Design- og patentrett

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

MA-nivå

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningssemester

Høst.

Særlig egnet i kombinasjon med:

Kurset har en faglig tilknytning til kursene i markedsføringsrett, kjennetegnsrett, opphavsrett og international copyright law, men der er ingen direkte faglig overlapping mellom disse. Det anbefales imidlertid å kombinere kurset med noen av de øvrige nevnte kurs innenfor immaterialretten og/eller markeds- og konkurranseretten.

Undervisningsstad

Det juridiske fakultet, Bergen

Mål og innhald

Designretten befatter seg i hovedsak med design som virkemiddel i markedsføringen. Den sentrale rettskilden er designloven av 14. mars 2003, som gjennomfører EF-direktiv 98/71/EF om rettslig vern av mønstre. Sentrale rettslige spørsmål som blir behandlet er det rettslige rammeverket for rettslig vern av design, registreringssystemet og -vilkårene, herunder bl.a. kravet om nyhet og individuell karakter, design som det ikke kan oppnås designrett for, funksjonell design, designrettens gjenstand og innhold.

Patentretten gir mulighet for rettslige beskyttelse av oppfinnelser. En oppfinnelse kan kort beskrives som en praktisk løsning på et teknisk problem. Patentretten er derfor relevant på en rekke ulike tekniske områder. En oppfinnelse kan bygge på alt fra informasjonsteknologi til bioteknologi. Samfunnets behov for ny teknologi er stadig øktende, og patentretten tar sikte på å stimulere til videre forskning og utvikling innenfor det tekniske området.

Sentrale rettslige spørsmål i patentretten er vilkårene for meddelelse av patent, med særlig fokus på de materielle vilkår. For at patent skal meddeles må det foreligge en oppfinnelse som kan utnyttes industrielt, er ny og skiller seg vesentlig fra hva som tidligere var kjent. Reglene som knytter seg til patentbeskyttelsens innhold og omfang vil også bli behandlet.

Læringsutbyte

Emnet skal gi studentene innsikt i design og patentrett og tenkesett i både nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Emnet skal kunne gi studentene en god oversikt og forståelse for sentrale materielle problemstillinger, begreper og arbeidsmetoder innenfor de to disipliner. Emnet skal tjene til å danne et teoretisk fundament for videre spesialisering, for eksempel gjennom skriving av masteravhandling eller annen forskning, eller i praktisk juridisk arbeid.

Krav til forkunnskapar

Tre års universitets- eller høyskolestudier.

Tilrådde forkunnskapar

Tre års jusstudier.

Studiepoengsreduksjon

Ingen overlapp med emner ved Det juridiske fakultet.

Krav til studierett

Emnet er åpent for studenter med en av følgende studieretter:

• Studierett på integrert masterprogram i rettsvitenskap
• Studierett på toårig masterprogram i rettsvitenskap
• Særskilt studierett til spesialemner ved Det juridiske fakultet
• Poststudierett ved Det juridiske fakultet
• Innvekslingsstudenter ved Det juridiske fakultet

Forkunnskapskravet kan likevel begrense enkelte studenters adgang til emnet.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger (evt med innlagte små oppgaver).

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ingen

Vurderingsformer

Hjemmeeksamen og muntlig eksamen.

Eksamen avholdes kun i semester med undervisning.

Det gis separate delkarakterer på de to vurderingsdelene, som til sammen danner grunnlaget for en samlet karakter hvor hjemmeeksamen teller 49% og muntlig eksamen teller 51 %. Bare studenter som består hjemmeeksamen kan framstille seg til muntlig eksamen. Begge vurderingsdelene må være bestått for at emnet skal være bestått.

Informasjon om hjemmeeksamen og muntlig eksamen publiseres i Mitt UiB.

Kandidater som består hjemmeeksamen, men som har gyldig fravær ved muntlig eksamen, tilbys ny muntlig eksamen. Dersom kandidaten ikke gjennomfører muntlig eksamen når denne tilbys, må vurderingen i sin helhet gjennomføres i et senere undervisningssemester.

Hjelpemiddel til eksamen

Ikke relevant for emnet grunnet vurderingsformen

Karakterskala

A til E for bestått og F for ikke bestått.

Vurderingssemester

Høst

Litteraturliste

Litteraturlisten vil være klar innen 1. juni for høstsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.

Emneevaluering

I henhold til retningslinjer for evaluering av emner ved Det juridiske fakultet.

Programansvarleg

Studieutvalget har programansvaret for fakultetets studietilbud.

Emneansvarleg

Førsteamanuensis Torger Kielland.

Administrativt ansvarleg

Studieseksjonen ved det juridiske fakultet