Hjem
Studentsider
Masteremne

Nordisk: Litterært masteremne D

  • Studiepoeng15
  • UndervisingssemesterVår
  • EmnekodeNOLI312
  • Talet på semester1
  • Språk

    Norsk og ev. dansk og svensk.

  • Ressursar

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Vår.

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Emnet skal gje ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innafor nordisk litteraturforsking. Det skal gje

kunnskapar og dugleikar som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Emnet er ein valfri del av mastergraden i nordisk språk og litteratur, der studentane spesialiserer seg i eit nærare

definert område av faget.

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast. Det kan variere frå gong til gong emnet blir tilbode. Emnet kan gje

tilbod om fordjuping i t.d. retorikk, ein sjanger, ein forfattarskap, ein litterær tradisjon eller epoke, ein spesifikk

metode eller teori osv.

Tema for NOLI312, RET205 og RET255 våren 2020: Opplysningens retorikk? Politisk litteratur i det lange 18. århundre

Dette fordypningsemnet bruker politisk litteratur fra ulike sjangre for å undersøke forholdet mellom retorikk, dialektikk og politikk under etableringen av den moderne offentligheten, og hvordan spørsmål om samfunn og opplysning forhandles i ulike litterære sjangre i det lange 18. århundre, altså cirka 1660-1830. De aktuelle sjangrene varierer fra skjønnlitterære sjangre som komedier og romaner, til ulik sakprosa som essay, brev og pamfletter. Fordi tekstene er fra 1700-tallet, og alle deres retoriske forutsetninger og politiske innhold ikke alltid er intuitivt tilgjengelig, inkluderer pensum en del teoretisk litteratur som er ment å skulle hjelpe til med å plassere primærtekstene i en idéhistorisk kontekst.

I dansk-norsk sammenheng er emnets primære utkikkspunkt tekstene til Ludvig Holberg, med en blanding av kanoniserte og mindre kjente tekster. Noen av disse er preget av en form og tematikk som har gjort dem mindre aktuelle i en moderne kontekst, og de må derfor leses i sammenheng med aktuelt bakgrunnsstoff og moderne teori. Holbergs forfatterskap berører mange sentrale sjangre og tematikker, og er slik en naturlig påstigningsrampe til beslektede tekster fra samme periode.

Emnets øvrige tekstlige grunnlag er teoretiske tekster fra vår tid som diskuterer og belyser retorikk og de ulike emnene, samt primærtekster fra andre opplysningstenkere utenfor Danmark-Norge. Metodisk benytter emnet seg av en komparativ og historiserende lesemåte av primærtekstene, med vekt på primærtekstenes virkningshistorie og retoriske innhold. De gjennomgående spørsmålene er: hva prøvde teksten å oppnå, og hvordan?

 

Tematisk berører emnet et bredt utvalg av politiske problemstillinger fra det lange 1700-tallet: Menneskets natur, opplysningsprosjektet, øvrighetskritikk og offentlighetsbegrensning, folkestyre og demokrati, historie som samtidskommentar, politiske allegorier, kvinnens rolle, fremveksten av en presse, og toleranseidealet i møte med politiske realiteter.

Emnet har som mål å gi inngående kunnskap om i 1700-tallets litteratur og politiske kontekst, ved å ha et bredt tematisk tilfang supplert med punktvise dypdykk. Undervisningen tar form av kombinert forelesning og seminar, med ti undervisningsøkter på tre skoletimer hver. Undervisningsspråket er norsk. Pensumspråkene er norsk, svensk, dansk, og engelsk. Enkelte titler kan leses i tysk eller fransk original av studenter som behersker språkene. Hvilke tekster som bør leses til hvilken økt fremgår av undervisningsplanen. Det er en forutsetning for undervisningsformen at studentene har lest tekstene og deltar aktivt på seminarene.

Alle studentene deltar med et forberedt muntlig innlegg om en teoritekst. For fagkodene NOLI312 og RET205 er vurderingsformen en 7-dagers hjemmeeksamen. For RET255 er vurderingsformen en veiledet semesteroppgave.

Læringsutbyte

Etter å ha studert dette emnet skal studentane

  • ha brei og inngåande kjennskap til skjønnlitteraturen på pensumet
  • kjenne til sentrale poeng i fagtekstane og dei grunnleggjande argumentasjonsformene i dei
  • ha godt oversyn over relevant forsking innanfor emneområdet
  • ha kunnskap om sentrale forskingsproblem knytt til emneområdet

Studentane skal kunne

  • diskutere og vurdere den aktuelle primærlitteraturen og faglitteraturen
  • diskutere teorigrunnlaget i ein fagtekst
  • velje ut og vurdere bruken av teori i eige arbeid
  • skape eigne fagtekstar med grunnlag i adekvate omgrep og metodar

Studentane vil og sjenerelt vere i stand til å

  • skrive sjøvstendige fagtekstar innanfor eit avgrensa fagområde
  • grunngi valet og bruken av omgrep og metodar i eige tekstarbeid
  • velje ut relevant teori knytt til eit forskingsområde
  • relatere eige arbeid til ein forskingstradisjon

Krav til forkunnskapar

Ingen

Studiepoengsreduksjon

Emnet må vere ulikt andre emne som kan studerast under andre emnekodar i det same semesteret, og det må vere ulikt andre emne den enkelte studenten vel i løpet av studiet.

Arbeids- og undervisningsformer

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Undervisningsmengde: Om lag 24 timar førelesingar og seminar. Seminara legg opp til høg grad av studentaktivitet.

Undervisninga er felles med RET205/RET255

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å delta med minst eitt førebudd munnleg innlegg i ein seminartime.

Obligatoriske aktivitetar gjeld i undervisningssemesteret og semesteret etter.

Vurderingsformer

Sju dagars heimeeksamen (om lag 5000 ord).

Målforma på prøva vert fastsett ved loddtrekking seinast 14 dagar før eksamensdagen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Hjelpemiddel til eksamen

Under arbeidet med heimeeksamenen har studenten uavkorta tilgang til faglege ressursar, innanfor og utanfor

pensumet, og er oppmoda om å bruke desse til fulle.

Karakterskala

Karakterskala A-F.

Vurderingssemester

Vår. Der er òg vurdering tidleg i haustsemesteret for studentar med gyldige obligatoriske arbeidskrav.

Litteraturliste

Pensumet er på ca. 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. desember.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevaluering

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg

Programstyret for nordisk

Emneansvarleg

Programstyret for nordisk

Administrativt ansvarleg

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

Kontakt

Kontaktinformasjon

studierettleiar@lle.uib.no

Eksamensinformasjon

  • Vurderingsordning: Heimeeksamen

    Oppgave utleveres
    18.09.2020, 13:00
    Innleveringsfrist
    25.09.2020, 13:00
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen