Grunnleggende arbeidsrett

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

MA-nivå

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningssemester

Høst.(Eksamen også om våren.)

Undervisningsstad

Det juridiske fakultet, Bergen

Mål og innhald

Grunnleggende arbeidsrett omhandler arbeidsforhold og arbeidsavtaler. En arbeidsavtale er en avtale mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker om at arbeidstakeren skal utføre personlig arbeid under arbeidsgiverens ledelse, i regelen mot betaling. Rettigheter og plikter i det enkelte arbeidsforhold blir dels bestemt av den individuelle arbeidsavtalen, dels av de kollektive avtaler (tariffavtaler) som måtte få anvendelse. Den mest sentrale loven på arbeidsrettens område er arbeidsmiljøloven av 2005, som som hovedregel ikke kan fravikes til skade for arbeidstaker.

Grunnleggende arbeidsrett tar for seg inngåelse av arbeidsavtaler, rettigheter og plikter under arbeidsforholdet (blant annet arbeidsplikt, lojalitetsplikt og lønn), samt reguleringen av opphør av arbeidsforhold. I tillegg gis en kort oversikt over den kollektive arbeidsretten; inngåelse og revisjon av tariffavtaler (herunder arbeidskamptiltak) samt virkninger av at en tariffavtale er inngått (binding, ufravikelighet, fredsplikt mv). Også kravene til arbeidsmiljøet blir gjennomgått.

Læringsutbyte

Det kreves god kjennskap til den individuelle arbeidsrettens regler om inngåelse og opphør av arbeidsforhold og om rettigheter og plikter mens arbeidsforholdet består. Det kreves også god kjennskap til arbeidsmiljøreguleringen. I tillegg skal studentene ha en grunnleggende oversikt over den kollektive arbeidsretten, blant annet hva en tariffavtale er og virkningene av at en tariffavtale er inngått.

Etter endt kurs skal studentene kunne analysere, drøfte og ta stilling til rettsspørsmål på arbeidsrettens område. Studentene skal kunne utrede og løse spørsmål som knytter seg til rettigheter og plikter i arbeidsforhold, herunder også individuelle rettigheter som har utspring i tariffavtaler. De skal kunne gjøre rede for metodiske spørsmål, bakgrunn og begrunnelser for reglene og for rettspolitiske perspektiver.

Krav til forkunnskapar

Tre års universitets- eller høyskolestudier.

Tilrådde forkunnskapar

Tre års jusstudier.

Krav til studierett

Emnet er åpent for studenter med en av følgende studieretter:

• Studierett på integrert masterprogram i rettsvitenskap
• Studierett på toårig masterprogram i rettsvitenskap
• Særskilt studierett til spesialemner ved Det juridiske fakultet
• Poststudierett ved Det juridiske fakultet
• Innvekslingsstudenter ved Det juridiske fakultet

Forkunnskapskravet kan likevel begrense enkelte studenters adgang til emnet.

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Forelesninger.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ingen.

Vurderingsformer

Eksamen hvert semester.

Fire timer digital skoleeksamen.

Informasjon om digital eksamen finnes her: http://www.uib.no/utdanning/86719/digital-eksamen# 

Eksamensspråk:

• Oppgaven: Norsk
• Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk

 (eksamen avholdes høst og vår)

Hjelpemiddel til eksamen

Informasjon om tillatte hjelpemidler finnes under § 3-5 a flg i fakultetets utfyllende regler .

Fra og med høstsemesteret 2020 benyttes kun digitale hjelpemidler til eksamen i dette emnet.

Lovdata er eneste hjelpemiddel der studentene vil ha tilgang til digital lovsamling og Hovedavtalen mellom LO og NHO.

Karakterskala

A til E for bestått og F for ikke bestått.

Fagleg overlapp

100 % overlapp med JUS301 Arbeidsrett, JUR103 Arbeidslivets rett, BRV360_1 Arbeidsrett og JUS251-1-A Arbeidslivets rett. Ved kombinasjoner av disse emnene, vil det/de siste man tar, ikke gi uttelling i studiepoeng.

Emneevaluering

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet.

Programansvarleg

Studieutvalget har programansvaret for fakultetets studietilbud.

Emneansvarleg

Førsteamanuensis Tine Eidsvaag.