Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Anatomi

Hovedinnhold

Undervisningssemester

Haust

Mål og innhald

Målet er å gi studentane kunnskap om utvikling, anatomi og histologi til organsystema hos mennesket. Hovudvekta er lagt på normal anatomisk bygnad og utvikling av hovud og hals. Undervisinga i makroskopisk og mikroskopisk anatomi og embryologi omfattar følgjande tematiske område:

Anatomisk og histologisk bygnad av nerve-, sirkulasjons-, kar-, respirasjons-, fordøyelses-,

urin-, og det endokrine systemet, samt sansane.

I tillegg vert det undervist i utvikling av enkelte organsystem.

For hovud og hals vert det undervist i detalj om utvikling og regional og funksjonell anatomi på munn- og nasehol, farynks, larynks, osteologi, muskulatur, innervasjon, karsystem, spyttkjertlar, kjeveledd og utvalde topografiske område.

Læringsutbyte

Etter fullført emne skal studenten kunne:

Kunnskapar

  • Kjenne definisjonar og omgrep i embryologi, histologi og anatomi (også latinske).
  • Beskrive normal utvikling og bygnad av kroppen sine organsystem som bakgrunn for å forstå normal funksjon og sjukdomsutvikling hos mennesket.
  • Greie ut i detalj om normal utvikling og anatomi av hovud og hals.
  • Utnytte informasjon om normal anatomi til å påvise avvik frå det normale.
  • Utnytte informasjon om normal anatomi til å tolke røntgenologiske funn.
  • Gi anatomisk bakgrunn for kliniske problemstillingar.
  • Utnytte informasjon om normal anatomi for å gjennomføre kliniske inngrep.

Ferdigheiter

  • Kjenne att anatomiske strukturar i anatomiske preparat og i fiksert humant materiale.
  • Kommunisere med anna helsepersonell ved hjelp av relevante anatomiske definisjonar.
  • Ta omsyn til teieplikt i kontakt med pasientar (allereie ved disseksjon).
  • Bruke lysmikroskop.

Generell kompetanse

  • Arbeide i gruppe og sjølvstendig.

Krav til forkunnskapar

BIOBAS, eller MEDOD1 + MEDOD2

Studiepoengsreduksjon

OD1ANA

Krav til studierett

Integrert masterprogram i odontologi

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

I makroskopisk anatomi vert undervisinga gjeven som førelesingar, demonstrasjonar og disseksjonskurs (rundt 50-60 timar totalt). Det vert også nytta kollokvium med lærarassistanse.

I histologi vert undervisinga gitt som førelesingar og mikroskopikurs (rundt 60-70 timar totalt).

Studentane fører kursjournal som vert innlevert og retta.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Disseksjonskurs, demonstrasjonar og histologikurs er obligatoriske. Kursjournalane må vere godkjende for å gå opp til avsluttande eksamen.

Vurderingsformer

4 timars skriftleg eksamen og praktisk stasjonseksamen. Praktisk eksamen utgjer 25% av den totale karakteren. Ved praktisk eksamen blir kandidatane delt i to ved tilfeldig trekning, der 24 studenter får makroanatomi som tema på eksamen, mens dei resterande studentene (om lag 50 %) får histologi som tema.

Karakterskala

A-F

Emneevaluering

Skriftleg evaluering ved bruk av elektronisk evalueringsverkty.

Kontakt

Institutt for biomedisin
studie.biomed@uib.no

Emneansvarleg:
Päivi Kettunen, http://www.uib.no/personer/Paivi.Kettunen

Eksamensinformasjon

  • Klokkeslett for oppstart av skriftlig eksamen kan endre seg fra kl 09.00 til 15.00 eller vice versa inntil 14 dager før eksamen.

  • Vurderingsordning: Skriftlig og muntlig/praktisk stasjonseksamen

    Trekkfrist
    01.09.2021
    • Eksamensdel: Skriftleg skuleeksamen

      Dato
      15.12.2021, 09:00
      Varigheit
      4 timer
      Eksamenssystem
      Inspera
      Digital eksamen
    • Eksamensdel: Muntleg/praktisk stasjonseksamen

      Dato
      17.12.2021, 09:00
      Varigheit
      3 timer