Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Likestilling, inkludering og mangfald

Undervisningssemester

Haust / Vår

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

 Emnet handlar om likestillings- og mangfaldsutfordringar i det norske samfunnet, med vekt på utfordringar knytt til velferdsstaten og arbeidslivet. Det gjer både teoretisk, analytisk og praktisk innsikt i likestillings- og mangfaldsfeltet.

Til omkring 1970 var kvinnesak eller kvinnefrigjering ei kampsak i politikken og i det offentlege ordskifte. Utover i 1970-80-åra byrja ein heller rette fokus på likestilling, i tydinga likestilling mellom kvinner og menn. I dag handlar det fortsatt om kjønn, kjønnslikestilling og kjønnsbalanse, men og om likestilling, fridom, rettferd og forskjell, mangfald og integrering av og for grupper som historisk har vore utsette for diskriminering; etniske minoritetar, innvandrarar, LHBTI-folk og personar med nedsett funksjonsevne. Utviklinga har gått frå kjønnslikestilling til fleirdimensjonal likestilling. #Metoo kampanjen, som i utganspunktet hadde som mål å sette søkelyset på seksuell trakassering av kvinner i arbeidslivet, har blitt til kamparena for krav om full likestilling for alle, uansett kjønn, seksualitet og livssituasjon. Noreg er kjent for statsfeminisme og stor oppslutning om likestillingsideal, men #Metoo viser at mange samansette likestillingsutfordringar framleis er uløyste. På denne bakgrunnen tar emne opp mellom anna desse problema: Noreg presenterer seg internasjonalt som eit føregangsland på likestillingsfronten, men den norske arbeidsmarknaden er svært kjønnsdelt. Kvifor er det slik i "likestillingslandet" Noreg? Korleis regulerer staten borgaranes seksualitet og religionsutøving? Er personar med nedsett funksjonsevne medborgarar i staten på line med såkalla funksjonsfriske? Kva for diskrimineringsvern finns, knytt til kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag?

Mykje av undervisninga på emnet tek utgangspunkt i anten nyare likestillingshistorie, eller i praktiske døme henta frå norsk mediedebatt, regjeringas styringsdokument og handlingsplanar for likestilling. Ein undersøker eksempla i lys av kjønnsteoretiske perspektiv og omgrep, som blant anna statsfeminisme, interseksjonalitet, postkolonialitet og skeiv teori. Emnet gjer difor grundig greie for desse omgrepa og perspektiva. Det peikar på korleis teori og forskingsbasert kunnskap kan nyttast som utgangspunkt for analytisk refleksjon, i likestillings- og mangfaldskvardagen.

Læringsmål

Kurset har tre læringsmål:

  • Studentane skal tileigne seg konkrete kunnskapar om nyare likestillingshistorie, mellom anna om korleis lov og rett knytt til likestillings-inkludering og mangfaldsfeltet har endra seg frå omkring 1970 til i dag. Dei skal òg få innsikt i utviklinga av det offentlege likestillingsappratet og statsfeminismen.
  • Studentane skal få eit overblikk over teoretiske omgrep og analytiske tilnærmingar som står sentralt i kjønnsforskinga og i den generelle forskinga om likestilling, inkludering og mangfald.
  • Studentane skal trenast i analytiske ferdigheiter som kjem til nytte i yrkesliv, organisasjonsliv og i vidare studiar.

Målgruppe

- Tilsette i kommunale og statlege verksamheiter, særleg dei med arbeidsoppgåver knytt til mangfald og likestilling.
- Personar som er tilsette eller søker karriere innanfor HR-verksemd i offentleg og privat sektor.
- Tilsette i rekrutteringsbyrå.
- Linjeleiarar i alle type bransjar i privat sektor og NHO-medlemmer.
- Eksterne studentar innan for eksempel kjønnsstudiar, psykologi, juss, leiing- og organisasjonsfag.

Læringsutbyte

Studentane skal etter å ha fullført emnet ha følgande totale læringsutbytte:

1 Kunnskapar

a) Ha kunnskap om sentrale omgrep og debattar innan likestillings- og mangfaldsfeltet i Noreg.

b) Ha kunnskap om likestilling, mangfald og inkludering i lys av sentrale omgrep som velferd, fridom, rettferd og forskjell.

2 Ferdigheiter

a) Kunne forholde seg sjølvstendig og kritisk til sentrale problemstillingar innan likestillings, inkluderings- og mangfaldsfeltet.

b) Kunne ta del i likestillingsdebatten, med utgangspunkt i eit samtidshistorisk, kjønnsteoretisk og kritisk perspektiv.

c) Kunne analysere tilhøvet mellom ulike diskrimineringsgrunnlag frå ulike perspektiv innom kjønnsforskningsfeltet.

d) Kunne adressere, identifisere og løyse likestillings- mangfalds, og inkluderingsufordringar  i eigen arbeidskvardag, studiekvardagen eller på andre samfunnsarenaer.   

3 Generell kompetanse

a) Kunne orientere seg i faglitteratur, i offentlege dokument og i mediedebatten, for så å kunne  formidle kunnskapar og synspunkt frå desse kjeldene.

b)     Kunne bruke faglege perspektiv til å tenke kritisk og analytisk om samfunnsaktuelle tema og om tilhøve som gjeld likestilling og mangfald på arbeidsplassen.

 

Studiepoengsreduksjon

10 studiepoeng reduksjon med emnet KVIK102 Likestilling og mangfald

Krav til studierett

Ope for studentar som har fått opptak via UiB Videre

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga er nettbasert med seminarundervisning kvar veke over ein periode på åtte veker. Det er to to-dagars samling i Bergen ved studiestart, og ei samling midtveis i semesteret. Desse samlingane er ikkje obligatoriske, men vi rådar sterkt til deltaking.

Den nettbaserte undervisninga inkluderer mellom anna pod-cast og video-førelesingar. Vidare kommunikasjon med studentar skjer via plattforma for læring (diskusjonsgrupper, kunngjeringar etc) og e-post.

Undervisningsspråket er i hovudsak norsk. Det kan unntaksvis være på engelsk.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Breiddetest som gjennomføras digitalt. Studentane får bestått/ikkje bestått på denne. Ein må ha bestått denne testen for å kunne gå opp til eksamen.

Vurderingsformer

 I emnet nyttar ein følgjande vurderingsform: Semesteroppgåve på 4000 til 5000 ord. Referanseliste som skal følgje med, kjem i tillegg.

Oppgåveteksten til semesteroppgåva presenteras på den tida den fyste samlinga er gjennomført. Det vil bli gitt to oppgåver å velje i mellom. I arbeidde med oppgåva må studentane ta utgangspunkt i pensum og dessutan i minst eit praktisk døme som ein sjølv har funne fram til, enten ei historisk hending, medie-debattar eller handlingsplanar eller anna materiale produsert på ein arbeidsplass.

Studentane får tilbod om å leggje fram idéutkast, disposisjon eller fysteutkast av oppgåva si i den andre fellessamlinga. Presentasjonar skjer i mindre grupper og med person frå lærarstaben til stades. Semesteroppgåva skal leveras mot slutten av semesteret.

Den obligatoriske undervisningsaktivitet må vere bestått for å kunne levere heimeeksamen.

Karakterskala

 Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er ikkje bestått.

Vurderingssemester

Det er vurdering i begge semester.

Litteraturliste

Litteraturlista vert tilgjengeleg på uib.no 1. juni for haustsemesteret og 1. januar for vårsemesteret.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.

Emneansvarleg

Senter for kvinne- og kjønnsforskning

Administrativt ansvarleg

Det humanistiske fakultet v/ Senter for kvinne- og kjønnsforskning har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.

Kontakt

Kontaktinformasjon

Studierettleiar kan kontaktast her:

Studierettleiar@skok.uib.no

Tlf 55 58 89 68

Eksamensinformasjon