Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Grunnkurs i elektrisitetslære, optikk og moderne fysikk

  • Studiepoeng10
  • UndervisingssemesterVår
  • EmnekodePHYS102
  • Talet på semester1
  • SpråkNorsk
  • Ressursar

Hovedinnhold

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Mål:

Emnet er fyrst og fremst meint som eit brukarkurs for andre fagområde enn fysikk, geofysikk og matematikk. Emnet gir ei oversikt og forståing av fysikkomgrepa utan for mykje bruk av matematisk formalisme.

Innhald:

Emnet gir ei rask innføring i elektrisitetslære, magnetisme, optikk og moderne fysikk: Elektrisk ladning og elektrisk felt, straum, spenning og motstand, magnetfelt, elektromagnetiske bølgjer, lyset sin natur og optiske instrument, atom, kjernar og elementærpartiklar, radioaktivitet og stråling.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha fylgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten har fått kunnskapar om

  • Elektromagnetisme (elektrisk og magnetisk kraft og felt, kretsar, induksjon), halvleiar og elektromagnetiske bølgjer
  • Lys (refleksjon, refraksjon, interferens), lyset sin bølgjenatur som partikkel eller bølgje.
  • Atomet, atomkjernen, kjernekraft, ioniserande stråling og radioaktivitet.

Ferdigheiter

Studenten kan løyse oppgåver med moderat matematisk formalisme relatert til

  • Elektrisk og magnetisk kraft og felt, elektrisk ladning, elektrisk potensial, straum, spenning og motstand, kondensatorar, elektromagnetiske bølgjer, refleksjon, refraksjon, interferens og diffraksjon.
  • Relativistisk tidsforskyving, lengdekontraksjon, relativistisk rørslemengde og addisjon av hastigheiter.
  • Fotoelektrisk effekt, Compton-effekt, de Broglie-bølgjelengde, hydrogenatommodellar og elektronkonfigurasjon, atomkjernen, bindingsenergi og henfall, ioniserande stråling, fisjon og fusjon
  • Anvending av Gauss lov, Kirchhoffs lover, Faradays lov, Lenz lov, Malus lov, Snells lov og Hubbles lov.

Generell kompetanse

Studenten har

  • Auka refleksjonsevne og innsikt i korleis fysikk koplar årsak og verknad for enkle prosessar i naturen
  • Kunnskapar av nytteverdi for andre fagområde innan naturvitskap
  • Trening i å arbeide systematisk og analysere komplekse problem

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

PHYS101.

Studiepoengsreduksjon

PHYS112: 5 SP

PHYS118: 5 SP

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga blir gitt i form av

  • Førelesninger (3 timer per veke i 15 veker)
  • Oppgåvegjennomgang i plenum (2 timer per veke i 15 veker)
  • Regneverksted (2 timer per veke i 15 veker)

Obligatorisk undervisningsaktivitet

5-10 obligatorisk innleveringsoppgåver (med tilbakemelding på kvar innlevering). I tillegg 5--10 online quizer.

Obligatoriske innleveringsoppgåver og quizer er gyldig i undervisningssemesteret (1. semester).

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

  • Mappevurdering

Hjelpemiddel til eksamen

Godkjent lommekalkulator i samsvar med modell oppført i fakultetets reglar og 5 A4-sider med studentane sine eigne notat. Notatane kan vere hand- eller maskinskrivne, men må kunne lesast utan hjelpemiddel som forstørringsglas. Studentane har sjølv ansvar for å sjekke at deira kalkulator er godkjend i fakultetets eksamensreglement

Karakterskala

Bestått / ikkje bestått

Vurderingssemester

Vurdering kun i undervisningssemesteret.

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Kontaktinformasjon

Emnet eigast av Institutt for fysikk og teknologi.

Kontakt: studie.fysikk@uib.no