Nordisk: Litterært masteremne A

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet skal gje ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innafor nordisk litteraturforsking. Det skal gje kunnskapar og dugleikar som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Emnet er ein valfri del av mastergraden i nordisk språk og litteratur, der studentane spesialiserer seg i eit nærare definert område av faget.

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast. Det kan variere frå gong til gong emnet blir tilbode. Emnet kan gje tilbod om fordjuping i t.d. retorikk, ein sjanger, ein forfattarskap, ein litterær tradisjon eller epoke, ein spesifikk metode eller teori osv.

Tema vår 2021:

Dagligspråksfilosofi og litteratur: Ensomhet og uttrykksbehov i skandinavisk samtidslitteratur

Den nordiske litteraturen fra vår samtid er fyllt av ensomme mennesker. Det er gjerne mennesker som tviler på kjærligheten eller som føler seg misforstått og oversett. Disse menneskene vil åpenbart bli sett og hørt av oss, av leserne. Men hvordan er det mulig å forstå dem? Hva er deres problem? Kan vi møte menneskene og tekstene slik at vi yter dem rettferdighet? Finnes det en måte å lese tekster på der vi kan rette vår fulle oppmerksomhet mot både språksynet og verdenen som de litterære tekstene skriver frem?

Dette kurset tar utgangspunkt i nordisk samtidslitteratur som av ulike grunner har fått mye oppmerksomhet, som Jan Kristoffer Dales novellesamling Arbeidsnever, Susanna Alakoskis roman Svinalängorna og Trygve Skaugs instagrampoesi. I semesteroppgavene skal vi utvikle lesninger som er inspirert av dagligspråksfilosofiens kommentarer til skeptisisme. Kurset er godt egnet for studenter som er i ferd med å utvikle masterprosjekter, og som er på jakt etter originale og teoretisk funderte innfallsvinkler til litteraturen. Vi skal også formidle fra kurset på et arrangement på litteraturhuset i mai 2021.

Læringsutbyte

Kunnskap

  • ha brei og inngåande kjennskap til skjønnlitteraturen på pensumet
  • kjenne til sentrale poeng i fagtekstane og dei grunnleggjande argumentasjonsformene i dei
  • ha godt oversyn over relevant forsking innanfor emneområdet
  • ha kunnskap om sentrale forskingsproblem knytt til emneområdet

Ferdigheiter

  • diskutere og vurdere den aktuelle primærlitteraturen og faglitteraturen
  • diskutere teorigrunnlaget i ein fagtekst
  • velje ut og vurdere bruken av teori i eige arbeid
  • skape eigne fagtekstar med grunnlag i adekvate omgrep og metodar

Generell kompetanse

  • skrive sjøvstendige fagtekstar innanfor eit avgrensa fagområde
  • grunngi valet og bruken av omgrep og metodar i eige tekstarbeid
  • velje ut relevant teori knytt til eit forskingsområde
  • relatere eige arbeid til ein forskingstradisjon

Fulltid/deltid

-

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Master.

Undervisningssemester

Vår. Ikkje fast.

Undervisningsstad

Bergen
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
Ingen
Studiepoengsreduksjon
Emnet må vere ulikt andre emne som kan studerast under andre emnekodar i det same semesteret, og det må vere ulikt andre emne den enkelte studenten vel i løpet av studiet.
Krav til studierett
Emnet er ope for studentar med studierett ved masterprogrammet i nordisk språk og litteratur.
Arbeids- og undervisningsformer

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Undervisningsmengde: Om lag 24 timar førelesingar og seminar. Seminara legg opp til høg grad av studentaktivitet.

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å delta med minst eitt førebudd munnleg innlegg i ein seminartime.

Obligatoriske aktivitetar er gyldige i undervisningssemesteret.

Vurderingsformer

Rettleidd semesteroppgåve.

Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 6000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.

Målforma på prøva vert fastsett ved loddtrekking etter fristen for melding til eksamen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Karakterskala
Karakterskala A - F.
Vurderingssemester
Vår. Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret. Ny eksamen påfølgande semester berre for studentar med rett til ny vurdering.
Litteraturliste

Pensumet er på ca. 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klar innan 1. desember.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevaluering
Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Under arbeidet med heimeeksamenen har studenten uavkorta tilgang til faglege ressursar, innanfor og utanfor pensumet, og er oppmoda om å bruke desse til fulle.
Programansvarleg
Programstyret for nordisk
Emneansvarleg
Programstyret for nordisk
Administrativt ansvarleg
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium