Hjem
Utdanning
Masteremne

Fordjupingskurs i kultur og psykopatologi; mental helse i eit krysskulturelt perspektiv.

  • Studiepoeng3
  • UndervisingssemesterVår
  • EmnekodePSYK302G
  • Talet på semester1
  • SpråkEngelsk
  • Ressursar

Undervisningssemester

Vår

Mål og innhald

Biomedisin er, som alle lækjesystem, eit kulturelt produkt som har oppstått i vestlege industriland. Likevel har medisinsk praksis vist mindre interesse for kulturelle og sosiale faktorar og biomedisinske oppfatningar av helse og helsepraksis vert ofte overført frå ein del av verda til ein annan som absolutte sanningar. Til trass for gode resultat, har dei av og til vist seg å vere ineffektive og til og med skadelege for mottaksgruppa. Sentralt i dette problemet er biomedisin si manglande evne til å ta høgde for kulturell innverknad på menneske sine haldningar, tru, oppfatning av sjukdom, sjukdomsetiologi og oppsøking av helsevesen. I tillegg, medan visse helseproblem (t.d. sjukdomar med kulturelle vilkår) er vanskelege å forstå ved å bruke vestlege biomedisinske modellar, kan dei vere godt forståelege innan dei kulturelle samfunna dei opptrer i. Kjernen i kurset er å undersøke mentale sjukdomar, deira uttrykk, diagnose og behandling i ulike kulturelle samfunn.

Følgjande tema vil verte diskutert i førelesingane:

- Kultur og mental sjukdom: omgrep, problem, modellar og teoriar

- Klassifisering/gruppering av sinnslidingar i diagnosemanualar: kultur og metodologi

- Analyse av nokre vanlege mentale sjukdomar (angst, humør, somatoforme lidingar og schizofreni) frå eit kulturelt perspektiv

- Sjukdomar med kulturelle vilkår, kulturelle valideringar og deira moglege lenkar til sinnslidingar i klassifiseringsmanualar

- Kulturoverføring, multikulturisme og mental helse

- Krysskulturell og multikulturell psykoterapi: hjelp-oppsøkande åtferd, behandling og prognose

Læringsutbyte

Etter fullført kurs skal studentane kunne

- skildre og identifisere rolla til kulturelle variablar i etiologien til sinnslidingar

- forklare korleis kulturelle variablar verkar saman med biologiske, psykologiske og miljø-variablar for å påverke psykopatologi

- vurdere kulturelle variasjonar i kva som reiknes som normalt og unormalt

- kritisk evaluere kulturelle variasjonar i klassifiseringa og diagnose av psykopatologi

- skildre og bestemme kulturelle variasjonar i utrykk, retning og utfall av psykopatologi

- vurdere korleis kulturell endring kan påverke utfallet av tilpassing

Krav til forkunnskapar

Emnet er ein del av profesjonsstudiet i psykologi

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Kurset vil innehalde førelesingar og gruppediskusjonar. I tillegg vil studentane måtte studere og reflektere over sinnlidingar i deira eige samfunn, og diskutere med og intervjue menneske frå andre kulturar om korleis psykiske sjukdomar er definert, identifisert og behandla i deira spesifikke samfunn.

Etter kvar undervisningsdag vert studentane gjevne heimeoppgåver. Desse vil krevje 3-5 timar lesing og innlevering av eit skriftleg essay på omtrent 500 ord. Dette leverast dagen etter kl 12, og seinast ved slutten av førelesingsperioden. I den andre kursuka vil studentane gjere sitt sjølvstudium, kor studentane definerer eit studieområde, og skriv eit samandrag på omtrent 2500 ord av 5 artiklar.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

80% oppmøte og deltagelse i gruppediskusjonar.

Innlevering av min. 2 essay på 500 ord.

Vurderingsformer

Heimeoppgåver. Tre korte essay (500 ord ) og et langt essay (2500 ord).

Karakterskalaen A-F vert nytta.

Karakterskala

Karakterskalaen A-F vert nytta.

Litteraturliste

Anbefalt litteratur

Lærebøker:

1. Bhugra, D., & Bhui, K (eds). (2007). Textbook of cultural psychiatry. Chapters 1, 4, 5, 7, 8, 10, 11, 16, 17, 24, 26 ¿ 33; Cambridge: Cambridge University Press.

