Hjem
Utdanning
Laveregradsemne

Medietekster: teori og analyse

Undervisningssemester

Haust

Mål og innhald

Den moderne digitale bildekulturen er gjennomgripande for samfunnet vi lever i, frå det estetiske til det politiske feltet. Det visuelle formar det sosiale livet men blir på same tid sjølv forma av det. Konsekvensane av denne komplekse vekselverknaden er eit hovudtema for studiar av medietekster og av den visuelle kulturen, som omfattar heile spekteret av bilder frå måleriet og fotografiet til film, fjernsyn, video, og dataspel. Målet med dette emnet er å gi studentane kunnskapar om ulike medium, tekstar, sjangrar, og fortolkingstradisjonar i den visuelle kulturen. Emnet gir ei brei innføring i sentrale medieteoretiske og kunstvitskaplege omgrep og spørsmål knytta til analyse og forståing av den visuelle mediekulturen sine ulike representasjonsformer. Omgrep og tema som blir belyste i emnet inkluderer mellom anna representasjon, visualitet og blikk, bildeteknologiar, identitet, kjønn og etnisitet, realisme, modernisme, makt og bilder, urbanisme og globalisering, vitenskapsbilder, og økologi og aktivisme. Emnet gir også ei innføring i humanistiske tilnærmingar og metodar som hermeneutikk, semiotikk, narratologi, filmteori og allmenn bildeteori.

Læringsutbyte

Studenten skal etter avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har grunnleggjande kunnskap om medietekster, medieestetikk, visuell kultur og medieteori-og analyse
  • har grunnleggjande forståing av sentrale omgrep for feltet visuell kultur
  • har grunnleggjande forståing av dei ulike representasjonsformene sin eigenart, og innsikt i historiske endringar i den visulle kulturen
  • har grunnleggjande innsikter i medieestetiske fenomen og spørsmål

Ferdigheiter

Kandidaten

  • kan nytte medieestetisk teori til å gjere greie for vesentlege trekk ved bildekultuen
  • kan fortolke og analysere ulike mediale utrykks form, innhald og teknologi
  • kan nytte bildeteoretiske perspektiv og omgrep på konkrete medietekstar

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan bruke sentrale teoretiske perspektiv og hermeneutiske metodar i praktisk analyse av fenomen i den visuelle mediekulturen

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Byggjer på MEVIX100. Studentar som ikkje har MEVIX100 bør setje seg inn i grunnleggjande omgrep og teoriar om kommunikasjonsprosessen før semesterstart.

Krav til studierett

Ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga vert gitt i form av førelesingar og seminarmøter.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Deltaking i seminargrupper. Presentasjon av en pensumtekst for seminargruppa, og ei seminaroppgåve på mellom 2000 og 2500 ord. Obligatoriske arbeid som er godkjende har inga tidsavgrensing.

Vurderingsformer

Ein 7 dagars heimeeksamen. Heimeeksamen skal ha eit omfang på om lag 3500 ord.

Karakterskala

Karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

Fagleg overlapp

Emnet overlappar 15 studiepoeng med det gamle medievitskap grunnfag (MEVIG).

Vurderingssemester

Eksamen vert tilbydd i undervisningssemesteret og påfølgande semester (ordinær eksamen for studentar med gyldig godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet).

Emneevaluering

Emnet vert evaluert av studentane kvart 3.år, av faglærer kvart år

Institutt

Institutt for informasjons- og medievitskap

Kontakt

Kontaktinformasjon

studieveileder@media.uib.no

Eksamensinformasjon

  • Vurderingsordning: Heimeeksamen

    Oppgave utleveres
    22.11.2019, 09:00
    Innleveringsfrist
    29.11.2019, 10:00
    Trekkfrist
    08.11.2019
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen