Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Ordkunnskap og norsk ordboksarbeid

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Fulltid/deltid

-

Undervisningssemester

Vår og/eller haust, ikkje fast

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Mål:

Emnet har som mål å gi studenten brei kunnskap om vitskapsgreinene leksikologi og leksikografi og ferdigheiter i teoretisk og praktisk arbeid innanfor dei to disiplinane.

Leksikologi eller ordkunnskap er vitskapen om ord sine betydningar og formelle eigenskapar. (I planen her omfattar «ord» òg fleirordsuttrykk.)

Leksikografi eller ordbokskunnskap handlar om korleis ordbøker er utvikla, oppbygde og brukte, og kan sjåast på som ei retning innanfor anvendt leksikologi.

Emnet skal gi studenten eit grunnlag for å gå inn i praktisk arbeid med utvikling og revisjon av ordbøker (primært norskspråklege).

Innhald:

Emnet er dels teoretisk, dels praktisk.

På det teoretiske planet lærer studenten om semantikken og grammatikken til ord og korleis ein gjer greie for dei i ordbøker.

På det praktiske planet får studenten øving i å bruke elektroniske ressursar som korpus i undersøkingar av leksikalsk semantikk og grammatikk, og i å utforme og revidere ordboksartiklar. Ein arbeider med både bokmål og nynorsk.

Éi av grunnbøkene i emnet har undertittelen Ei innføring i leksikologi og leksikografi. Det kunne ha vore namnet på emnet òg. Leksikologi er det språkvitskaplege studiet av ord, både semantiske og grammatiske eigenskapar. Leksikografi kan sjåast på som anvendt leksikologi og handlar om utforming av ordbøker som gjer greie for dei semantiske og grammatiske eigenskapane til orda. Leksikografien byggjer såleis på leksikologien.

Ved Universitetet i Bergen har norsk leksikografi vorte eit satsingsfelt sidan redaksjonane for Bokmålsordboka, Nynorskordboka og Norsk Ordbok ¿ ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet er lagde hit. Leksikografi er eitt av tre språkvitskaplege forskingsfelt som er særleg framheva i samband med at regjeringa i 2020 har lagt fram språklova. Eit anna er terminologi.

Emnet Ordkunnskap og norsk ordboksarbeid har tre grunnbøker. Den som er nemnd innleiingsvis, har hovudtittelen Ord og ordbøker og er skriven av Ruth Vatvedt Fjeld og Lars S. Vikør. Den andre halvdelen av boka er ei innføring i leksikografi og tek opp tema som ordboksstruktur, utval av ord, utforming av ordboksartiklar, definisjonar m.m. Denne delen byggjer på den leksikologiske førstedelen. Dei to andre grunnbøkene utdjupar kvar sin del av leksikologien. Lexical meaning av M. Lynne Murphy og handlar om betydning generelt og betydningsrelasjonar som polysemi, synonymi, antonymi, hyponymi og meronymi, og ho tek opp betydningsproblematikk som er knytt til kvar av dei store opne ordklassane (substantiv, verb og adjektiv). The grammar of words av Geert Booij handlar om orddanning (avleiing og samansetting), bøying og samspelet mellom morfologi og hv. syntaks og semantikk.

I tillegg til grunnbøkene omfattar emnet nokre kortare tekstar. Nokre går nærmare inn på spesifikke leksikografiske problemstillingar. To tema som òg blir tekne opp, er fraseologi (faste uttrykk o.l.) og terminologi (fagordssystematikk).

Parallelt med teoristudiet skal vi arbeide med praktiske oppgåver: innhenting av språkleg materiale frå korpus og utforming av utkast til ordboksartiklar som skildrar betydninga og grammatikken til orda.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om sentrale leksikologiske og leksikografiske tema
  • har kunnskap om bruken av leksikologisk og leksikografisk teori i utgitte ordbøker og praktisk leksikografisk arbeid
  • har kunnskap om bruken av ordbøker

Ferdigheiter

Studenten

  • kan nytte kunnskapen i undersøkingar pg drøftingar av dei semantiske og grammatiske eigenskapane ved ord og av skildringa av dei i ordbøker
  • kan nytte elektroniske ressursar i slike undersøkingar og drøftingar og i utforming av ordboksartiklar
  • kan skrive bokmål og nynorsk

Generell kompetanse

Studenten

  • kan kommunisere med eit allment publikum om ordbetydning og ordgrammatikk
  • kan formidle ordbokskunnskap til menneske av ulik alder og med ulike forkunnskapar

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Studenten må meistre norsk bokmål og nynorsk godt og må kunne lese engelsk, dansk og svensk.

Studenten bør ha EXFAC00SP eller tilsvarande og i tillegg minst 30 studiepoeng språklege emne på 100-nivå (nordisk, framandspråk eller allmenn språkvitskap).

Studiepoengsreduksjon

-

Krav til studierett

Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen, og det blir gitt enkeltemneopptak.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningsformene er førelesingar og seminar der ein arbeider med leksikologisk og leksikografisk teori, og praktiske øvingar der ein undersøkjer ord sin semantikk og grammatikk og formulerer utkast til ordboksartiklar.

Individuell rettleiing på utkast til obligatoriske oppgåver.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. september / 1. februar.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å levere utkast til oppgåvene i vurderingsmappa til fastsette fristar.

Godkjend aktivitet er gyldig i undervisningssemesteret.

Vurderingsformer

Mappevurdering med tre oppgåver. Éi oppgåve skal skrivast på bokmål, éi på nynorsk og éi på valfri målform.

Kvar oppgåve skal vere på rundt 2000 ord, og den samla lengda skal ikkje overstige 7000 ord. Nødvendige vedlegg og litteraturliste kan komme i tillegg.

Hjelpemiddel til eksamen

-

Karakterskala

Bokstavkarakterar A-F.

Vurderingssemester

Vår og/eller haust, ikkje fast.

Litteraturliste

Pensumet er på ca. 1000 sider av normal vanskegrad og vert fastsett av den emneansvarlege. Tekstane er på norsk og engelsk, eventuelt òg dansk og svensk.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. juni for haustsemesteret og 1. desember for vårsemesteret.

Emneevaluering

Emnet blir evaluert kvar gong.

Programansvarleg

Programstyret for nordisk

Emneansvarleg

Programstyret for nordisk

Administrativt ansvarleg

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

Kontakt

Kontaktinformasjon

studierettleiar@lle.uib.no

Eksamensinformasjon

  • Vurderingsordning: Mappevurdering

    Innleveringsfrist
    30.11.2020, 13:00
    Trekkfrist
    16.11.2020
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen