Anatomi
- Studiepoeng15
- UndervisingssemesterHaust
- EmnekodeOD2ANA
- Talet på semester1
- SpråkNorsk
- Ressursar
Hovedinnhold
Undervisningssemester
Haust
Mål og innhald
Målet er å gi studentane kunnskap om utvikling, anatomi og histologi til organsystema hos mennesket. Hovudvekta er lagt på normal anatomisk bygnad og utvikling av hovud og hals. Undervisinga i makroskopisk og mikroskopisk anatomi og embryologi omfattar følgjande tematiske område:
Anatomisk og histologisk bygnad av nerve-, sirkulasjons-, kar-, respirasjons-, fordøyelses-,
urin-, og det endokrine systemet, samt sansane.
I tillegg vert det undervist i utvikling av enkelte organsystem.
For hovud og hals vert det undervist i detalj om utvikling og regional og funksjonell anatomi på munn- og nasehol, farynks, larynks, osteologi, muskulatur, innervasjon, karsystem, spyttkjertlar, kjeveledd og utvalde topografiske område.
Læringsutbyte
Etter fullført emne skal studenten kunne:
Kunnskapar
- Kjenne definisjonar og omgrep i embryologi, histologi og anatomi (også latinske).
- Beskrive normal utvikling og bygnad av kroppen sine organsystem som bakgrunn for å forstå normal funksjon og sjukdomsutvikling hos mennesket.
- Greie ut i detalj om normal utvikling og anatomi av hovud og hals.
- Utnytte informasjon om normal anatomi til å påvise avvik frå det normale.
- Utnytte informasjon om normal anatomi til å tolke røntgenologiske funn.
- Gi anatomisk bakgrunn for kliniske problemstillingar.
- Utnytte informasjon om normal anatomi for å gjennomføre kliniske inngrep.
Ferdigheiter
- Kjenne att anatomiske strukturar i anatomiske preparat og i fiksert humant materiale.
- Kommunisere med anna helsepersonell ved hjelp av relevante anatomiske definisjonar.
- Ta omsyn til teieplikt i kontakt med pasientar (allereie ved disseksjon).
- Bruke lysmikroskop.
Generell kompetanse
- Arbeide i gruppe og sjølvstendig.
Studiepoengsreduksjon
OD1ANA
Krav til studierett
Integrert masterprogram i odontologi
Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning
I makroskopisk anatomi vert undervisinga gjeven som førelesingar, demonstrasjonar og disseksjonskurs (rundt 50-60 timar totalt). Det vert også nytta kollokvium med lærarassistanse.
I histologi vert undervisinga gitt som førelesingar og mikroskopikurs (rundt 60-70 timar totalt).
Studentane fører kursjournal som vert innlevert og retta.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Disseksjonskurs, demonstrasjonar og histologikurs er obligatoriske. Kursjournalane må vere godkjende for å gå opp til avsluttande eksamen.
Vurderingsformer
4 timars skriftleg eksamen og praktisk stasjonseksamen. Praktisk eksamen utgjer 25% av den totale karakteren. Ved praktisk eksamen blir kandidatane delt i to ved tilfeldig trekning, der 24 studenter får makroanatomi som tema på eksamen, mens dei resterande studentene (om lag 50 %) får histologi som tema.
Hjelpemiddel til eksamen
Enkel tospråkleg ordbok som må vere kontrollerbar, dvs. at det eine språket må vere engelsk eller et skandinavisk språk.
Karakterskala
A-F
Emneevaluering
Skriftleg evaluering ved bruk av elektronisk evalueringsverkty.
Kontakt
Institutt for biomedisin
med-ibm-studiesaker@uib.no
Emneansvarleg:
Päivi Kettunen, http://www.uib.no/personer/Paivi.Kettunen
Eksamensinformasjon
Klokkeslett for oppstart av skriftlig eksamen kan endre seg fra kl 09.00 til 15.00 eller vice versa inntil 14 dager før eksamen.
Vurderingsordning: Skriftlig og muntlig/praktisk stasjonseksamen (Ny eksamen)
- Trekkfrist
- 01.02.2023
Eksamensdel: Skriftleg skuleeksamen
- Dato
- 14.02.2023, 09:00
- Varigheit
- 4 timer
- Eksamenssystem
- Inspera
- Digital eksamen
- Sted
- Solheimsgt. 18 (Administrasjonsbygget), SOL 2. etg.
Eksamensdel: Muntleg/praktisk stasjonseksamen
- Dato
- 16.02.2023, 09:00
- Varigheit
- 3 timer