Matvarekunnskap

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Vår

Mål og innhald

Kurset gir kunnskap om råvarer og matvarer, om deira bruk i matlaging og kva dei har å seie for kosthaldet. Kurset dreier seg og om matvareproduksjon i hushald, storkjøkken og industri; prosessar i næringsmiddelindustrien; næringsstoff i mat og ferdigprodukt; hygiene og mattryggleik; sensorikk og konserveringsmetodar; forsking og utvikling i næringsmiddelindustrien samt lover og reglar som regulerer produksjon og frambod av mat, deklarasjonar og merking av matvarer, og forvaltninga av dette lov- og regelverket.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar:

• beskrive sammensetning av næringsstoffer i vanlege matvaregrupper
• beskrive korleis matvarer vert produsert og framstilt for konsum, knytta til bedriftsbesøk.
• forklare og vurdere betydningen av matproduksjon med både tradisjonell og moderne teknologi og metoder og deres effekt på næringsinnhald og produktkvalitet.
• gi en oversikt over lovgjeving i forhold til matvarer og matproduksjon, inkludert lover om deklarasjon/merking, tilsettingsstoff og genmodifisert mat.

Ferdigheiter:

• bruke kostberegningsprogrammer (for eksempel "Kostholdsplanleggeren").
• identifisere og presentere innhaldet av spesifikke aminosyrer, karbohydrat, feittsyrer, vitamin og mineral i samansette måltid og ulike kosthald.

Kompetanse:

• samarbeide med medstudentar om gruppeoppgåver.

Krav til forkunnskapar

Fullført første tre semester av Bachelorprogram i human ernæring

Krav til studierett

Opptak til bachelorprogram i human ernæring

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Førelesingar, gruppearbeid, heimeoppgåver, kostregistrering, rapport/blogg og presentasjonar.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

• innlevering, presentasjon og diskusjon av skriftleg rapport/blogg
• planlegging, gjennomføring, presentasjon og diskusjon av ein spesialdiett
• gjennomføring av fleirvalsspørsmål på MittUiB

Vurderingsformer

• skriftleg rapport/blogg, karakterskala A-F (40 % av karakteren)
• skriftleg skuleeksamen, 2.5 timar, karakterskala A-F (60 % av karakteren)

Om du ikkje får bestått på en eller begge delar av vurderinga, må du ta om igjen den eller de delane du ikkje har bestått.

Ved gjentak av eksamen (for å forberede resultat) kan du velje å ta opp ein eller begge vurderingsdelar i undervisingssemesteret.

Hjelpemiddel til eksamen

Enkel tospråkleg ordbok som må vere kontrollerbar, dvs. at det eine språket må vere engelsk eller et skandinavisk språk

Karakterskala

Karakterskala A-F

Emneevaluering

I samband med instituttet sitt kontinuerlege arbeid for å forbetra studiet blir det jamleg organisert studentevaluering av studieopplegg og undervisning, med tilbakemelding til studentane. Evalueringsresultata vil liggje til grunn for revisjonar av studieplanar, pensum og studie-/undervisningsopplegg.

Institutt

Klinisk institutt 1