Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Grunnkurs i elektrisitetslære, optikk og moderne fysikk

Hovedinnhold

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Mål:

Emnet er fyrst og fremst meint som eit brukarkurs for andre fagområde enn fysikk, geofysikk og matematikk. Emnet gir ei oversikt og forståing av fysikkomgrepa utan for mykje bruk av matematisk formalisme.

Innhald:

Emnet gir ei rask innføring i elektrisitetslære, magnetisme, optikk og moderne fysikk: Elektrisk ladning og elektrisk felt, straum, spenning og motstand, magnetfelt, elektromagnetiske bølgjer, lyset sin natur og optiske instrument, atom, kjernar og elementærpartiklar, radioaktivitet og stråling.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha fylgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten har fått kunnskapar om

  • Elektromagnetisme (elektrisk og magnetisk kraft og felt, kretsar, induksjon), halvleiar og elektromagnetiske bølgjer
  • Lys (refleksjon, refraksjon, interferens), lyset sin bølgjenatur som partikkel eller bølgje.
  • Atomet, atomkjernen, kjernekraft, ioniserande stråling og radioaktivitet.

Ferdigheiter

Studenten kan løyse oppgåver med moderat matematisk formalisme relatert til

  • Elektrisk og magnetisk kraft og felt, elektrisk ladning, elektrisk potensial, straum, spenning og motstand, kondensatorar, elektromagnetiske bølgjer, refleksjon, refraksjon, interferens og diffraksjon.
  • Relativistisk tidsforskyving, lengdekontraksjon, relativistisk rørslemengde og addisjon av hastigheiter.
  • Fotoelektrisk effekt, Compton-effekt, de Broglie-bølgjelengde, hydrogenatommodellar og elektronkonfigurasjon, atomkjernen, bindingsenergi og henfall, ioniserande stråling, fisjon og fusjon
  • Anvending av Gauss lov, Kirchhoffs lover, Faradays lov, Lenz lov, Malus lov, Snells lov og Hubbles lov.

Generell kompetanse

Studenten har

  • Auka refleksjonsevne og innsikt i korleis fysikk koplar årsak og verknad for enkle prosessar i naturen
  • Kunnskapar av nytteverdi for andre fagområde innan naturvitskap
  • Trening i å arbeide systematisk og analysere komplekse problem

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

PHYS101.

Studiepoengsreduksjon

PHYS112: 3stp

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga blir gitt i form av

  • Førelesninger (3 timer per veke I 15 veker)
  • Oppgåvegjennomgang i plenum (2 timer per veke i 15 veker)
  • Regneverksted (2 timer per veke i 15 veker)

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Obligatorisk innleveringsoppgåve og quiz. Obligatoriske aktiviteter er gyldig i 3 semester.

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

  • Skriftleg digital skuleeksamen (4 timar).

Hjelpemiddel til eksamen

Godkjent lommekalkulator i samsvar med modell oppført i fakultetets reglar og 5 A4-sider med studentane sine eigne notat. Notatane kan vere hand- eller maskinskrivne, men må kunne lesast utan hjelpemiddel som forstørringsglas. Studentane har sjølv ansvar for å sjekke at deira kalkulator er godkjend i fakultetets eksamensreglement

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Kontakt

Studierettleiar kan kontaktast her: studieveileder@ift.uib.no

Eksamensinformasjon

  • Klokkeslett for oppstart av skriftlig eksamen kan endre seg fra kl 09.00 til 15.00 eller vice versa inntil 14 dager før eksamen.

  • Vurderingsordning: Skriftleg skuleeksamen

    Dato
    07.06.2021, 09:00
    Varigheit
    4 timer
    Trekkfrist
    24.05.2021
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen