Hjem
Utdanning
Laveregradsemne

Sosiologisk teori og analyse

Undervisningssemester

Vår

Mål og innhald

Dette emnet tek for seg korleis ulike tradisjonar i sosiologifaget har ulike tilnærmingar til tilhøvet mellom teori og empirisk forsking. Emnet vil såleis ta for seg noko av det mangfaldet som finst av sosiologisk teori, kva slags forskingsstrategiar som blir brukt i faget og korleis ein kan utvikla omgrep og forklaringar ut frå empiriske observasjonar. Kurset vil legge vekt på å få fram at det finst ulike tradisjonar for sosiologiske analysar. Ein vil til dømes vise korleis nokre tradisjonar er opptatt av å ta i bruk sensitiverande omgrep når ein gjennomfører empiriske analyser, mens andre tradisjonar tar utgangspunkt i eit hypotetisk deduktivt rammeverk, der ambisjonane er å etterprøve eller forkaste hypotesar. Kva slag tradisjonar og tema som vert tekne opp vil kunne variere frå semester til semester. Emnet vil bidra til at studentane vidareutviklar sine evner til kritisk og sjølvstendig lesing av sosiologisk forsking og analysar.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten kan gjera greie for

  • kva ein meiner med omgrepa teori og empiri innan forsking generelt og sosiologisk forsking spesielt
  • korleis ulike sosiologiske forskingstradisjonar har handsama forholdet mellom teori og empiri
  • korleis ulike sosiologiske teoritradisjonar er knytt til bruk av bestemde forskingsmetodar
  • ulike syn på korleis ein utviklar omgrep og teoriar gjennom empiriske observasjonar

Ferdigheiter

Studenten kan

  • vurdera og forstå forholdet mellom teori og empiri i sosiologiske analysar
  • utvikla omgrep og forklaringar gjennom analyse av kvalitative eller kvantitative data
  • lesa sosiologiske tekstar med kritisk blikk

Generell kompetanse

Studenten har

  • forståing og respekt for akademisk skrivearbeid og vitskapeleg tenkjemåte
  • forståing av kor viktig det er at ulike faglege synspunkt kjem fram og blir debattert
  • generelle dugleikar i kritisk tenking og evne til å skilje mellom argument ut i frå kva for teoretiske perspektiv dei er grunna i.

Tilrådde forkunnskapar

SOS101 og SOS103

Krav til studierett

Emnet er ope for alle studentar ved UiB

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisinga vil vera i form av førelesningar og seminar. I seminara får studentane trening i kritisk lesing av artiklar og munnleg drøfting av faglege problemstillingar.

20-24 timar førelesningar

Ca. 20 timar seminar

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ei oppgåve på 3000 ord der ein skal vurdere måten ein vitskapleg artikkel handsamar teori, empiri og forholdet mellom desse på, og i kva grad/korleis den bidrar til utvikling av teori. Ein skal også gi skriftlege kommentarar til to medstudentar sine oppgåver.

Godkjent obligatoriske arbeidskrav er gyldige i det aktuelle eksamenssemesteret og dei to etterfølgande eksamenssemestera.

Vurderingsformer

6 timars skriftleg skuleeksamen

Karakterskala

Karakterskala A-F

Vurderingssemester

Vår

Emneevaluering

Emnet vert evaluert av studentar og faglærar i tråd med vedtatt evalueringsplan for alle emne på bachelor- og masternivå i sosiologi.

Kontakt

Kontaktinformasjon

studieveileder@sos.uib.no

Eksamensinformasjon

  • Klokkeslett for oppstart av skoleeksamen kan endre seg fra kl 09.00 til 15.00 eller vice versa inntil 14 dager før eksamen. Eksamenslokale publiseres 14 dager før eksamen. Kandidatene finner sin egen romplassering på Studentweb 3 dager før eksamen.

  • Vurderingsordning: Skuleeksamen (Ny eksamen)

    Dato
    26.09.2019, 09:00
    Varigheit
    6 timer
    Trekkfrist
    12.09.2019
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen