Grunnkurs i elektrisitetslære, optikk og moderne fysikk

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Mål:

Emnet er fyrst og fremst meint som eit brukarkurs for andre fagområde enn fysikk, geofysikk og matematikk. Emnet gir ei oversikt og forståing av fysikkomgrepa utan for mykje bruk av matematisk formalisme.

Innhald:

Emnet gir ei rask innføring i elektrisitetslære, magnetisme, optikk og moderne fysikk: Elektrisk ladning og elektrisk felt, straum, spenning og motstand, magnetfelt, elektromagnetiske bølgjer, lyset sin natur og optiske instrument, atom, kjernar og elementærpartiklar, radioaktivitet og stråling.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha fylgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten har fått kunnskapar om

  • Elektromagnetisme (elektrisk og magnetisk kraft og felt, kretsar, induksjon) og elektromagnetiske bølgjer
  • Lys (refleksjon, refraksjon, interferens), lyset sin bølgjenatur som partikkel eller bølgje.
  • Atomet, atomkjernen, kjernekraft, ioniserande stråling og radioaktivitet.

 

Ferdigheiter

Studenten kan løyse oppgåver med moderat matematisk formalisme relatert til

  • Elektrisk og magnetisk kraft og felt, elektrisk ladning, elektrisk potensial, straum, spenning og motstand, kondensatorar, elektromagnetiske bølgjer, refleksjon, refraksjon, interferens og diffraksjon.
  • Relativistisk tidsforskyving, lengdekontraksjon, relativistisk rørslemengde og addisjon av hastigheiter.
  • Fotoelektrisk effekt, Compton-effekt, de Broglie-bølgjelengde, hydrogenatommodellar og elektronkonfigurasjon, atomkjernen, bindingsenergi og henfall, ioniserande stråling, fisjon og fusjon
  • Anvending av Gauss lov, Kirchhoffs lover, Faradays lov, Lenz lov, Malus lov, Snells lov og Hubbles lov.

 

Generell kompetanse

Studenten har

  • Auka refleksjonsevne og innsikt i korleis fysikk koplar årsak og verknad for enkle prosessar i naturen
  • Kunnskapar av nytteverdi for andre fagområde innan naturvitskap
  • Trening i å arbeide systematisk og analysere komplekse problem

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Laveregradsemne

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

Bergen
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon

PHYS112: 5 SP

PHYS118: 5 SP

Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller eventuelle opptakskrav
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga blir gitt i form av
  • Førelesninger (3 timer per veke i 15 veker)
  • Oppgåvegjennomgang i plenum (2 timer per veke i 15 veker)
  • Regneverksted (2 timer per veke i 15 veker)
Obligatorisk undervisningsaktivitet

Obligatorisk oppmøte på utvalgte aktivitetar. Dei obligatoriske aktivitetane vert spesifisert ved semesterstart.

Studenten skal levera inn 5-10 obligatoriske innleveringsoppgåver. 

Studenten skal levera inn 5-10 online quizer. 

Obligatoriske innleveringsoppgåver og quizer er gyldige i undervisningssemesteret (1. semester).

Vurderingsformer
I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:
  • Mappevurdering
Karakterskala
Bestått / ikkje bestått
Vurderingssemester
Vurdering kun i undervisningssemesteret.
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.06 for haustsemesteret og 01.12 for vårsemesteret.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarleg
Programstyret i Fysikk
Administrativt ansvarleg
Institutt for Fysikk og Teknologi