Hjem
Studentsider
Masteremne

Nordisk: Språkleg masteremne A

  • Studiepoeng15
  • UndervisingssemesterVår
  • EmnekodeNOSP312
  • Talet på semester1
  • SpråkNorsk og ev. dansk og svensk.
  • Ressursar

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Master.

Fulltid/deltid

-

Undervisningssemester

Vår.

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Dette emnet vil ha varierande innhald avhengig av undervisningsressursane og -interessene i fagmiljøet. Fokuset vil normalt liggje på tema og disiplinar som det ikkje er rom for i dei andre emna som vert tilbodne i nordisk språk. Tema som knyter nordisk språk til grannedisiplinar, kan òg vere aktuelle. Emnet byggjer, i varierande grad, på kunnskapar og dugleik frå dei språklege emna på bachelornivå og fører desse vidare, slik at studentane får ein fordjupa kjennskap til dei språklege og språkrelaterte fenomena og teoretiske tilnærmingar til dei.

Tema våren 2019: Informasjon om emnet Språk og tekst etter 1500

Dette er et språkhistorisk emne som dekker århundrene fra ca. 1500 til ca. 2000. Fokus ligger på tekstlesning, særlig på tekster skrevet av eller for vanlige folk - i den grad de kunne lese og skrive. Metoden som vil bli formidlet ligger i krysningen mellom den filologisk/hermeneutiske og sosiolingvistiske. Enkelt forklart innebærer dette at detaljer i tekstene vil bli diskutert både lingvistisk og i et overordnet perspektiv. Det overordnete perspektivet er knyttet for eksempel til skriverens kjønn og/eller sosiale gruppe, og til forhold på samfunnsplan, for eksempel unioner og språkpolitikk.

Pensum er delt i tre deler. En del er generell, kronologisk språkhistorie. Dere trenger en slik bred fremstilling for å få et solid grunnlag for resten av pensum. I dette språkhistoriepensumet er det også mange eksempler på hvordan en kan arbeide med tekster.

Den andre delen av pensum består av spesialstudier, enten over en forfatter (som Egil Pettersens bok om språket til Dorothe Engelbretsdatter) eller en flerspråklig arbeidsplass (Florian Hiss) eller en datatype (brev hos Gijsbert og Van der Wahl). Noen vil kanskje reagere på at tekster om engelsk og nederlandsk språkhistorie er inkludert i pensum. Grunnen er å presentere metode og teori, det er ikke meningen at dere skal bli eksperter i henholdsvis engelsk og nederlandsk språkhistorie. Men siden denne arbeidsmåten er mer utbredt i andre lands språkhistorieforskning enn i den norske, blir disse tekstene inkludert.

Den tredje delen av pensum er selve originaltekstene. De er mer krevende å lese (kanskje særlig dem som er på dialekt), og vi vil bruke tid i timene på å gå gjennom disse.

I tillegg til vanlige forelesninger satser vi på å ha en økt i spesialsamlingene til UB, der dere får prøve dere på å lese manuskripter fra de ulike periodene. Vi prøver også å få til en økt utendørs, der vi undersøker potensialet for å koble språkhistorie og sted (særlig Bergenhus/Bryggen).

Forelesningene vil være delt - vi diskuterer perioder og typiske trekk, og vi går i detaljer. Det blir lagt til rette for medvirkning fra studentene.

Det er forventet at studentene etter dette kurset både har tilegnet seg god kunnskap om språk og språkforhold i Norge etter 1500, og at de er i stand til å arbeide detaljert og systematisk med språket i eldre tekster, både i forsknings- og undervisningssammenheng.

Læringsutbyte

Når emnet er gjennomført, skal studenten kunne nytte kunnskapar og dugleik til å greie ut om, analysere og drøfte språklege fenomen og teoretiske tilnærmingar til dei tematiserte språklege og språkrelaterte fenomena som har vore handsama. Studenten skal vere i stand til å gjennomføre tematisk relevante undersøkingar og analysere og drøfte resultata av dei.

Krav til forkunnskapar

Ingen.

Tilrådde forkunnskapar

-

Studiepoengsreduksjon

Undervisninga er felles med NOSP212. Ettersom innhaldet på dette emnet og NOSP212 Språkleg fordjupingsemne kan variere, er det mogleg å ta begge emna i ulikt semester. Ein føresetnad er at pensumet på dette emnet ikkje overlappar med det på NOSP212. Av denne grunnen må kvar student levere pensumliste, som eventuelt kan avvike i varierande grad frå den som undervisninga tek utgangspunkt i.

Krav til studierett

Emnet er ope for studentar med studierett ved masterprogrammet i nordisk språk og litteratur eller integrert lektorutdanning med master i nordisk.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga kombinerer førelesingar med seminar. Undervisninga blir typisk konsentrert til todagars samlingar, med nettbasert støtte mellom samlingane.

Både undervisninga og vurderinga føreset at studentane følgjer emneprogresjonen og arbeider aktivt med lærestoffet.

Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).

Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk å levere og få godkjend pensumliste.

Obligatoriske aktivitetar gjeld i undervisningssemesteret og semesteret etter.

Vurderingsformer

Hausten 2020 er vurderingsforma endra frå skriftleg skoleeksamen på 6 timar til seks timars skriftleg eksamen heimefrå + éin time teknisk tid, som tiltak mot spreiing av koronavirus.

Ingen andre hjelpemiddel er tillatne enn slike som vert delte ut saman med eksamensoppgåva.

Målforma på prøva vert fastsett ved loddtrekking seinast 14 dagar før eksamensdagen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.

Hjelpemiddel til eksamen

Ingen andre hjelpemiddel er tillatne enn slike som vert gitt ut saman med eksamensoppgåva.

Karakterskala

Karakterskala A-F.

Vurderingssemester

Vår og haust

Litteraturliste

Pensumet skal tilsvare om lag 1000 sider av normal vanskegrad.

Litteraturlista vil vere klare innan 1. desember. Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.

Emneevaluering

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg

Programstyret for nordisk

Emneansvarleg

Programstyret for nordisk

Administrativt ansvarleg

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

Kontakt

Kontaktinformasjon

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no

Eksamensinformasjon

  • Klokkeslett for oppstart av skoleeksamen kan endre seg fra kl 09.00 til 15.00 eller vice versa inntil 14 dager før eksamen. Skoleeksamen høsten 2020 vil foregå enten hjemme eller på campus. Se emnet på MittUiB for mer informasjon.

  • Vurderingsordning: Skriftleg eksamen heime

    Dato
    08.10.2020, 09:00
    Varigheit
    7 timer
    Trekkfrist
    24.09.2020
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen