Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Ordkunnskap og norsk ordboksarbeid

  • Studiepoeng15
  • UndervisingssemesterVår, Haust
  • EmnekodeLEX200
  • Talet på semester1
  • SpråkNorsk. Svensk og dansk kan òg bli brukte, og unntaksvis engelsk.
  • Ressursar

Hovedinnhold

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Vår og/eller haust, ikkje fast

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Mål:

Emnet har som mål å gi studenten brei kunnskap om vitskapsgreinene leksikologi og leksikografi og ferdigheiter i teoretisk og praktisk arbeid innanfor dei to disiplinane.

Leksikologi eller ordkunnskap er vitskapen om ord sine betydningar og formelle eigenskapar. (I planen her omfattar «ord» òg fleirordsuttrykk.)

Leksikografi eller ordbokskunnskap handlar om korleis ordbøker er utvikla, oppbygde og brukte, og kan sjåast på som ei retning innanfor anvendt leksikologi.

Emnet skal gi studenten eit grunnlag for å gå inn i praktisk arbeid med utvikling og revisjon av ordbøker (primært norskspråklege).

Innhald:

Emnet er dels teoretisk, dels praktisk.

På det teoretiske planet lærer studenten om semantikken og grammatikken til ord og korleis ein gjer greie for dei i ordbøker.

På det praktiske planet får studenten øving i å bruke elektroniske ressursar som korpus i undersøkingar av leksikalsk semantikk og grammatikk, og i å utforme og revidere ordboksartiklar. Ein arbeider med både bokmål og nynorsk.

Tema våren 2022: «Ord: betydning og bruk»

I dette emnet skal vi fordjupa oss i nær sagt alle mogelege aspekt ved ord. Vi har tre hovudinnfallsvinklar: 1) generell kunnskap om ord, 2) arbeid med ordbøker, omgrepsanalyse og terminologi, og 3) arbeid med ord i skulen. Dette speglar organiseringa av emnet, i og med at emnet er meint for ulike grupper studentar: Dei som er interesserte i å fordjupa seg i ord generelt, dei som er interesserte i leksikografi og terminologi spesielt, og dei som arbeider i skulen og dermed er interesserte i det didaktiske perspektivet spesielt.

Emnet tek for seg ei rekkje ulike tema, mellom andre desse:

Orddanningsprosessar

Lånord frå ulike språk gjennom historia

Terminologi og fagtermar

Forholdet mellom ord og omgrep

Korleis leksikografar jobbar med vurdering av kva ord som skal inn i og ut av ordbøkene

Korleis leksikografar handterer ulike problemstillingar, som t.d. fleirordsuttrykk og kontroversielle ord

Ordlæring sett ut frå ulike innfallsvinklar: begynnarperspektivet, leseforståing og norsk som andrespråk

På pensumlista har vi mellom anna tekstar som høvesvis tek for seg «Hiphop-ordboka som kreativt verktøy», konstruksjonar som «ansikt til ansikt» og «time etter time», lekfolk sin bruk av termen schizofreni, og kva ordbøkene skal gjera med ord som refererer til folkegrupper, og som i nyare tid er blitt oppfatta som rasistiske.

 

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om sentrale leksikologiske og leksikografiske tema
  • har kunnskap om bruken av leksikologisk og leksikografisk teori i utgitte ordbøker og praktisk leksikografisk arbeid
  • har kunnskap om bruken av ordbøker

Ferdigheiter

Studenten

  • kan nytte kunnskapen i undersøkingar pg drøftingar av dei semantiske og grammatiske eigenskapane ved ord og av skildringa av dei i ordbøker
  • kan nytte elektroniske ressursar i slike undersøkingar og drøftingar og i utforming av ordboksartiklar
  • kan skrive bokmål og nynorsk

Generell kompetanse

Studenten

  • kan kommunisere med eit allment publikum om ordbetydning og ordgrammatikk
  • kan formidle ordbokskunnskap til menneske av ulik alder og med ulike forkunnskapar

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Studenten må meistre norsk bokmål og nynorsk godt og må kunne lese engelsk, dansk og svensk.

Studenten bør ha EXFAC00SP eller tilsvarande og i tillegg minst 30 studiepoeng språklege emne på 100-nivå (nordisk, framandspråk eller allmenn språkvitskap).

Studiepoengsreduksjon

-

Krav til studierett

Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen, og det blir gitt enkeltemneopptak.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningsformene er førelesingar og seminar der ein arbeider med leksikologisk og leksikografisk teori, og praktiske øvingar der ein undersøkjer ord sin semantikk og grammatikk og formulerer utkast til ordboksartiklar.

Individuell rettleiing på utkast til obligatoriske oppgåver.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. september / 1. februar.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å levere utkast til oppgåvene i vurderingsmappa til fastsette fristar.

Godkjend aktivitet er gyldig i undervisningssemesteret.

Vurderingsformer

Mappevurdering med tre oppgåver. Éi oppgåve skal skrivast på bokmål, éi på nynorsk og éi på valfri målform.

Kvar oppgåve skal vere på rundt 2000 ord, og den samla lengda skal ikkje overstige 7000 ord. Nødvendige vedlegg og litteraturliste kan komme i tillegg.

Karakterskala

Bokstavkarakterar A-F.

Vurderingssemester

Vår og/eller haust, ikkje fast.

Litteraturliste

Pensumet er på ca. 1000 sider av normal vanskegrad og vert fastsett av den emneansvarlege. Tekstane er på norsk og engelsk, eventuelt òg dansk og svensk.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. juni for haustsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.

Emneevaluering

Emnet blir evaluert kvar gong.