Diskret matematikk og matematikken i oldtida, med digitale hjelpemiddel
Masteremne
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- MAT611
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Kurset skal utvikle den matematikkfaglege kompetansen til studenten innan ulike emne som har spesiell relevans for skulefaget, dette inkluderer algoritmisk tenkning og programmering. Vidare skal kurset utvikle innsikt i undervisningsdesign innan dei matematikkfaglege emna i kurset. I kurset vert det lagt vekt på å gje studenten erfaring knyttet til ulike former for vurdering. Spesielt skal kurset gjere studenten i stand til å møte utfordringane som nye læreplanar og eksamensordningar skaper. Studenten skal vidare prøve ut den nye kunnskapen og dele den i eige kollegium.
Dei matematikkfaglege emna i kurset er diskret matematikk og utvalde emne frå matematikken si historie. I diskret matematikk vert studentane kjende med emne knytt til oppteljingsteori, rekursive talfylgjer, induksjonsbevis og grafteori. I matematikken si historie vert studentane kjende med sentrale emne frå eldre historie som utviklinga av talsystem, likningsløysing og klassisk geometri med utgangspunkt i Euklids Element.
Læringsutbyte
Kunnskapar:
Etter fullført studium skal studenten ha
- god kunnskap om diskret matematikk, og kunne kople dette til matematikkundervisninga i skulen
- kunnskap om korleis matematiske idear i oldtida har oppstått og utvikla seg, dels som følgje av samfunnet og naturvitskapen si utvikling og dels som følgje av den indre dynamikken i matematikken
- kunnskap om varierte arbeidsmåtar i matematikkundervisninga
- god kunnskap om pedagogisk bruk av IKT som hjelpemiddel for å fremja matematisk forståing
- kunnskap om læreplanar, grunnleggjande ferdigheitar og kompetansemål i arbeidet med planlegging, tilpassing og gjennomføring av undervisning
Ferdigheiter:
Etter fullført studium skal studenten kunne
- bruke kunnskap i diskret matematikk i arbeidet med bevis og modellering
- bruke matematikken si historie i undervisninga
- bruke digitale verktøy på ein hensiktsmessig måte i undervisninga
- lage gode vurderingssituasjonar for, kartlegging samt formativ og summativ vurdering
- gje elevane tilpassa tilbakemeldingar som fremmer læring
Generell kompetanse:
Etter fullført studium skal studenten
- ha innsikt i korleis problemløysing og utforsking av matematiske situasjonar er med på utvikle forståing og dybdekunnskap hjå elevane
- ha innsikt i korleis ein legg til rette for at elevene skal kunne utvikle evna til matematisk tenking
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Krav til forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga er organisert i fire samlingar. Kvar samling har ei lengd på tre dagar. Det vert gjeve omlag seks timar undervisning kvar dag. Dei tre første samlingane er obligatoriske, den siste er frivillig.
Det vert gjeve nettbasert undervisning og oppfølging mellom samlingane via Mitt UiB og Zoom. Vidare vert det nytta varierte arbeidsmåtar som førelesing, seminar, oppgåveløysing, utviklingsarbeid og individuell rettleiing. Undervisninga vil vere eksemplarisk med bruk av digitale verktøy og vektlegging av matematikk som prosess.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Tre skriftlege oppgåver må vere godkjende for at studenten skal få gå opp til eksamen. I desse oppgåvene jobbar studentane med dei matematikkfaglege emna i kurset og koplar dei til matematikken i skulen.
Det er tre aktivitetar knytt til eigen undervisning og praksis. I desse aktivitetane arbeider studentane med pedagogisk bruk av IKT, utprøving i eige klasserom og kunnskapsdeling i kollegiet . Til kvar av desse aktivitetane leverer studentane eit refleksjonsnotat som utgjer ei mappe. Mappa inngår som del av vurderingsgrunnlaget. Innleveringane og mappa vil vere gyldige i tre semester (inneverande og dei to påfølgjande.)
Det er obligatorisk å delta på de tre første samlingene.
Vurderingsformer
Vurderinga består av to delar:
- Mappeinnlevering (tel 25 % av avsluttande karakter) og
- 4 timars skriftleg eksamen (teller 75 % av avsluttande karakter).
Begge delar må være bestått for å bestå emnet.
Tillatne hjelpemiddel på skriftleg eksamen: Enkel kalkulator i samsvar med modell oppført i fakultetet sine reglar.
Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Vurderingssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester.