Hjem
Utdanning
Masteremne

Matematikk i nyare tid og utvalde emne med digitale hjelpemiddel

Studienivå (studiesyklus)

Videreutdanning for lærerar

Undervisningssemester

Vår

Mål og innhald

Kurset skal utvikle den matematikkfaglege kompetansen til studenten innan ulike emne som har spesiell relevans for skulefaget matematikk. Vidare skal kurset utvikle innsikt i undervisningsdesign innan dei matematikkfaglege emna i kurset. I kurset vert det lagt betydeleg vekt på å gje studenten praktisk erfaring i bruk av det digitale verktøyet GeoGebra. Spesielt skal kurset gjere studenten i stand til å møte utfordringane som nye læreplanar og eksamensordningar skaper. Studenten skal vidare prøve ut den nye kunnskapen i sitt eige klasserom og dele den i eige kollegium.

Dei matematikkfaglege emna i kurset er talteori, algebra, differensiallikningar samt utvalde emne frå matematikken si historie. I talteorien vert studentane blant anna kjende med kongruensrekning og løysing av enkle diofantiske likningar. I algebraen vert studentane kjende med polynomfaktorisering over ulike polynomringar og korleis kjennskap til dette kan brukast til å bestemme kva for storleikar som er konstruerbare. Studentane vert kjende med løysingsmetodar for enkle differensiallikningar. Studentane vert vidare kjent med den historiske utviklinga av infinitesimalrekning, likningsløysing og logaritmar.

Læringsutbyte

Kunnskapar:

Etter fullført studium skal studenten ha

  • kunnskap om talteori, algebra og differensiallikningar, og kunne kople dette til matematikkundervisninga i skulen
  • kunnskap om korleis matematiske idear i nyare tid har oppstått og blitt utvikla, dels som følgje av samfunnet og naturvitskapen si utvikling og dels som følgje av den indre fagdynamikken
  • kunnskap om varierte arbeidsmåtar i matematikkundervisninga
  • god kunnskap om pedagogisk bruk av IKT som hjelpemiddel til å fremme matematisk forståing
  • kunnskap om læreplanar, grunnleggjande ferdigheitar og kompetansemål i arbeidet med planlegging, tilpassing og gjennomføring av undervisning

Ferdigheiter:

Etter fullført studium skal studenten kunne

  • bruke kunnskap i diskret matematikk og talteori i arbeidet med bevis og modellering
  • bruke matematikken si historie som del av undervisninga i skulen
  • bruke digitale verktøy på ein hensiktsmessig måte i undervisninga
  • lage gode vurderingssituasjonar for kartlegging samt formativ og summativ vurdering
  • gje elevane tilpassa tilbakemeldingar som fremmer læring

Generell kompetanse:

Etter fullført studium skal studenten

  • ha innsikt i og kunne reflektere over eigne erfaringar med korleis digitale hjelpemiddel kan fremme forståing hjå elevane og utvide kompetansen i matematikk.
  • ha innsikt i korleis problemløsing og utforsking av matematiske situasjonar er med på å utvikle forståing og dybdekunnskap hjå elevane
  • ha innsikt i korleis ein legg til rette for at elevane skal kunne utvikle evna til matematisk tenkning

Krav til forkunnskapar

Godkjent lærarutdanning

20 studiepoeng matematikk som dekker kalkulus og fortrinnsvis lineær algebra tilsvarande MAT111 og MAT121. Alternativt MAT601 og MAT602.

Krav til studierett

For oppstart på emnet må ein har fått tilbud om plass via den nasjonale videreutdanningsordninga Kompetanse for kvalitet.Ved ev. ledige plassar kan andre lærarar få tilbod om plass.

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Undervisninga er organisert i fire samlingar. Kvar samling går over tre dagar. Det vert gjeve omlag seks timar undervisning kvar dag. Dei tre første samlingane er obligatoriske, den siste er valfri. Mellom samlingane vert det gjeve nettbasert undervisning og oppfølging av studentar via Mitt UiB og Adobe Connect. I undervisninga i kurset vert det nytta varierte arbeidsformer som førelesing, seminar, oppgåveløysing, utviklingsarbeid og individuell rettleiing. Undervisninga vil vere eksemplarisk med bruk av digitale verktøy og vektlegging av matematikk som prosess.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Tre skriftlege oppgåver må vere godkjende for at studenten skal få gå opp til eksamen. I desse oppgåvene arbeider studentane med dei matematikkfaglege emna i kurset og koplar dette til skulematematikken.Tre aktivitetar er knytta til eigen undervisning og praksis. Her arbeider studentane med pedagogisk bruk av IKT, utprøving av opplegg i eigen klasserom og kunnskapsdeling i kollegiet. Til kvar aktivitet leverer studentane eit refleksjonsnotat som utgjer ei mappe. Mappa inngår som del av vurderingsgrunnlaget i kurset. Innleveringane og mappa vil vere gyldige i tre semester (inneverande og dei to påfølgjande).

Vurderingsformer

Mappeinnlevering (teller 25 % av avsluttande karakter) og 5 timars skriftleg eksamen (teller 75 % av avsluttande karakter). Mappa må være godkjent av faglærar for å kunne gå opp til skriftleg eksamen. Tillatne hjelpemiddel: Enkel kalkulator i samsvar med modell oppført i fakultetets reglar.

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester

Institutt

Matematisk institutt

Kontakt

Kontaktinformasjon

Administrativ kontaktperson: Studiekonsulent Marianne Jensen

Telefon: 55 58 28 41, e-post: studieveileder@math.uib.no

Eksamensinformasjon

  • Klokkeslett for oppstart av skoleeksamen kan endre seg fra kl 09.00 til 15.00 eller vice versa inntil 14 dager før eksamen. Eksamenslokale publiseres 14 dager før eksamen. Kandidatene finner sin egen romplassering på Studentweb 3 dager før eksamen.

  • Vurderingsordning: Skriftleg eksamen og mappeinnlevering

    Trekkfrist
    11.09.2019