Hjem
Utdanning
Masteremne

Nordisk: Litterært masteremne A

  • Studiepoeng15
  • UndervisingssemesterVår
  • EmnekodeNOLI321
  • Talet på semester1
  • SpråkNorsk og ev. dansk og svensk.
  • Ressursar

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Master.

Undervisningssemester

Vår.

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Emnet skal gje ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innafor nordisk litteraturforsking. Det skal gje kunnskapar og dugleikar som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Emnet er ein valfri del av mastergraden i nordisk språk og litteratur, der studentane spesialiserer seg i eit nærare definert område av faget.

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast. Det kan variere frå gong til gong emnet blir tilbode. Emnet kan gje tilbod om fordjuping i t.d. retorikk, ein sjanger, ein forfattarskap, ein litterær tradisjon eller epoke, ein spesifikk metode eller teori osv.

Tema vår 2019: ¿Politisk litteratur. Ideologi, diktekunst og retorikk fra Wergeland til vår tid¿

Dette fordypningsemnet undersøker forholdet mellom litteratur, samfunn, politikk og ideologi. Vi skal ta for oss en rekke forfattere og verk som på ulike måter har intervenert politisk eller ideologisk i det samfunnet som omgir dem. Emnet har en historisk innfallsvinkel i den forstand at vi begynner med litterære verker skrevet i første halvdel av attenhundretallet, for så å bevege oss gradvis frem mot vår egen samtid.

Vi undersøker tekster i ulike sjangre ¿ både lyrikk, epikk, dramatikk og sakprosa ¿ med til dels svært forskjellig syn på hva det vil si å skrive politisk, og til dels svært ulike politiske og ideologiske holdninger. I tillegg skal vi ta for oss en del sentrale teoritekster som diskuterer spørsmålet om politisk litteratur: om en slik litteratur i det hele tatt er mulig, om den har reell politisk betydning, om den kan lykkes både kunstnerisk og politisk samtidig, og om hvordan vi skal gå frem for å lese den.

Metodisk legger kurset opp til en historisk-komparativ sammenlikning av eldre og nyere tekster, med vekt på en ideologikritisk, retorisk og resepsjonsorientert lesemåte, der vi blant annet spør: Hvordan har disse tekstene virket eller forsøkt å virke i mer eller mindre spesifikke historiske situasjoner, og hvordan har ettertiden behandlet dem? Tematisk berører vi politisk emner som jødeparagrafen i Norges Grunnlov, psykiatri, arbeideropprør, terrorisme, antifascisme, kvinnesak, migrasjonsdebatt, naturvern, rovkapitalisme og nyliberalisme ¿ men også antisemittisme, verdikonservatisme og misantropi.

Læringsutbyte

Kunnskap

  • ha brei og inngåande kjennskap til skjønnlitteraturen på pensumet
  • kjenne til sentrale poeng i fagtekstane og dei grunnleggjande argumentasjonsformene i dei
  • ha godt oversyn over relevant forsking innanfor emneområdet
  • ha kunnskap om sentrale forskingsproblem knytt til emneområdet

Ferdigheiter

  • diskutere og vurdere den aktuelle primærlitteraturen og faglitteraturen
  • diskutere teorigrunnlaget i ein fagtekst
  • velje ut og vurdere bruken av teori i eige arbeid
  • skape eigne fagtekstar med grunnlag i adekvate omgrep og metodar

Generell kompetanse

  • skrive sjøvstendige fagtekstar innanfor eit avgrensa fagområde
  • grunngi valet og bruken av omgrep og metodar i eige tekstarbeid
  • velje ut relevant teori knytt til eit forskingsområde
  • relatere eige arbeid til ein forskingstradisjon

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Ingen 

Studiepoengsreduksjon

Emnet må vere ulikt andre emne som kan studerast under andre emnekodar i det same semesteret, og det må vere ulikt andre emne den enkelte studenten vel i løpet av studiet.

Krav til studierett

Emnet er ope for studentar med studierett ved masterprogrammet i nordisk språk og litteratur.

Arbeids- og undervisningsformer

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Undervisningsmengde: Om lag 24 timar førelesingar og seminar. Seminara legg opp til høg grad av studentaktivitet.

Undervisninga er felles med RET205/RET255

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å delta med minst eitt førebudd munnleg innlegg i ein seminartime.

Obligatoriske aktivitetar er gyldige i undervisningssemesteret og semesteret etter.

Vurderingsformer

Sju dagars heimeeksamen (om lag 5000 ord).

Målforma på prøva vert fastsett ved loddtrekking seinast 14 dagar før eksamensdagen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Hjelpemiddel til eksamen

Under arbeidet med heimeeksamenen har studenten uavkorta tilgang til faglege ressursar, innanfor og utanfor pensumet, og er oppmoda om å bruke desse til fulle.

Karakterskala

Karakterskala A - F.

Vurderingssemester

Vår. Der er òg vurdering tidleg i haustsemesteret for studentar med gyldige obligatoriske arbeidskrav.

Litteraturliste

Pensumet er på ca. 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. desember.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevaluering

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg

Programstyret for nordisk

Emneansvarleg

Programstyret for nordisk

Administrativt ansvarleg

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

Kontakt

Kontaktinformasjon

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no

Eksamensinformasjon

  • Vurderingsordning: Heimeeksamen

    Oppgave utleveres
    25.09.2019, 13:00
    Innleveringsfrist
    02.10.2019, 13:00
    Trekkfrist
    11.09.2019
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen