GeoGebra for lærarar i ungdomsskulen

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Med dei nye minstekrava til digitale verktøy for skriftleg, todelt eksamen i matematikk for grunnskolen gjeldande frå våren 2015 har programmet GeoGebra fått ein heilt ny aktualitet i ungdomsskolen. Dette krev reell kompetanse i korleis ein kan nytte programmet i undervising og læringsarbeid. Kurset vil gje lærarar i ungdomsskolen praktisk kompetanse med bruk av GeoGebra i eigen undervising. Det skal også gi kunnskap om og ulike perspektiv på bruken av eit slikt program, t. d. i matematisk modellering og korleis det kan nyttast i og påverkar underveis- og sluttvurdering i matematikkfaget.

Læringsutbyte

Etter fullført emne skal studentane ha:

  • teknisk dugleik i bruk av GeoGebra tilsvarande GeoGebrasertifisering nivå 2 og kjenne muligheter og begrensninger ved dette verktøyet
  • kunnskap om og praktiske dugleik med bruk av GeoGebra i undervisinga av sentrale matematikkemne på ungdomsskolen
  • kunnskap om og praktiske dugleik med bruk av GeoGebra i undersøkjande læringsaktivitetar på ungdomsskolen
  • kunnskap om korleis bruk av digitale verktøy som GeoGebra påverkar underveis- og sluttvurdering i matematikkfaget
  • god undervisingskunnskap i matematikk ved bruk av GeoGebra

Undervisningssemester

Emnet vert undervist over to semester, haust og vår.

NB. Emnet undervises ikke studieåret 20/21 og 21/22 og vil sannsynligvis bli lagt ned.

Det må være minimum 5 deltakarar for at emnet vert undervist.

Krav til forkunnskapar

For å kunne delta på GeoGebrakurs, må ein undervise i matematikk på ungdomstrinnet parallelt med at ein tar kurset og ha godkjent lærarutdanning.

Det er ynskeleg at deltakarane har solid matematikkbakgrunn.

Minstekrav for opptak er 45 studiepoeng i matematikk. 45 studiepoeng matematikk frå allmenn-/grunnskolelærarutdanning dekke kravet.

Ved stor søking vil matematikkompetanse nyttast som prioriteringskriterium.

Studiepoengsreduksjon
MAT601: 5 sp, MAT602: 5 sp, MAT622: 15 sp
Krav til studierett
MAT621 er eit vidareutdanningsemne med kursavgift. For å kunne ta emnet må ein fylle opptakskrava, ha søkt om plass via EVUweb og betalt kursavgift innan frist.
Arbeids- og undervisningsformer

Kurset er samlingsbasert med nettstøtte. Arbeidsformer er forelesning, seminar, oppgaveløsning, utviklingsarbeid. Undervisinga er i stor grad eksemplifiserande og involvere den enkelte lærars eigen undervising.

Undervisinga er organisert i 6 samlingar à 2 dagar, 3 på høsten og 3 på våren for å følgje et heilt skoleår. Kursdagar vil vere torsdag og fredag. Samlingane er obligatoriske. I tillegg vert det nettbasert oppfølgjing mellom samlingane via Moodle og Adobe Connect.

Obligatorisk undervisningsaktivitet
6 obligatoriske oppgaver vil inngå i en utviklingsmappe. (gyldige berre i det studieåret dei vert gjennomført)
Vurderingsformer
Mappe
Karakterskala
Bestått / Ikkje bestått
Vurderingssemester
Vår
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisinga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Emneansvarleg
Anne Bjørnestad
Institutt
Matematisk institutt