2. Tseng, W-S (2001). Handbook of cultural psychiatry. Chapters 9 - 11, 13, 14, 15 ¿ 19, 31 32 San Diego: Academic Press.

Referansebøker:

1. American Psychiatric Association (2000). Diagnostic manual and statistical manual of mental disorders 4th edition, Text revised (DSM-IV-TR). Washington: APA.

2. World Health Organization (1990). International classification of diseases- 10 for the classification of mental and behavioural disorders. Geneva: World Health Organization http://www.who.int/classifications/icd/en/bluebook.pdf

Utvalde artiklar og bokkapittel:

Berry, J. W., Poortinga, Sam, D. L.,. Breugelmans, S. M., & . Chasiotis, A (in press). l Cross-cultural psychology: Research and application. (Chapters 14 ¿ Acculturation: Chapter 17 ¿ health)). Cambridge: Cambridge University Press.

Bhugra, D & Mastrogianni, A. (2004). Globalization and mental disorders. An overview in relation to depression. British Journal of Psychiatry, 184, 10 ¿ 20

Carter, J. H. (Guest Editor) (2004). Culture, race and ethnicity in psychiatric practice. Psychiatric Annals, vol 34, number 7. papers by

1. Ruiz, P. Addressing culture, race and ethnicity in psychiatric practice (pp 527 ¿ 532)

2. Adebimpe, V. R. A second opinion on the use of white norms in psychiatric diagnosis of black patients (pp 542 ¿ 551)

3. Clark, M. O. Challenges and controversies of designing mental health treatment programs for blacks (pp 555-560)

Cuéllar. 1, & Paniagua, F. (2000.). Handbook of multicultural mental health. (Chapters 1, 2, & 7). London: Academic press.

Draguns, J. G. (1990). Normal and abnormal behaviour in cross-cultural perspective. Specifying the nature and their relationship. In J. J. Berman (ed.), Nebraska symposium on motivation. 1989: Cross-cultural perspectives. (pp. 235 - 277). Lincoln: University of Nebraska Press.

Hare-Mustin, R. T. & Marecek, J. (1997). Abnormal and clinical psychology: The politics of madness. In D. Fox & I Prilleltensky (eds.).,Critical psychology: An introduction. (pp. 104-120). Thousand Oaks: Sage Publications Kleinman, A. (2004). Cultue and depression. New England Journal of Medicine, 351, 951-953

MacLachlan, M (2002). Culture and health (Chapters 3, 4, 6 & 7). Chichester: John Wiley & Sons Marsella, A. J. (2003). Cultural aspects of depressive experience and disorders.. In W. J. Lonner, D. L. Dinnel, S. A. Hayes, & D. N. Sattler (Eds.), Online Readings in Psychology and Culture (Unit 9, Chapter 4), (http://www.wwu.edu/~culture), Centre for Cross-Cultural Research, Western Washington University, Bellingham, Washington USA.

Prince, M., Patel, V., Saxena, S., Maj, M., Maselko, J., Phillips, M. Rahman, A (2007). No health without mental health The Lancet, Volume 370, Issue 9590, Pages 859-877

Ryder, A. G., Yang, J., & Heini, S. (2002). Somatization vs. psychologization of emotional distress: A paradigmaticexample for cultural psychopathology. In W. J. Lonner, D. L. Dinnel, S. A. Hayes, & D. N. Sattler (Eds.), Online Readings in Psychology and Culture (Unit 9, Chapter 3), (http://www.wwu.edu/~culture), Center for Cross-Cultural Research, Western Washington University, Bellingham, Washington USA.

Sam, D. L., & Moreira, V. (2002). The mutual embeddedness of culture and mental illness. In W. J. Lonner, D. L. Dinnel, S. A. Hayes, & D. N. Sattler (Eds.), Online Readings in Psychology and Culture (Unit 9, Chapter 1), (http://www.wwu.edu/~culture), Center for Cross-Cultural Research, Western Washington University, Bellingham, Washington USA.

WHO (2001). The world health Reaport. Mental health. Geneva: WHO. http://www.who.int/whr2001/2001/main/en/index.htm

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med Det psykologiske fakultet sin prosedyre for undervisningsevaluering. Evaluering skal skje minimum kvart 3. semester.

Institutt

Institutt for samfunnspsykologi