Hjem
Utdanning
Laveregradsemne

Sentrale spørsmål i forsking og samfunn: Kunstig intelligens: Visjonar, realitetar og framtidige konsekvensar

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningssemester

Vår eller høst

Mål og innhald

Mål:

Emnet VIT216 skal formidle forståelse for et aktuelt og sammensatt samfunnsspørsmål i vår tid med potensielt store konsekvenser for individ, liv, miljø og samfunn

Formålet med studiet er å gi studentene muligheten til å

- øve opp evnen til kritisk refleksjon om forholdet mellom ulike kunnskapsformer, verdier, faglige perspektiver og akademiske kulturer

- utvikle et bredt repertoar av intellektuelle ferdigheter og kompetanser til å engasjere seg i forskningsbasert, tverrfaglig diskusjon om sentrale samfunnsspørsmål (her: kunstig intelligens)

- å bevisstgjøre seg og videreutvikle sin akademiske personlighet og refleksjon over eget fag i møte med andre faglige perspektiver og et sentralt samfunnsspørsmål

Innhald:

Studiet tar opp tema som

- Hva er ¿algoritmer¿, ¿roboter¿, ¿stordata¿, ¿maskinlæring¿ og ¿kunstig intelligens¿? Bruksområder og begrensninger

- Forholdet mellom kunstig og naturlig intelligens

- Roboter og automatisering av arbeidsliv og samfunnsoppgaver

- Sårbarhet og samfunnssikkerhet

- Stordata, overvåking og personvern

- Automatiserte beslutningsprosesser og rettigheter

- Det teknologiske imperativ og den etiske forskjellen mellom hva vi kan gjøre og hva vi bør gjøre

- Følelser, selvbevissthet og moralske valg

- Kulturelle representasjoner av kunstig intelligens: Visjoner, forventninger og redsler

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

- kan gjøre rede for og kritisk diskutere sentrale begreper, diskusjoner og forsknings- og samfunnsspørsmål i tilknytning til en overordnet, fagovergripende tematikk og komplekst samfunnsspørsmål (her: kunstig intelligens)

- kan gjøre rede for og kritisk diskutere egenarten til ulike fag og forskningsfelts perspektiv på en overordnet og fagovergripende tematikk, herunder ulike faglige perspektivers forutsetninger, begrensninger og arbeids- og forståelsesformer

- kan gjøre rede for og sammenligne sitt eget faglige perspektivers forutsetninger, begrensninger og arbeids- og forståelsesformer med andre fag og forskningsfelt, samt kritisk diskutere eget fags bidrag til kunnskap om den overordnete tematikken

Ferdigheiter

Studenten

- kan gjøre skriftlig rede for endringer i tenkningen sin i forhold til et temarelevant samfunnsspørsmål og demonstrere at den påståtte endringen har funnet sted (her: refleksjonsnotater)

- utvikle skriftlig en selvstendig problemstilling, redegjøre for egen arbeidsmåte, sammenstille og bearbeide refleksjonsnotater og kritisk diskutere forutsetninger og konsekvenser av egen tenkning i forhold til et temarelevant samfunnsspørsmål (her: skriftlig eksamensbesvarelse/sluttrapport)

Generell kompetanse

Studenten

- har et reflektert forhold til kunnskap, herunder være i stand til å problematisere tverrfaglig og disiplinbasert arbeid som retter seg mot komplekse samfunnsspørsmål

- kan kommunisere på tvers av faglige skillelinjer og akademiske kulturer, herunder skrive i et allment tilgjengelig, balansert og godt argumentert akademisk språk som er forståelig for en opplyst universitetsoffentlighet

- kan endre tenkningen sin på bakgrunn av nye perspektiver og kunnskaper

- kan se utsiden av tenkningen sin, herunder andre faglige perspektiver så vel som perspektiver som tar sitt utgangspunkt utenfor vitenskapen (f.eks. politiske beslutninger, samfunnsdebatt, livssyn, verdispørsmål med mer)

Krav til forkunnskapar

Minst 30 studiepoeng må være avlagt ved UiB eller annen institusjon

Tilrådde forkunnskapar

Examen philosophicum

Studiepoengsreduksjon

Ingen

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningsemnet er delt inn i flere temamoduler (4-5 stk.), hvor studenten jobber med bestemte tematikker og faglige perspektiver på den overordnete tematikken. Hver temamodul inneholder

- forberedende arbeid til forelesning, gruppearbeid og seminar (lesing, refleksjonsoppgaver med digitale læremidler, el.)

- forelesning (klassiske foredrag, tverrfaglig samtale mellom forskere, studentøvelser, bruk av digitale læringsmidler til vurdering eller eksperimentering)

- gruppediskusjoner i tverrfaglig sammensatte grupper i tilknytning til forelesning

- seminar (fordypning i tekster, studentøvelser, bruk av digitale læringsmidler til vurdering eller eksperimentering)

- refleksjonsnotat (Max 1000 ord hvor studenten forteller og viser hvordan arbeidet med temamodulen har endre tenkningen hans eller hennes)

I tillegg inneholder undervisningsemnet en innledningsmodul og en avslutningsmodul. Innledningsmodulen består av en refleksjonsquiz hvor studenten reflekterer over tematikken før undervisningen har startet, en innledningsforelesning hvor bakgrunn, formål og arbeidsmåter på undervisningsemnet presenteres og en tverrfaglig gruppediskusjon etter innledningsforelesningen.

Avslutningsmodulen inneholder et oppsummeringsseminar med evaluering av undervisningsopplegget og eksamensforberedende arbeid, slik som veiledning på eksamensoppgaven, enten individuelt eller i grupper

Undervisningstid og arbeidsomfang:

Undervisningen foregår over ca. 4-5 uker på ettermiddag/kveldstid slik at den ikke skal kollidere med annen obligatorisk undervisning

Undervisningen består av ca. 25 undervisningstimer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og seminarer

Arbeid med å ferdigstille eksamensoppgaven foregår 1-2 uker etter siste undervisningstime

Obligatorisk undervisningsaktivitet

80 % oppmøte samlet vurdert på undervisningsaktiviteter. Obligatorisk aktivitet (her: oppmøte), er gyldig i ett semester etter undervisningssemesteret.

Den obligatoriske undervisingsaktiviteten må vere fullført for å kunne gå opp til eksamen i emnet.

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

- Eksamensoppgaven består av en skriftlig oppgave/sluttrapport (3-4000 ord ekskl. forside, men inkl. litteraturliste) basert på et utvalg av refleksjonsnotatene. På grunnlag av rubrikkvurderinger og skriftlig tilbakemeldinger bearbeider og sammenstiller studenten sine refleksjonsnotater til en sammenhengende tekst med en innledning og kritisk diskusjon

Vurderingssemester

Vår eller høst

Emneevaluering

Emnet skal vurderes hvert tredje år i tråd med UiB sine retningslinjer. Emnet vil også gjøres til gjenstand for forskning og utviklingsarbeid (FoU). Ved bruk av studentbesvarelser til FoU-formål vil det innhentes informert samtykke fra studentene.

Administrativt ansvarleg

Det humanistiske fakultet v/ Senter for vitenskapsteori har det administrative ansvaret for emnet

Kontakt

Kontaktinformasjon

Studieveileder kan kontaktes her:

post@svt.uib.no

Eksamensinformasjon

  • Vurderingsordning: Oppgåve

    Innleveringsfrist
    24.10.2019, 13:00
    Trekkfrist
    30.09.2019
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen