Introduksjon til media og kommunikasjon

Undervisningssemester

Haust

Mål og innhald

Våre liv og våre samfunn er gjennomsyra av media. Få område er urørt av mediene si formidling, dei spelar ei viktig rolle i daglegliv, samfunnsliv og arbeidsliv. Dette emnet introduserer medier og kommunikasjon som eit fagfelt i skjeringspunktet mellom samfunnsfag og humanistiske fag. Emnet introduserer medievitskapen ved å ta føre seg aktuelle spørsmål om medias rolle for populærkultur, identitet, politikk, sosiale nettverk, eller medier og makt, og vise korleis samfunnsvitskaplege og humanistiske tenkjemåtar kan nyttast for å forstå desse spørsmåla. Emnet gjev ei innføring i akademisk skriving og praktisk trening i dette. Undervisninga inkluderer forelesningar, seminar og temadagar og praktiske oppgåver i medieproduksjon. Emnet er sterkt tilrådd i første semester på bachelorgraden i medier og kommunikasjon.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar og ferdigheiter:

Kunnskapar

Kandidaten

• har kunnskap om modellar og perspektiv på forholdet mellom avsendarar, medietekstar og mottakarar i ein kommunikasjonsprosess.
• har kunnskap om medievitskapen si plassering mellom humaniora og samfunnsvitskap, samt kunnskap om samfunnsvitskaplege og humanistiske teoriar og fagtradisjonar
• har grunnleggjande kunnskap om sentrale samfunnsvitskaplege tema og problemstillingar
• har kunnskap om akademisk skriving, med spesielt fokus på oppgåveoppsett og referanseteknikk

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan bruka sentrale medievitskaplege teoriar og omgrep
• kan bruka samfunnsvitskaplege og humanistiske perspektiv på medievitskaplege problemstillingar
• kan skriva akademiske tekstar og brukar relevante referanseteknikkar

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Ingen

Studiepoengsreduksjon

• MEVI100 (10 sp)
• EXFAC00AS (5 sp)
• SV100 (5 sp)

Krav til studierett

Studentar på årsstudium i medier og kommunikasjon og bachelorprogram i medier og kommunikasjon vert prioritert. Andre studenter kan søke instituttet.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga vert organisert i form av førelesingar, seminar og workshops.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Deltaking i seminargrupper/workshops (80%) og godkjente seminaroppgåver. Seminaroppgåvene kan være både skriftlege eller munnlege, og kan romme praktiske øvingar i medieproduksjon eller formidling. Godkjende arbeidskrav er gyldige berre i undervisningssemesteret.

Vurderingsformer

Mappevurdering:

• Metodeoppgåve (1/3 av mappa)
• Analyse- eller drøftingsoppgåve (2/3 av mappa)

Metodeoppgåva kan vere ein revidert versjon av seminaroppgåver studentane har fått tilbakemeldingar på. Det større arbeidet vil normalt vere ei analyse- eller drøftingsoppgåve på om lag 4000 ord, som vert fullført mot slutten av semesteret. Alle innleveringar er individuelle.

Karakterskala

A-F

Vurderingssemester

Eksamen vert berre tilbydd i undervisninssemesteret.

Emneevaluering

Alle emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.