Hjem
Studentsider
Masteremne

Masteroppgåve i klinisk ernæring

  • Studiepoeng60
  • UndervisingssemesterHaust
  • EmnekodeNUCLI395
  • Talet på semester2
  • SpråkNorsk og engelsk
  • Ressursar

Hovedinnhold

Undervisningssemester

3. og 4. semester (haust og vår)

Mål og innhald

Studenten skal jobbe med eit sjølvstendig vitskapeleg prosjekt under rettleiing i to semester. Studenten skal presentere prosjektet sitt på masterseminar til medstudentane sine og rettleiar. Relevant kunnskap opparbeidd gjennom heile studiet skal nyttast og utviklast til å fortolke og diskutere resultat på ein akademisk måte slik at studenten skal kunne formidle forskingsarbeidet på ein god måte.

Fire veker klinisk praksis i spesialisthelsetenesta inngår i masteroppgåva.

Praksisperioden skal i størst mogleg grad omfatte direkte pasientretta arbeid med både inneliggande og polikliniske pasientar i spesialisthelsetenesta. Den første veka skal studentens kliniske ernæringsfysiolog (KEF)-rettleiar vere til stades i alle pasientmøter. Det forventast at studenten viser økt grad av sjølvstende gjennom praksisperioden. KEF-rettleiar skal jevnlig observere studenten i pasientmøter for å vurdere progresjon. Det er rettleiar som til ei kvar tid er ansvarleg for den aktuelle pasientbehandlinga.

Studenten skal ta del i ulike daglege arbeidsoppgåvene som KEF har på praksisstadent, f.eks. pre-visitt, pasientkonsultasjon (inneliggande og poliklinisk), tverrfagleg samarbeid med leger, pleiepersonell og tilsette på kjøkken, pasientundervisning og undervisning av anna helsepersonell.

Etter praksisperioden skal studenten sjølvstendig kunne vurdere, diagnostisere og behandle ernæringsutfordringar hos pasientar med enkle, og komplekse somatiske og psykiske sjukdommar.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Læringsutbyte masteroppgåve

Kunnskapar: Studentane..

  • Har avansert kunnskap om relevante forskingsmetodar innan ernæringsforsking, inkludert fortolking av resultat.
  • Har inngåande kunnskap om prinsipp for systematisk kunnskapsoppsummering innan kosthalds- og ernæringsforsking.
  • Kan analysere ernæringsfaglege problemstillingar med utgangspunkt i fagområdet si historie, tradisjonar, eigenart og plass i samfunnet.

Ferdigheiter: Studentane..

  • Kan analysere og forholda seg kritisk til egen og andre si kostholds- og ernæringsforskning og diskutere overførbarhet og relevans for egen praksis.
  • Kan bruke relevante metodar for datainnsamling og statistisk analyse innan kostholds- og ernæringsforsking på ein sjølvstendig måte.
  • Kan gjennomføre eit sjølvstendig, avgrensa forskings- eller utviklingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskingsetiske normer for å undersøke samanhengen mellom kosthald, helse og sjukdom.
  • Kan analysere og forholda seg kritisk til ulike informasjonskjelder og teknologiar.

Generell kompetanse: Studentane..

  • Kan bidra til fag- og kunnskapsutvikling innan ernæringsfaget, og hjelpe til i forskingsprosjekt om samanhengen mellom kosthald, helse og sjukdom.
  • Kan bidra til nytenking og innovasjonsprosessar innan klinisk ernæring.
  • Kan formidle omfattande sjølvstendig arbeid og beherskar fagområdets uttrykksformer.
  • Kan kommunisere om faglege problemstillingar, analyser og konklusjonar innanfor fagområdet, både med spesialistar og til medstudentar.

Læringsutbyte klinisk praksis

Ferdigheiter: Studentane..

  • Kan anvende sin kunnskap om metodar for dokumentasjon, krav til konfidensialitet og juridiske og etiske aspektar ved journalføring.
  • Kan gjennomføre kostrettleiing tilpassa mottakarens helsekompetanse, sosioøkonomiske status og kulturelle bakgrunn.
  • Kan analysere og tolke innsamla ernæringsrelatert informasjon og samanlikne med kriterier, anbefalingar og retningslinjer, og nytte dette til å stille ei ernæringsdiagnose hos pasientar i spesialisthelsetenesta.
  • Kan bruke kunnskap om ernæringskartlegging og diagnose til å gjennomføre ein ernæringsintervensjon.
  • Kan bruke relevante medisinske ernæringsprodukt, her under val og dosering av næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.
  • Kan følge opp og evaluere ernæringsstatus hos pasientar i spesialisthelsetenesta
  • Kan bruke relevante verktøy for vurdering av risiko for underernæring.
  • Kan analysere eit samansatt sjukdomsbilde og gi tilpassa og målretta medisinsk ernæringsbehandling, -oppfølging og monitorering.
  • Kan gjennomføre kostrettleiing, blant anna med bruk av relevante metodar innan pasientsentrerte konsultasjonsteknikkar, av brukarar, pasientar og pårørande i lærings-, meistrings- og endringsprosessar.
  • Kan gjennomføre tverrprofesjonell samhandling.

Generell kompetanse: Studentane..

  • Kan anvende sine kunnskapar og ferdigheiter til å reflektere over eiga rolle og praksis som klinisk ernæringsfysiolog, også i tverrfaglege team.
  • Kan analysere, reflektere over og handtere etiske problemstillingar i sitt arbeid som klinisk ernæringsfysiolog i tråd med yrkesetiske retningslinjer.
  • Kan anvende sine kunnskapar og ferdigheiter i sjølvstendig fagutøving som klinisk ernæringsfysiolog i spesialisthelsetenesta.
  • Kan anvende sine kunnskapar og ferdigheiter i relasjons-, kommunikasjons- og rettleiingskompetanse til å forstå og samhandle med brukarar, pasientar og pårørande.

Krav til forkunnskapar

Avlagt eksamen i alle obligatoriske mastergradsemne og valfrie emne, til saman 60 studiepoeng må være bestått før avsluttande mastergradseksamen.

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Det blir oppretta ei skriftleg rettleiingskontrakt (utdanningsplan) mellom student, rettleiar og instituttet. Undervisning skjer i form av praktisk og teoretisk rettleiing. Masteravtale og retteliingskontrakt skal signerast medio 2. semester. Rettigheiter og plikter er spesifisert i masteravtalen og rettleiingskontrakten.

Klinisk praksis skal gå føre seg under rettleiing.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Halde eit innlegg om eige masterprosjekt for medstudentar og rettleiarar i eit masterseminar ein eller to gonger i løpet av året.

Godkjend fire veker klinisk praksis (sjå egne skjema i Mitt UiB).

Skikkethetsvurdering basert på formelle vurderingskriterier «godkjent/ikkje godkjent» i høve til reglement ved Det Medisinske fakultet: https://www.uib.no/med/90754/regler-gjennomf%C3%B8ring-og-vurdering-av-praksisperioder

Reiser det tvil om studenten vil oppnå godkjent praksis, skal det arrangerast eit møte, der både praksisrettleiar/universitetets representant og studenten deltar. Det skal skrivast ei oppsummering som alle møtedeltakarane signerer. Det skal påpekast kva krav som evt. må oppfyllast for å kunne oppnå vurderinga «Godkjent».

Frist for å gje studenten skriftleg melding om at vedkommande står i fare for å ikkje å oppnå godkjent praksis er minimum ei veke før praksisperioden avsluttast.

Vurderingsformer

Individuell skriftleg oppgåve (ca. 70 sider) og justerande munnleg. Justerande munnleg eksamen kan justere karakteren på bestått resultat som satt på eit føregåande skriftleg arbeid opp eller ned med ein karakter. Kvar student blir vurdert individuelt.

Innleveringsfrist er vanlegvis medio mai.

Karakterskala

A-F

Emneevaluering

I samband med instituttet sitt kontinuerlege arbeid for å forbetra studiet vert det jamleg organisert studentevaluering av studieopplegg og undervisning, med tilbakemelding til studentane. Evalueringsresultata vil liggje til grunn for revisjonar av studieplanar, pensum og studie-/undervisningsopplegg.

Kontakt

studie-nutrition@uib.no / (+47) 55 58 54 44 / (+47) 55 58 61 46

Eksamensinformasjon

  • Vurderingsordning: Masteroppgåve

    Trekkfrist
    01.09.2021
    • Eksamensdel: Justerande munnleg

    • Eksamensdel: Masteroppgåve