Hjem
Studentsider
Masteremne

Nordisk: Litterært masteremne A

Hovedinnhold

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Master.

Fulltid/deltid

-

Undervisningssemester

Vår.

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Emnet skal gje ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innafor nordisk litteraturforsking. Det skal gje kunnskapar og dugleikar som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Emnet er ein valfri del av mastergraden i nordisk språk og litteratur, der studentane spesialiserer seg i eit nærare definert område av faget.

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast. Det kan variere frå gong til gong emnet blir tilbode. Emnet kan gje tilbod om fordjuping i t.d. retorikk, ein sjanger, ein forfattarskap, ein litterær tradisjon eller epoke, ein spesifikk metode eller teori osv.

Våren 2022 inngår dette emnet i kurset/pensumet "Krimlitteratur: klasse, kjønn, kvalitet" (felles kurs for dei som vel dette pensumet i ALLV201/ ALLV250/ ALLV303/ ALLV304/ NOLI321): Kriminalromanen er kanskje den mest prestisjetunge av de populærlitterære sjangrene, men har bare sporadisk blitt ofret nærmere oppmerksomhet i norsk litteraturvitenskap. Regnes sjangeren fortsatt som mindre verdifull enn andre? Hva er typisk for den, og hvordan har den historisk utviklet seg? Hvor ligger hemmeligheten for dens popularitet blant det lesende folket, og hva sier det om oss som lesere? Hva sikter man til når man snakker om kriminalromanens didaktiske potensiale?

Vi skal se nærmere på samspillet mellom sjangerens utvikling og den sosialhistoriske utvikling, samtidig med at vi lar krimsjangeren gå i dialog med kjønnspolitiske, klasseteoretiske og filosofiske refleksjoner. Vi leser et utvalg tekster skrevet på engelsk og på de skandinaviske språk, fra 1840 (Maurits Hansen og Edgar Allan Poe) til i dag. Pensumet vil være komparativt og omfatte ca 1000 «teorisider» (skjønnlitteratur blir vektet 1:5).

Læringsutbyte

Kunnskap

  • ha brei og inngåande kjennskap til skjønnlitteraturen på pensumet
  • kjenne til sentrale poeng i fagtekstane og dei grunnleggjande argumentasjonsformene i dei
  • ha godt oversyn over relevant forsking innanfor emneområdet
  • ha kunnskap om sentrale forskingsproblem knytt til emneområdet

Ferdigheiter

  • diskutere og vurdere den aktuelle primærlitteraturen og faglitteraturen
  • diskutere teorigrunnlaget i ein fagtekst
  • velje ut og vurdere bruken av teori i eige arbeid
  • skape eigne fagtekstar med grunnlag i adekvate omgrep og metodar

Generell kompetanse

  • skrive sjøvstendige fagtekstar innanfor eit avgrensa fagområde
  • grunngi valet og bruken av omgrep og metodar i eige tekstarbeid
  • velje ut relevant teori knytt til eit forskingsområde
  • relatere eige arbeid til ein forskingstradisjon

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Ingen 

Studiepoengsreduksjon

Emnet må vere ulikt andre emne som kan studerast under andre emnekodar i det same semesteret, og det må vere ulikt andre emne den enkelte studenten vel i løpet av studiet.

Krav til studierett

Emnet er ope for studentar med studierett ved masterprogrammet i nordisk språk og litteratur.

Arbeids- og undervisningsformer

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Undervisningsmengde: Om lag 24 timar førelesingar og seminar. Seminara legg opp til høg grad av studentaktivitet.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å delta med minst eitt førebudd munnleg innlegg i ein seminartime.

Obligatoriske aktivitetar er gyldige i undervisningssemesteret og semesteret etter.

Vurderingsformer

Rettleidd semesteroppgåve.

Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 6000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.

Målforma på prøva vert fastsett ved loddtrekking etter fristen for melding til eksamen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Hjelpemiddel til eksamen

Under arbeidet med heimeeksamenen har studenten uavkorta tilgang til faglege ressursar, innanfor og utanfor pensumet, og er oppmoda om å bruke desse til fulle.

Karakterskala

Karakterskala A - F.

Vurderingssemester

Vår. Der er òg vurdering tidleg i haustsemesteret for studentar med gyldige obligatoriske arbeidskrav.

Litteraturliste

Pensumet er på ca. 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. desember.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevaluering

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg

Programstyret for nordisk

Emneansvarleg

Programstyret for nordisk

Administrativt ansvarleg

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

Kontakt

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no

Eksamensinformasjon

  • Vurderingsordning: Semesteroppgåve

    Innleveringsfrist
    03.06.2022, 13:00
    Trekkfrist
    20.05.2022
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen