Innføring i politiske ideologier

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet har som mål å gjere studentane kjende med ulike normative tilnærmingar til studiet av politikk.

Kurset, tek opp klassiske og nyare politiske ideologiar med særleg vekt på tilhøvet mellom ideologiar og det demokratiske idealet. Studenten vert her introdusert for liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme og fascisme, samt nyare normativ teori knytt til fordelingsrettferd.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte: 

Kunnskap

Studenten 

  • skal ha kunnskap om ulike politiske ideologiar, som liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme og fascisme; samt ha kunnskap om moderne teoriar om fordelingsrettferd.

Ferdigheiter

Studenten 

  • skal kunne definere, identifisere, og samanlikna ulike politiske ideologiar som liberalisme, konservatisme, kommunisme, sosialisme og fascisme.
  • skal kunne rapportere og skrive om den historiske konteksten som  er til grunn for utviklinga av desse ideologiane. Vidare skal studenten kunne identifisere, namngi og drøfte dei viktigaste teoretikarane som har vore inspirasjonskjelda til desse ideologiane.
  • skal ha kunnskap om og vere i stand til å gi ein fyldig definisjon av sentrale moderne teoriar om fordelingsrettferd, samt kunne diskutere og analysere forskjellar i korleis desse teoriane er grunngjeve. Vidare skal studenten kunne drøfte kva slags implikasjonar dei har for synet på inntektsforskjellar i samfunnet.   
  • skal kunne vere i stand til kritisk å diskutere dei ulike ideologiane, og i tillegg ha evna til å fortolke partia sine politiske plattformer med ideologiske «lenser».
  • studenten skal vere i stand til å illustrere og diskutere kva slags politikkar som følger av dei ulike ideologiane; meir generelt vere i stand til å gi ein ideologisk analyse og fortolking av sitt eige og andre sitt syn på staten si rolle i samfunnet.

Generell kompetanse

Studenten 

  • skal skulle kunne skrive eit akademisk essay.

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
Ingen
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Emnet er ope for studentar ved UiB
Arbeids- og undervisningsformer
Førelesingar og seminar
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Ei obligatorisk oppgåve, maksimalt 1500 ord. Oppgåva må være godkjend før ein kan gå opp til eksamen. Obligatoriske arbeid som er godkjende har inga tidsavgrensing
Vurderingsformer

Heimeeksamen 3 dagar, maksimalt 3000 ord.

Eksamensoppgåva vil bli gitt på emnets undervisningsspråk.
Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk eller dansk. Det er også høve til å levere på engelsk.

Karakterskala
Karakterskala frå A til F vert nytta.
Vurderingssemester

Eksamen tilbys i undervisningssemesteret

Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter med gyldig fravær etter § 5-5 i Studieforskriften ved UiB. Dersom det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter med gyldig fravær kan også studenter med følgende reslutat melde seg:

  • Avbrudd under eksamen
  • Stryk/ikke bestått

Dersom du har rett til å ta kontinuasjonseksamen og det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fravær, kan du etter 15. januar melde deg opp sjølv i Studentweb.

Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og  01.12. for vårsemesteret. 
Emneevaluering
Alle emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.
Programansvarleg
Programrådet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.  
Administrativt ansvarleg
Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for sammenliknende politikk har det administrative ansvaret for emnet.