Anatomi
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- OD2ANA
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Målet er å gi studentane kunnskap om utvikling, anatomi og histologi til organsystema hos mennesket. Hovudvekta er lagt på normal anatomisk bygnad og utvikling av hovud og hals. Undervisinga i makroskopisk og mikroskopisk anatomi og embryologi omfattar følgjande tematiske område:
Anatomisk og histologisk bygnad av nerve-, sirkulasjons-, kar-, respirasjons-, fordøyelses-,
urin-, og det endokrine systemet, samt sansane.
I tillegg vert det undervist i utvikling av enkelte organsystem.
For hovud og hals vert det undervist i detalj om utvikling og regional og funksjonell anatomi på munn- og nasehol, farynks, larynks, osteologi, muskulatur, innervasjon, karsystem, spyttkjertlar, kjeveledd og utvalde topografiske område.
Læringsutbyte
Etter fullført emne skal studenten kunne:
Kunnskapar
- Kjenne definisjonar og omgrep i embryologi, histologi og anatomi (også latinske).
- Beskrive normal utvikling og bygnad av kroppen sine organsystem som bakgrunn for å forstå normal funksjon og sjukdomsutvikling hos mennesket.
- Greie ut i detalj om normal utvikling og anatomi av hovud og hals.
- Utnytte informasjon om normal anatomi til å påvise avvik frå det normale.
- Utnytte informasjon om normal anatomi til å tolke røntgenologiske funn.
- Gi anatomisk bakgrunn for kliniske problemstillingar.
- Utnytte informasjon om normal anatomi for å gjennomføre kliniske inngrep.
Ferdigheiter
- Kjenne att anatomiske strukturar i anatomiske preparat og i fiksert humant materiale.
- Kommunisere med anna helsepersonell ved hjelp av relevante anatomiske definisjonar.
- Ta omsyn til teieplikt i kontakt med pasientar (allereie ved disseksjon).
- Bruke lysmikroskop.
Generell kompetanse
- Arbeide i gruppe og sjølvstendig.
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
I makroskopisk anatomi vert undervisinga gjeven som førelesingar, demonstrasjonar og disseksjonskurs (rundt 50-60 timar totalt). Det vert også nytta kollokvium med lærarassistanse.
I histologi vert undervisinga gitt som førelesingar og mikroskopikurs (rundt 60-70 timar totalt).
Studentane fører kursjournal som vert innlevert og retta.