Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Mekanikk 2 og termodynamikk

Hovedinnhold

Undervisningssemester

Haust

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Mål:

Emnet har som mål å gje ei brei forståing av klassisk mekanikk, gravitasjon og grunnleggjande termodynamikk.

Innhald:

Emnet tek for seg klassisk mekanikk og grunnleggjande termodynamikk: svingingar, mekaniske bølgjer, gravitasjon, grunnleggjande celestmekanikk, Lagrange-Hamilton formalisme, termodynamiske prosessar og variablar, hovudsetningane i termodynamikken og varmetransport. Emnet dannar grunnlag for vidare studium i mellom anna fysikk, geofysikk, og industrielle prosessar.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha fylgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten har kunnskapar om

  • harmonisk rørsle, elastisitet, bølgjer, lyd og interferens
  • grunnleggjande dynamikk i gravitasjonsfelt
  • Lagrange-Hamilton formulering av mekanikken
  • Temperatur og varme, aggregattilstandar og faseovergangar, tilstandslikningar og variablar, arbeid, indre energi, entropi og termodynamikkens lover

Ferdigheiter

Studenten kan løysa problem som inneheld

  • ideelle fjører, harmonisk rørsle, lydfart i gassar, væsker og faste stoff, Doppler-effekt, interferens og ståande bølgjer
  • Keplers lover, energi og prinsippet om konservering av spinn anvendt på gravitasjon
  • Lagrange-Hamilton formalismen anvend på få-lekam mekaniske system
  • termisk ekspansjon, varmeleiing, ideellgassloven, kinetisk gassteori, termodynamikkens lover og Carnot sitt prinsipp

Generell kompetanse

Studenten har ved fullført kurs oppnådd

  • auka evne til refleksjon og innsikt i korleis fysikk knyttar saman årsak og verknad for enkle prosessar i naturen.
  • auka forståing for korleis grunnleggjande konsept og metodar ligg til grunn for meir avanserte prosessar.
  • auka evne til å gjenkjenne grunnleggjande konsept i fysikken og korleis dei spelar ei rolle i dagleglivet
  • trening i å analysere komplekse problem ved å forenkle og dele dei opp i mindre oppgåver.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

PHYS111

Studiepoengsreduksjon

PHYS101: 2stp

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Obligatorisk innleveringer der 3 av 4 obligatoriske innleveringar må være godkjent.

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

  • Skriftleg midtvegseksamen (2 timar), utgjør 30% av karakteren.
  • Skriftleg eksamen (4 timar), utgjør 70% av karakteren.

Skriftleg eksamen tel 100% i semester utan midtvegseksamen. Viss ein student gjør det dårligare på midtveiseksamen enn på eksamen vil resultatet på midtveiseksamen ikkje telja med.

 Grunna tiltaka mot spreiing av Covid-19 er UiB stengd for gjennomføring av campus-eksamen. Hausten 2020 er det følgande endringar i vurdering i emnet:

  • Skriftleg eksamen heime i staden for skriftleg skuleeksamen

Hjelpemiddel til eksamen

Matematisk formelsamling, godkjent kalkulator og 5 A4-sider med studentane sine eigne notat. Notatane kan vere hand- eller maskinskrivne, men må kunne lesast utan hjelpemiddel som forstørringsglas. Studentane har sjølv ansvar for å sjekke at deira kalkulator er godkjent i fakultets eksamensreglement.

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Eksamensinformasjon

  • Klokkeslett for oppstart av skriftlig eksamen kan endre seg fra kl 09.00 til 15.00 eller vice versa inntil 14 dager før eksamen.

  • Vurderingsordning: Skriftleg skuleeksamen

    Dato
    25.02.2021, 09:00
    Varigheit
    4 timer
    Trekkfrist
    11.02.2021
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen