Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Genstruktur, - funksjon og bruk

  • Studiepoeng10
  • UndervisingssemesterHaust
  • EmnekodeMOL103
  • Talet på semester1
  • SpråkNorsk
  • Ressursar

Hovedinnhold

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Laveregradsemne

Undervisningssemester

Haust

Emnet har eit avgrensa tall på plassar og inngår i undervisningsopptaket.

Meir informasjon: http://www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket

Frist for å melda seg til undervising i emnet er torsdag i veke 33 for haustsemesteret. Du får svar på Studentweb seinast tysdag veka etter om du har fått plass på emnet.

Første forelesning/orienteringsmøtet er obligatorisk, du mistar undervisingsplassen i emnet om du ikkje stiller denne dagen.

Tidspunkt for første forelesning/orienteringsmøtet finn du på timeplanen på nettsida til emnet eller på Mitt UiB.

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Mål:

Emnet skal gi ein detaljert forståing av molekylære strukturar og funksjonar av det genetiske materiale i prokaryote og eukaryote celler. Innføring i bioetikk og informasjonskompetanse.

Innhald:

Dette emnet handlar om struktur av DNA, RNA og kromatin og korleis vedlikehald av genom gjennom replikasjon, reparasjon og rekombinasjon vert utført. Det vert også fokusert på korleis uttrykk av genom gjennom kromatin modifiseringar, genregulering, transkripsjon, RNA spleising og translasjon skjer. Genteknologiske metodar i studiar av biologiske mekanismar og strukturer vert omtalt. Bioetikk vil be diskutert og studentane får innføring i informasjonskompetanse.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

  • kan forklare DNA struktur og topologi, RNA struktur, kromatinorganisering og -modifisering med vekt på funksjon i regulering av gener
  • kan forklare detaljert om replikasjon, transkripsjon og translasjon
  • kan forklare rekombinasjon og korleis DNA-skader oppstår, korleis dei vert kjende att og reparererte
  • kan forklare detaljert om molekylære mekanismar i genregulering på alle nivå
  • kan samanlikne molekylære mekanismar i genregulering i pro- og eukaryote organismar
  • kan oppdatere sin kunnskap innan molekylærbiologi
  • kan reflektere over etiske problemstillinger knyttet til bruk av molekylærbiologisk forskning

Ferdigheiter

Studenten

  • meistrar å formidle om DNA og RNA struktur og funksjon
  • meistrar å samanlikne molekylære mekanismer i genregulering for å vise likskapar og skilnadar mellom prokaryote og eukaryote organismar
  • redegjøre for etiske problemstillinger ved bruk av genteknologi
  • meistrar korleis man gjør litteratursøk og håndterer referanseranser
  • innføring i hvordan man skriver en vitenskapelig tekst

Generell kompetanse

Studenten

  • Kan formidle gen-struktur, funksjon og regulering
  • Kan reflektere over etiske problemstillinger ved bruk av genteknologi
  • Kan gjøre litteratursøk og håndtere referanser.
  • Kunnskap om vitenskapelige tekster

Krav til forkunnskapar

MOL100

Tilrådde forkunnskapar

MOL221

Studiepoengsreduksjon

MOL203; 0sp

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, og at du oppfyller eventuelle opptakskrav.www.uib.no/matnat/52646/studere-ved-det-matematisk-naturvitenskapelige-fakultet

https://www.uib.no/matnat/52646/studere-ved-det-matematisk-naturvitenskapelige-fakultet

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga gis i form av førelesningar, kollokvier og gruppearbeid

Forelesninger:

Kollokvier:

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Første forelesning/orienteringsmøtet er obligatorisk. 

Oppgåver og andre obligatoriske innleveringar må leverast innen fastsette fristar for å få obligatoriske aktivitetar godkjende og for å få tilgang til avsluttandre eksamen i emnet.

Vurderingsformer

Midtsemestervurdering (2t) (30% av karaktergrunnlaget) og skriftleg slutteksamen (4t) (70% av karaktergrunnlaget). I semester med undervisning må alle eksamener være fullført, og obligatorisk aktivitet godkjent, for å få karakter i emnet. I semester uten undervisning kan studenten avlegje skrifteleg eksamen dersom dei har gyldig obligatorisk aktivitet, resultatet frå endelegskrifteleg eksamen utgjer karaktergrunnlaget (100%).

Hjelpemiddel til eksamen

Ingen

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta

Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester

Litteraturliste

Litteraturlista skal være klar 1. juni for haustsemesteret og 1. januar for vårsemesteret.

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg

Institutt for Biovitenskap

Administrativt ansvarleg

Studierettleiar ved Institutt for Biovitenskap, studie@bio.uib.no

Kontakt

Studierettleiar ved Institutt for Biovitenskap, studie@bio.uib.no