Exhibition Making

Å stille ut kunstverk er ein integrert del av den kunstnariske praksisen, djupt forankra i den langvarige tradisjonen i kuraterte utstillingar. Sidan tidleg på 1900-talet har kunstnarar og kunstnarlege kollektiv stått i spissen for nyskapande avantgardeutstillingar og prosjekt, som fundamentalt endra vår forståing av kunst. Dette markerte eit avvik frå etablerte normer for presentasjon som kunstnarar brukte for å introdusere sine verk.

Bortanfor formalitetane med å vise kunstverk, finst det eit operasjonelt apparat med ulike aktørar som sikrar funksjonen til samtidskunstverda. Kunstnariske avgjersler om stad, oppsett og arkitektoniske inngrep har fått auka betyding i kuratoriske prosessar. Samstundes ser vi at utstillingsarenaen no har utvikla seg til ein stad for kunstnarisk produksjon, referanse og gjensidig interaksjon, medan dens assosiasjonar kontinuerleg endrar seg i takt med det breiare feltet av kulturell aktivitet.

Målet med dette emne er å engasjere studentane i ei utforsking om, og korleis, strategiske relasjonar på ein grunnleggjande måte inngår i offentleg utstillingar.

Når vi undersøkjer finurlegheitene til utvalde tematiske utstillingar på spesifikke stader, som HKW Berlin, blir det relevant å reflektere over eksistensen av ein "Estetikk for kunstnarisk utviklingsarbeid," slik Dieter Lesage antyder. Den offentlege framtonen til forskingsdrevet kunst og kunstleiande forskingsprosjekt strekkjer seg ofte utanfor rammene av kunstinstitusjonar eller kuraterte utstillingar, noko som fører til engasjement med sosiale og politiske organisasjonar, ikkje-statlege einingar, sjølvorganiserte og aktivistiske miljø, så vel som dataplattformer og knutepunkt. Dette framkallar vurderingar når det gjeld rolla og identiteten til den institusjonelle strukturen, spørsmål om handlingskraft, samfunnsansvar og aspektet av innbakt kunstnarisk forsking innanfor større forskingsenheter, som kan vera kunstnariske eller ikkje.

Vi vil fordjupa oss i det gjensidige forholdet mellom utstillingar og publikasjonar og vurdera moglegheita av å gjera kunstutstillingar forståelege for ulike målgrupper. Vi vil òg diskutera korleis utstillingar uunngåeleg fungerer som refleksjonar over ulike historier, inkludert parallell modernitet, romlege trender, institusjonell kritikk og andre demokratiske omsyn som påverkar utviklinga av kuratorisk design.

For å fremja ein samanhengande tilnærming til utstillingspraksis, vil studentane bli oppmoda til å delta i presentasjonen av både individuelle og gruppeverk. Eit felles utstillingsprosjekt vil tene som ein stad for refleksjon og sosial interaksjon som går hand i hand med deltakelse og formidling.

Lærarar: David Rych (EA) og Luz Sanchez Cardona og evt. gjestelærar TBC

Kunnskap:

• Få praktisk og konseptuell forståing av praksisen med å lage utstillingar

Ferdigheiter:

• Kritisk analysere ulike praksisar innan utstillingar
• Få praktiske ferdigheiter knytt til utstillingsproduksjon

Generell kompetanse:

• Få kompetanse og autonomi knytt til utstillingsproduksjon.

Fulltid.