Hjem
Utdanning
Laveregradsemne

Affekt og kognisjon

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Høst

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Emnet gir bred kunnskap om forholdet mellom kognitive prosesser og affektive tilstander. Fokus er både på hvordan emosjoner er påvirket av kognitive prosesser og hvordan affektive tilstander påvirker kognitive prosesser. Emnet gir også spesifikk kunnskap om hvordan utvalgte kognitive prosesser er påvirket av affekt. I tillegg tar emnet opp forholdet mellom affekt og bevissthet, kognitive mekanismer i affektregulering, samt kulturelle og individuelle forskjeller i affekt.

Læringsutbyte

Kunnskaper

Etter fullført emne skal studenten:

  • Redegjøre for ulike former for affekt, inkludert forholdet mellom emosjoner, affekt og følelser.
  • Redegjøre for hvordan affektive tilstander kan manipuleres eksperimentelt gjennom humørinduksjonsprosedyrer, og hvordan affektive tilstander kan måles.
  • Redegjøre for hva kognitiv vurdering er, samt drøfte betydningen av kognitiv vurdering i emosjoner med utgangspunkt i ulike teoretiske syn.
  • Redegjøre for hvordan affekt kan fungere som en informasjonskilde, og hvilke prinsipper som har vært formulert for å forklare dette innenfor "affekt som informasjonskilde"-perspektivet.
  • Redegjøre for hva som menes med affekt-priming, humørkongruens og humøravhengig hukommelse, og - med utgangspunkt i disse begrepene - forklare affektens betydning for menneskers hukommelse.
  • Redegjøre for hvordan kreativ problemløsning, kompleks problemløsning og sosial problemløsning kan være påvirket av affekt. Studenten skal også redegjøre for hvordan metakognitive følelser har vært studert innenfor forskning på problemløsning.
  • Redegjøre for når og hvordan menneskelige bedømmelser er påvirket av affekt. Studenten skal spesifikt kunne redegjøre for affektinfusjonsmodellen for sosiale bedømmelser, samt "risiko som følelser"-perspektivet innenfor forskning på risikovurdering.
  • Redegjøre for forholdet mellom affekt og beslutningstaking. Hva sier ulike teorier om når antisipert versus antisipatorisk affekt kan være informativ versus villedende for våre beslutninger?
  • Redegjøre for forholdet mellom affekt og bevissthet, og mellom affekt og intuisjon.
  • Redegjøre for hva som menes med affektregulering, med et fokus på betydningen av kognitive mekanismer.
  • Redegjøre for ulike teoretiske syn på kulturelle forskjeller i opplevelse av emosjoner, samt ulike syn på individuelle forskjeller i emosjonell intelligens.

Ferdigheter

Etter fullført emne skal studentane kunne:

  • Diskutere og evaluere de to hovedspørsmålene i faget: på hvilke måter menneskelig tenkning er påvirket av affekt, og i hvilken grad emosjonelle reaksjoner er påvirket av kognitive prosesser.
  • Beskrive og diskutere sentrale modeller for forholdet mellom affekt og kognisjon og sentrale funn som belyser disse modellene, med utgangspunkt i kunnskapen formulert i kunnskapsmålene for emnet.
  • Evaluere eksperimentelle design, metode og konklusjoner i forskningsartikler som tester modeller for forholdet mellom affekt og kognisjon.


Generell kompetanse

Etter fullført emne skal studentene kunne:

  • Reflektere over hvordan ulike former for atferd er påvirket av forholdet mellom affekt og kognisjon

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Det er anbefalt at deltakere har kunnskap i psykologi tilsvarende førsteårsstudiet i psykologi. Kjennskap til kognitiv psykologi er en fordel ved deltakelse på emnet.

Krav til studierett

Emnet krever studierett på et av følgende studieprogram:

  • Bachelorprogrammet i generell psykologi
  • Bachelorprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi
  • Bachelorprogrammet i kognitiv vitenskap

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

De spesifikke målene kan bli nådd gjennom deltakelse i forelesninger og seminar, selvstudium og samarbeid med medstudenter. Samlet undervisning utgjør 48 timer, som blir delt mellom nøkkelforelesninger, seminar og organisert gruppearbeid. Gruppearbeidet danner basis for presentasjon av vitenskapelige artikler i seminar.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Obligatorisk hjemmeoppgave (gruppeoppgave). Oppgaven er gyldig i 5 semestre (det semesteret en skriver oppgaven og de fire påfølgende semestrene).

Vurderingsformer

4 timers skoleeksamen hvor kandidaten svarer på to av tre oppgaver

Karakterskala

Ved sensur av emnet benyttes karakterskalaen A-F.

Vurderingssemester

Høst og vår

Litteraturliste

Anbefalt litteratur er satt sammen av omtrent 1000 sider.

Emneevaluering

Emnet vert evaluert i tråd med Det psykologiske fakultet sine rutinar for deltakande evaluering og UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Kontakt

Kontaktinformasjon

For mer informasjon, ta kontakt med Informasjonssenteret ved Det psykologiske fakultet på tlf.: 55 58 27 10 eller e-post: studieveilder.psyfa@uib.no 

Eksamensinformasjon

  • Klokkeslett for oppstart av skoleeksamen kan endre seg fra kl 09.00 til 15.00 eller vice versa inntil 14 dager før eksamen. Eksamenslokale publiseres 14 dager før eksamen. Kandidatene finner sin egen romplassering på Studentweb 3 dager før eksamen.

  • Vurderingsordning: Skuleeksamen

    Dato
    21.11.2019, 09:00
    Varigheit
    4 timer
    Trekkfrist
    07.11.2019
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen