Hjem
Utdanning
Laveregradsemne

Den estetiske vending: Rancière og kunst som politisk sansning

  • Studiepoeng0
  • UndervisingssemesterHaust
  • EmnekodeKMD-TEO-220
  • Talet på semester1
  • Ressursar

Mål og innhald

MODERNISMEN i nytt perspektiv: 1900-tallets estetiske bevegelser lest i lys av Rancières teori om kunsten som

«grensesnitt» og som arena for «dissensus» eller «dissensualitet»

I løpet av 6 forelesninger som finner sted hver fredag efter lunch i oktober og november vil vi ta for oss noen av de

viktigste retningene eller bevegelsens i kunsten på 1900-tallet, idet vi vil se disse i et på én gang estetisk og politisk

(evt. kunstpolitisk) sammenheng. Det siste innebærer i praksis at vi tar vårt utgangspunkt i de ulike retningenes

formale elementer, idet vi betrakter disse på én gang som virkemidler i en estetisk kommunikasjon og som politiske

markører. Eller, sagt på en annen måte, vi tar vår utgangspunkt i disse retningenes formale elementer, idet vi ser dem

som virkemidler i en på én gang estetisk og en politisk strategi eller diskurs.

Utgangspunktet for denne dobbelte (estetisk-politiske) vinklingen er Rancières tanke om kunstverket som en form for

grensesnitt. I IT-sammenheng betyr «grensesnitt» kontaktpunkt eller kontaktflate mellom ulike operative systemer og

kunstverket som grensesnitt kan derfor oversettes med kunstverket som «bruddflate». At et kunstverk opptrer som

grensesnitt vil i Rancières sammenheng si at kunstverket opptrer som en form for signalverk, dvs. et verk som forteller noe vesentlig om seg selv ikke kun i egenskap av form, men også politikk. Eller, sagt på annen måte, at et kunstverk

fungerer som grensesnitt, vil si at det opptrer som en på én gang estetisk og politisk markør, idet det på én gang

trekker en grense eller markerer en forskjell ¿ eller, som Rancière uttrykker det, markerer dissens (eller «dissensus») ¿

i forhold til kunstverk innenfor andre retninger.

Det er imidlertid viktig å merke seg at utgangspunktet for denne kunstens dobbelte strategi ¿ denne evne til å

markere forskjell eller dissens i estetisk som politisk forstand ¿ er kunstverket som sanselig størrelse. Det er nemlig

kun/ nettopp i egenskap av sanselig størrelse at kunstverket vil være istand til å sende ut de signaler som er istand til

å avsløre hva som til enhver tid står på spill ¿ i kunsten som i politikken.

FORELESNINGER:

Uke 40: Fredag: 05. oktober

I denne innledende forelesningen skal vi se nærmere på den amerikanske kunstteoretikeren Clement Greenbergs

definisjon av modernismen. For Greenberg var det essensielle trekk ved modernismen dens todimensjonalitet eller,

som han selv uttrykte det, kunstens «flatekarakter». Dette trekket motsvarte, ifølge Greenberg, den vekt man i

tradisjonens kunst la på sentralperspektivet og dermed på kunstens tredimensjonalitet eller dybde.

I denne forelesningen skal se nærmere på denne Greenbergs påstand, idet vi kikker litt nærmere på

sentralperspektivets rolle i europeisk kunst. Og da er det naturlig å gå tilbake til renessansen, da dette motivet ble

introdusert og snart ble / seilte opp som et uunnværlig virkemiddel i kunsten. Og herfra bevege oss mot denne

situasjonens motsats, sentralperspektivets gradvise nedbygning og endelige ekskludering ¿ under modernismen. En

annen måte å beskrive denne fremgangsmåten på, er ved å si at sentralperspektivet gjennom denne form for

undersøkelsen kommer til å fungere som en form for grensesnitt, idet det blir istand til å si oss, hva som stod på spill

kunstnerisk så vel som politisk ¿ i renessansen så vel som under modernismen på Greenbergs tid, dvs. i 1940- og -50-

tallets USA.

Retninger: Renessansen og den abstrakte modernisme (New York skolen)

Kunstnere: Andrea Mantegna, Giovanni Bellini, Pietro Perugino og Jackson Pollock, Mark Rothko og Barnett Newman

Uke 41: Fredag: 12. oktober

I denne forelesningen vil se nærmere på modernismens pionerer, nærmere bestemt på det grunnlaget som ble lagt

for det senere non-figurative maleri innenfor postimpresjonismen og kubismen. Sentralt i denne gjennomgang av

modernismens pionerer står den ideologiske horisont disse kunstneriske eksperimentene springer ut av.

Retninger: postimpresjonismen og kubismen.

Kunstnere: Cézanne og Picasso

Uke 42: Fredag 19. oktober

På denne forelesningen vil vi ta for oss det non-figurative maleri, representert ved den såkalte «neo-plastisismen» i

Holland og «suprematismen» i Russland. Spørsmålet vi stiller er hva som lå bak disse radikale bevegelsene av

ideologisk/ åndelig og politisk tankegods.

Retninger: neo-plastisismen og suprematismen.

Kunstnere: Mondrian og Malevich

Uke 44: Fredag 02. november

I denne forelesningen vil vi se nærmere på en del kunstretninger som i samtiden stod nokså fjernt fra hverandre i

kunstnerisk så vel som i ideologisk og eller politisk forstand, men som det i dag er lett å se likheter mellom. Også her

spiller kunstnerisk og politisk kontekst en viktig rolle.

Retninger: Dadaismen, Konstruktivismen, Bauhaus.

Kunstnere: ¿

Uke 45: Fredag 09. november

I denne forelesningen vender vi tilbake til det temaet som stod på dagsorden i første forelesning, nærmere bestemt

efterkrigstidens modernisme i USA. Sentralt i denne forelesningen er Michael Frieds bidrag gjennom sin diskusjon med den oppdukkende minimalismens forsvarere og Frieds revansj overfor minimalismen, les: den kunsten som kom ut av

denne diskusjonen og som Fried stod fadder for, den såkalte «Washington skolen».

Retninger: Washington skolen

Kunstnere: Morris Louis, Kenneth Noland, Helen Frankenthaler, Larry Poons

Uke 46: Fredag 16. november

I denne forelesningen går vi videre med temaet vi så på i forrige forelesning, nærmere bestemt efterkrigstidens

modernisme i USA. Temaet for denne forelesningen er retninger som befinner seg i postminimalismens omgivelser, så

som postminimalismen og postdadaismen. Spørsmålet vi stiler er hva av tankegods som ligger bak denne ekstreme og

radikalt minimalistiske kunsten.

Retninger: postminimalismen, postdadaismen,

Kunstnere: Jasper Johns, Robert Ryman, Ad Reinhard, Agnes Martin

LITTERATUR:

Hal Foster: Art Since 1900 (2004)

Arnfinn Bø-Rygg: Modernisme, Postmodernisme, Antimodernisme

Dorthe Jørgensen: Skønhedens metamorfoser

Søren Kjørup: Enlightenment Aesthetics and the Concept of Sensuous Knowledge

Minimalismen / Postminimalismen

Læringsutbyte

Studentene forventes å kjenne til de viktigste problemstillingene i forbindelse med modernismen og modernismens

betydning for dagens kunst

Krav til forkunnskapar

Ingen

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

6 forelesninger (seminarer eller samtalegrupper) à 2 timer hver fredag i perioden fredag 5. okt. (uke 40) til fredag 16.

november (uke 46)