillet mellom internasjonale menneskerettigheter og nasjonal lovgivning
  • kunne presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner for større og mindre grupper av tilhørere

Studenten skal etter å ha gjennomført kurset ha evne til å ta ansvar for egen læring, faglig utvikling og faglig refleksjon.

Krav til forkunnskapar

Det kreves at alle emnene i tidligere studieår er bestått, se «Rekkefølgje for emne i studiet» i Studieplan for integrert masterprogram i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Bergen. Se likevel § 2-5 i Utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

Krav til studierett

MAJUR eller MAJUR-2

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, seminarer og selvstudium.

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Forelesinger, seminar og selvstudium.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er ikke noe obligatorisk oppmøte på 4.studieår.

I løpet av kurset skal en obligatorisk oppgave besvares og leveres inn. Tidsramme og ordgrense angis i kurset.For alle skriftlige arbeid som skal reknes med i obligatoriske arbeidskrav, gjelder at hele oppgaven skal svares på, og må fylle de kvalitative og kvantitative minstekrav som er fastsett i "Krav til skriftlige arbeider på masterstudiet i rettsvitenskap."

  • Besvarelsen må være godkjent før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i emnet.
  • Underkjente elementer i de obligatoriske arbeidskravene kan ikke gjentas før ved neste kurs.
  • Kursgodkjenning foreldes ikke.

Vurderingsformer

Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.

Etter kurset avlegges 6 timers digital skoleeksamen. Informasjon om digital eksamen finner du her: http://www.uib.no/utdanning/86719/digital-eksamen#.

Eksamensspråk

Oppgaven: Norsk

Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

Hjelpemiddel til eksamen

Informasjon om tillatte hjelpemidler finnes under § 3-5 flg i fakultetets utfyllende regler .

I tillegg er følgende særtrykk tillatt på denne eksamenen:

  • Politiinstruksen
  • Påtaleinstruksen
  • Særtrykk av straffeloven av 1902
  • Særtrykk av straffeloven av 2005
  • Særtrykk av straffeprosessloven 1981
  • Særtrykk av domstolloven 1915
  • Særtrykk av tvisteloven 2005

Karakterskala

A til E for bestått og F for ikke bestått.

Vurderingssemester

Vår.

Emneevaluering

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet. 

Programansvarleg

Studieutvalget har programansvaret for fakultetets studietilbud.

Emneansvarleg

Professor Ørnulf Øyen.

Kontakt

Eksamensinformasjon

  • Klokkeslett for oppstart av skoleeksamen kan endre seg fra kl 09.00 til 15.00 eller vice versa inntil 14 dager før eksamen. Eksamenslokale publiseres 14 dager før eksamen. Kandidatene finner sin egen romplassering på Studentweb 3 dager før eksamen.

  • Vurderingsordning: Skoleeksamen (Ny eksamen)

    Dato
    06.08.2019, 09:00
    Varigheit
    6 timer
    Trekkfrist
    23.07.2019
    Sensur kunngjøres
    09.09.2019
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen
    Sted