Forskingsformidling: Kunsthistorie i samfunnet

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet har som mål å gi studenten trening og kompetanse i følgjande tema:

  • Å få trening i å skrive faglege formidlingstekstar i ulike sjangrar.
  • Å få trening i å gi og motta tilbakemeldingar på faglege tekstar.
  • Å få trening i munnleg fagleg formidling i form av 1) forskingspresentasjonar om masterprosjektet for eit kunsthistorisk fagmiljø og 2) ei førelesing retta mot bachelorgradsstudentar om valfri tematikk (30 minutter) eller ei fagleg omvising i ei sjølvvald museumsutstilling (30 min)

Emnet er eit fordjupingsemne i kunsthistorisk forskingsformidling og er retta mot masterstudentar i kunsthistorie. Gjennom emnet får studentane ferdigheiter og kunnskapar om fagleg formidling i ulike sjangrar basert på den enkelte student sin fordjupingstematikk i masteroppgåva. Studentane vel i samråd med emneansvarleg eller andre faglege kontaktpersonar kva fagleg fokus presentasjonar og tekstar skal ha. Emneansvarleg skal godkjenne valet. Døme på kva undervisinga kan fokusere på: Munnleg og skriftleg formidling til ulike grupper, kunstkritikk og bokmeldingar, utstillingar som kunnskapsform, museumsformidling, kommunikasjonsarbeid i kunst- og kulturinstitusjonar og andre kunnskapsbedrifter og populærvitskaplege tekstar.

I emnet lærer studentane å avgrense problemstillingar og arbeide systematisk og metodisk innan presise faglege rammer med tanke på formidling. Emnet gir masterstudentar i kunsthistorie ferdigheiter som er relevante for eit breitt arbeidsliv. Dei lærer mellom anna presis og engasjerande munnleg og skriftleg artikulering av faglege problemstillingar, tilpassing av fagleg formidling til ulike sjangrar og målgrupper, og evne til å arbeide sjølvstendig og i grupper om faglege problemstillingar innan kunsthistorisk forsking.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har inngåande kunnskap om eit definert og avgrensa kunsthistorisk emne eller ei metodisk problemstilling.
  • har kunnskap om ulike sjangrar av forskingsformidling.
  • har formulert sjølvstendige synspunkt på eit kunsthistorisk tema og presentert det skriftleg og munnleg.

Ferdigheiter

Studenten

  • kan formulere faglege formidlingstekstar til ulike målgrupper.
  • kan gi ei munnleg framstilling av eit kunsthistorisk tema.
  • kan gi konstruktive tilbakemeldingar på andre sine skriftlege og munnlege arbeid.

Generell kompetanse

Studenten

  • kan presentere eige kunsthistorisk arbeid i skriftleg og munnleg form; klårt, tydeleg og målretta.
  • kan reflektere sjølvstendig om eit kunsthistorisk tema og korleis dette temaet kan formidlast til eit variert og breitt publikum.
  • kan tenke kritisk om sitt eige og andre sitt faglege arbeid

Studiepoeng, omfang

15 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master.

Undervisningssemester

Vår.

Undervisningsstad

Bergen.
Krav til forkunnskapar
Eksamen i KUN311 skal vere greidd før ein kan ta KUN321.
Tilrådde forkunnskapar
Ingen.
Studiepoengsreduksjon
Ingen.
Krav til studierett
Emnet er ope for alle med studierett ved masterprogrammet i kunsthistorie
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisinga er organisert som seminarundervising med aktiv deltaking frå studentane. Tema for tekstar/førelesingar vel studenten sjølv, i samarbeid med emneansvarleg og eventuelt andre faglege kontaktpersonar. Tilbakemeldingar på medstudentar sine arbeid er ein viktig del av læringsutbyttet i emnet, og vil aktivt bli brukt som undervisingsform. Det er forventa at studentane deltek på medstudentane sine førelesingar/omvisingar.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
  • Deltaking på seminarundervising er obligatorisk, og blir godkjent med maksimalt 20 prosent fråvære.
  • Innlevering av ein populærvitskapleg tekst (800-1000 ord) om masterprosjektet sin tematikk. Teksten kan sendast til ein redaksjon i kunst- og kulturfeltet. Studentane arbeider i grupper og rettleier kvarandre i skrivinga av teksten, men får òg rettleiing frå emneansvarleg.
  • Innlevering av individuelt tilpassa pensumliste på om lag 1000 sider (rundt 60 % av pensumlista skal vere relatert til masteroppgåva, 40 % skal vere relatert til pedagogikk eller skriveprosess). Pensumlista skal sendast inn og godkjennast av emneansvarleg til fastsett frist.
  • Dei obligatoriske aktivitetane er gyldige i undervisningssemesteret

    Vurderingsformer

    I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

    Munnleg eksamen:

    2 munnlege presentasjonar - Kvar presentasjon tel 50 %:

    1. Ein munnleg presentasjon for det kunsthistoriske fagmiljøet. Presentasjonen skal ha ein tematikk relatert til masteroppgåva (30 minutt)
    2. Ei førelesing med valfri tematikk retta mot bachelorgradsstudenter eller ei omvising i sjølvvald museumsutstilling (om lag 30 minutt)
    Karakterskala
    Karakterskala A-F.
    Vurderingssemester
    Vår. Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret. Ny eksamen påfølgande semester berre for studentar med rett til ny vurdering.
    Litteraturliste
    Pensum er på omtrent 1000 sider og skal tilpassast individuelt til kvar enkelt student basert på masteroppgåva sin tematikk. Omtrent 60 % av pensumlista skal vere relatert til masteroppgåva, 40 % skal vere relatert til pedagogikk eller skriveprosess. Pensumlista skal sendast inn og godkjennast av emneansvarlig til fastsett frist.
    Emneevaluering
    Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem.
    Hjelpemiddel til eksamen
    Førelesingsnotater og/eller presentasjon.
    Programansvarleg
    Programstyret for kunsthistorie
    Emneansvarleg
    Fagmiljøet i kunsthistorie
    Administrativt ansvarleg
    Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium