Nordisk: Språkleg fordjupingsemne B med BA-oppgåve

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor 

Undervisningssemester

 Haust

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Mål:

Emnet skal gi ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk språkforsking. Det skal gi kunnskapar og ferdigheiter som går ut over det studentane har tileigna seg på grunn-nivået.

Innhald:

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast, men varierer frå gong til gong emnet blir tilbode. Emnet kan gi tilbod om fordjuping i til dømes morfologi, syntaks, fonologi, semantikk, språkhistorie, språkleg variasjon, språkleg tekstanalyse, namnegransking, leksikologi, leksikografi, austnordisk, vestnordisk osv.

Tema haust 2019: Billedlig språk

Språket vårt er fylt til randen av metaforer. Bare i forrige setning ble det brukt en metafor som framstiller språket som en type beholder som kan fylles med substansen metaforer. Mange metaforer glir forbi sanseapparatet vårt uten å bli oppfattet som metaforer. Antakelig fordi metaforiske uttrykksmåter er helt gjengse i allmenn språkbruk. Vår evne til metaforisk tenkning og betydningsoverføring er nemlig en uvurderlig ressurs i arbeidet med å begrepsliggjøre både den konkrete og abstrakte verdenen rundt oss. Metaforer kan, for å nevne noe, utgjøre utgangspunktet for filosofiske utlegninger, språkvitenskapelige teorier, naturvitenskapelige forklaringer og politiske standpunkter.

Emnet tar sikte på å gi en innføring til sentrale begrep og metoder innenfor kognitiv semantikk, med hovedvekt på kognitiv metaforteori som også innbefatter metonymi. Metaforteorien bygger på et premiss om at metaforer er allestedsnærværende i hverdagslig så vel som akademisk, politisk og poetisk språkbruk, og man anser derfor metaforanalyse for å være et betydningsfullt verktøy til tekst- og diskursanalyse. Gjennom emnet vil vi diskutere og undersøke metaforer i relasjon til kroppen, korpuslingvistikk, religion, politikk, sammensetninger, psykiatri, musikk med flere. Mange av tekstene som utgjør pensum er ment å inspirere studentene til å finne egne prosjekt og studieobjekt til semesteroppgaven.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

- har solid kunnskap på det feltet av nordisk språkforsking som emnet omfattar

- har kunnskap om teoriar og metodar på feltet

Ferdigheiter

Studenten

- kan bruke kunnskapen frå feltet i språklege undersøkingar av avgrensa omfang

- kan bruke fagrelevante metodar og vanleg brukte digitale verktøy

- kan finne fram til og vurdere kvaliteten på faglitteratur

- skriv norsk korrekt og godt

Generell kompetanse

Studenten

- kan resonnere om fagrelevante etiske problemstillingar

- kan presentere og diskutere språkvitskapleg stoff klart og forståeleg

- kan tileigne seg ny kunnskap på høgt fagleg nivå

Krav til forkunnskapar

Ingen 

Tilrådde forkunnskapar

NOSPAN101, NOSP106 og NOSP105 (eller NOSP102 og NOSP103(-L)) eller tilsvarande emne i nordisk språk på minst 25 studiepoeng.

Studiepoengsreduksjon

Ingen

Krav til studierett

Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen.

Arbeids- og undervisningsformer

Om lag 27 timar undervisning, i hovudsak førelesingar, men òg seminar. Denne undervisninga blir lagd utanom dei vekene då studentar på lektorutdanninga er i langpraksis. I vekene med langpraksis for lektorutdanninga vert det gitt øvingsoppgåver. Undervisningsopplegget har som føresetnad at studentane er til stades og deltek aktivt. Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste). Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva to gonger til fastsette fristar. Det første utkastet må vere på minst 500 ord og det andre på minst 2000 ord. Utkasta må ikkje vere lengre enn 5000 ord.

Godkjend aktivitet er gyldig i undervisningssemesteret og semesteret etter.

Vurderingsformer

På emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

Rettleidd semesteroppgåve (BA-oppgåve). Semesteroppgåva er eit sjølvstendig forskingsarbeid av avgrensa omfang. Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 5000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.

Munnleg eksamen.

Det vert sett separate karakterar på semesteroppgåva og munnleg eksamen. Ved utrekning av samla karakter tel semesteroppgåva 60 % og munnleg eksamen 40 %.

Målforma på semesteroppgåva blir fastsett ved loddtrekking etter fristen for melding til eksamen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Hjelpemiddel til eksamen

Ingen hjelpemiddel på munnleg eksamen.

Karakterskala

Karakterskala A - F.

Vurderingssemester

Haust. Der er og vurdering tidleg i vårsemesteret for studentar med gyldig godkjenning av obligatoriske arbeidskrav

Litteraturliste

Pensumet er på om lag 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klare innan 1. juni.

Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevaluering

 Evaluering blir gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg

Programstyret for nordisk

Emneansvarleg

Programstyret for nordisk

Administrativt ansvarleg

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

Institutt

 Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium