Department of Health Promotion and Development
Masters theses

Recent masters theses

Have a look at some of the most recent masters theses


Main content

Masters theses in Global Development Theory and Practice

Non-Communicable diseases health information among refugees in Norway: Case of Ethiopian and Eritrean refugees in Bergen

Tesfaye Tariku Admassie    

Ethiopian and Eritrean refugees are entitled to the same health care access as Norwegian citizens in Norway. NCDs are recognised as public health issues in Norway, but NCD health information is non-existent in the languages of groups of refugees.

This study explores refugee-focused NCD health information materials and services accessed by Ethiopian and Eritrean immigrants living in Bergen. Moreover, this study tries to discover the understanding, perceptions, and experiences of these refugees regarding their health issues in general and experiences with NCDs.

This study used qualitative phenomenological design to explore the situation of refugee-focused NCD health information and the understanding, perceptions, and experiences of these refugees regarding health and NCDs. The methods for data collection were focus group discussion (FGDs), in-depth interviews (IDIs), and document analysis. The two focus group discussions conducted consisted of a group of females and a group of males, with six participants in each with age ranges between 40 and 50. Two participants, one from each FGD group, with personal experience of cancer and diabetes were selected for individual narrative interviews. Purposive sampling was applied in recruiting participants. The data was coded by using “Nvivo software Version12” and analysed using thematic network analysis. Integral Theory was employed for the theoretical framework in this study.

This study found that the health information materials on NCDs are not immigrant-focused, the information materials do not consider elements such as language, level of education, or the age of the participants. Although NCD health information is found to be lacking among the research participants, health institutions are providing NCD health services to some of the participants.

The participants of this study reported that they feel inhibited from discussing the issue of NCDs and consider talking about NCDs a taboo inside their communities. They also tend to hide their NCD status if they are aware of it. Before their arrival in Norway, they used to have different perceptions about NCDs; for example, considering NCDs as a disease that occurs only among the rich; but as a result of the information they got informally from their social networks, they said that they ‘no longer consider NCDs as the disease of the rich only’.

The findings reveal that out of the 12 participants in this study only two were tested for NCDs through health institution. Findings by another study show that migrants in Norway have better health than the host country’s population on NCDs. On the other hand, in low and middle- income countries over 80% of all deaths occur as a result of NCDs. It is difficult to accept the claim and conclude that my study participants have a better NCDs status than the locals.

Last ned masteroppgaven

Hearing the voices of ex- combatant women. Intersecting identities and situated realities of ex-combatant women of the Free Aceh Movement in relation to climate change mitigation and adaptation programs in Pidie Regency, Aceh

Cahaya Ramadhani

Gender mainstreaming policy has gained prominence in climate change adaptation and mitigation programs around the globe and considered as a priority. However, the current critique of gender aspect in climate change efforts pointed out the simplistic dichotomy of gender that victimized women and denied the dynamics and complexities of individual/community.

To explore the perceptions and experiences of ex-combatant women towards the current practice of climate change mitigation and adaptation programs in Aceh and to explore ex-combatant women’s positionalities in the society through their specific identities and situated realities in the post conflict context of Aceh.

This research is a qualitative study that involved unstructured interviews and participatory observations with four ex-combatant women of the Free Aceh Movement in Pidie Regency, Aceh. All participants were beneficiaries in the women's empowerment program of the Village Forest Management Program from Fauna & Flora International Indonesia. I am using the intersectionality framework to explore participants’ perceptions and attitude towards the program based on their specific positionalities and situations as ex-combatant women.

Participants’ noninvolvement to the women’s empowerment program revealed various social struggles and vulnerabilities experienced by ex-combatant women from gendered-related obligations to struggles for reintegration. The current practice of climate change and adaptation program in Aceh has insufficiently accommodated the specific positionalities of ex-combatant women caused by the systematic non-acknowledgement of their identities. All participants rejected a generalized gender identity as women and victim and presented complex perspectives on post-peace agreement situation based on their experiences as women combatant.

The multifaceted identities and realities of ex-combatant women where gender intersects with other socio-political identities and factors, illuminate the diverse and dynamic notion of identity and challenge the general narratives of empowerment, development, and transformation in the post-conflict Aceh.

Last ned masteroppgaven

Correlates of subjective well-being, self-esteem and self-efficacy among 15-year-old adolescents in Andhra Pradesh and Telangana, India. A social-ecological approach

Lucy Davy

Today, there are more young people than at any other time in human history. This large and growing group offers unprecedented potential for economic and social progress. In particular, our 1.2 billion adolescents between the ages of 10 and 19 are integral to meeting the Sustainable Development Goals. Subsequently, studying and supporting their strengths and skills is essential. India is home to more adolescents than any other nation and this cohort of young people represents a great demographic dividend. Within health promotion, health is seen as an important resource for life, which encompasses social and personal capabilities and physical fortitude. Important health-related outcomes which have notable benefits during adolescence and beyond are subjective well-being and psychosocial skills, including self-esteem and self-efficacy.

Guided by the principles of positive youth development, an ecological approach was adopted to study correlates of subjective well-being, self-esteem and self-efficacy among Indian adolescents. A conceptual framework was produced based on the Ecological Systems Model (ESM) (Bronfenbrenner 1979, 1986).

This study sought to address the following core objective; to understand the relationship between individual and social-ecological factors and the well-being and psychosocial skills of adolescents in Andhra Pradesh and Telangana, India. Two main research questions were asked. The first question was “what microsystem factors out of caregiver characteristics, parent relations and peer relations, are associated with the subjective well-being, self-esteem and self-efficacy of 15-year-old Indian adolescents?” A related sub-question was also asked: “are parent relations or peer relations more important for subjective well-being, self-esteem and self-efficacy among 15-year-old Indian adolescents?” The second question was “what other factors at the individual, exosystem, macrosystem and chronosystem levels help to explain the variation in subjective well-being, self-esteem and self-efficacy among 15-year-old Indian adolescents?”

The design was a secondary analysis of data from Young Lives for the Younger Cohort in India (Andhra Pradesh and Telangana states). This study primarily used data from Round 5, collected in 2016 when the adolescents were 15 years old (N = 1900). Hierarchical multiple regression analysis was performed to develop models accounting for the best available variance in subjective well-being, self-esteem and self-efficacy, given the limits of available variables. Sets of covariates were offered in blocks, based on the ESM.

In the final adjusted models, caregiver’s subjective well-being, coming from a subjectively poor household, state of residence, Peabody Picture Vocabulary Test (PPVT) score (used to represent cognitive ability), parent relations, and school enrolment status were significantly associated with subjective well-being. Significant correlates of self-esteem were: peer relations, parental relations, state of residence, caregiver’s pride, caregiver’s agency, and caregiver’s subjective well-being. Peer relations, parent relations, school enrolment, PPVT score, Wealth Index (WI), caregiver’s pride and gender were significant correlates of self-efficacy. The non-representative study sample has restricted the generalisability of this study. There were also analytical limitations, including the cross-sectional design which prevented the assessment of causality. However, this thesis has offered insights into the associations between different individual and social-ecological factors and subjective well-being, self-esteem and self-efficacy, and has drawn attention to an insufficiently researched topic, country and context.

The results of this study were consistent with the theory that positive adolescent development occurs across multiple milieus. It was concluded that health promotion initiatives should target several contexts simultaneously. By building on existing research, this thesis has generated valuable information which may be used to guide further studies and encourage the introduction of appropriate and effective youth-centred health promotion programmes in India.

Last ned masteroppgaven

Youth Health and Wellbeing: Risk and protective factors in school-going adolescent´s sexual behavior in KwaZulu-Natal, South Africa.

Helene Karlsen

In South Africa, engaging in age disparate relationships (partner up with someone five or more years older, woman is usually the younger) is very common. Several studies have linked age disparate relationships with the high prevalence of HIV in young women. Age disparate relationships has also been linked to other risky behaviors, like unprotected sex and exchange of gifts/money for sex.

Analyzing risky sexual behavior among adolescents in South Africa. Sexual risk is measured by engagement in age disparate relationship, transactional sex and condom use at last sex. This study looks at associations between sexually risky behaviours and how other factors in adolescents’ surroundings might influence risk behaviour.

This study is a cross-sectional, quantitative study using secondary data collected for a longitudinal study from HEARD in 2015. Variables included the main independent variable: engagement in age disparate relationship, and school connectedness. The dependent variables: engagement in transactional sex, and condom use at last sex. Control variables: gender, location, highest education level of caregiver. The study sample consisted of N=577 sexually active males (n=415) and females (n=161) between the age of 12-22 years, from KwaZulu-Natal, South Africa.

There was a significantly higher prevalence of adolescent girls engaging in age disparate relationships than adolescent boys. Females also had a slightly lower prevalence condom use at last sex than males. Engaging in age disparate relationships was significantly associated with engaging in transactional sex and unprotected sex. Males scored over all higher on school connectedness than females. Highest education level of caregiver was the variable with highest odds ratios predicting transactional sex and condom use.

At a very young age a significant number of females in the sample was involved in age disparate relationships putting them at risk of contracting HIV early on in life. Based on the result of these research, this study has two recommendations: Focus on increasing boys’ and girls’ school connectedness, to make them stay in school longer and consider cash transfer programs to combat engagement in transactional sex and age disparate relationships.

Last ned masteroppgaven

A Qualitative Study of Gendered Perspectives on Climate Change in Sri Lanka; Exploring local perspectives in relation to national and international discourses

Mathilde Orlien

Interlinking climate change and gender is a growing field within development studies and the agenda for sustainable development. This study explores local perspectives on gender in the context of climate change in Sri Lanka, in relation to national and international discourses on climate change and gender through the use of intersectionality and integral theory.

The study applies a qualitative methodology, combining an explorative and a phenomenological approach. At local level a phenomenological approach with Focus Group Discussions as method is applied to explore the perspectives of gendered and impacts and responses to flood events from local farmers (both men and women) in the Matara district, Sri Lanka. An explorative approach is applied to understand the national and international discourses of interlinking climate change and gender, using individual interviews, document analysis and participatory observation as methods.

At local level Focus Group Discussions (FGDs) with three farmers' communities were conducted with in total 25 participants: 8 women and 13 men. At national level one key informant interview with a Gender Justice Lawyer and two interviews with two national NGO leaders in the capital of Sri Lanka were interviewed, and a key governmental document from the Government of Sri Lanka was analysed. At international level document analysis of selected documents, reports and policy briefs was conducted together with participant observation at COP24. The data collected from all levels were analysed through the use of Thematic Network Analysis (TNA).

The study found that local farmers’ concerns are more related to poverty than to specific gendered vulnerabilities. Despite this, the study enlightens different impacts of floods on women and men through insights into the farmers’ perspectives on gendered roles and responsibilities. Women’s vulnerabilities relate to their roles and responsibilities as being caregivers and in charge of the household, while men’s vulnerabilities are related to social expectations around masculinity and their roles and responsibilities as ’breadwinners’. In addition the study found that the national discourse echoes the international political discourse and its focus on ”women being the most vulnerable”.

This study suggests incoherence between the local perspectives and the international and national political discourses of interlinking gender and climate change. This is due to a mismatch between the local experiences and the national and international political focus. Nevertheless, the study further suggests that the national NGOs act as “mediators” between the local and the international level. In addition, the study suggests that the national and international discourses continue to generalize ‘women as the most vulnerable’. Therefore the study calls for more qualitative contextualized studies that address gendered impacts intersectional, and emphasises the need for inclusion of men into the gendered climate change agenda.

Last ned masteroppgaven

A thriving informal drug market: The case of Roxy market in Abidjan, Ivory Coast

Armel Dagrou

In the last decade, the informal drug market (IDM) in sub-Saharan Africa has been growing exponentially, including in Ivory Coast. This growth of the informal market could be partly attributed to the failure by states in their duties of provision and regulation of medical drugs. In Ivory Coast, the informal market is an unofficial core part of the health system and provides for up to 70% of the national medicines supply. Given the risk associated and attributed to this informal drug market, it is important to understand factors leading to the growth of this market and the role of the government in regulating this market. A case study qualitative design was chosen for this study.

The main methods for data collection were semi-structured interviews and focus group discussions (FDGs). In addition, the study also relied on policy documents and informal observations. The study had three categories of study participants, purposively selected, to unravel this complex phenomenon: sellers of the drugs, buyers of the drugs and health experts with extensive pharmaceutical knowledge. Four semi-structured interviews were conducted, two drug sellers and two health experts. Two FGDs of four participants each were also conducted with buyers of the drugs. Roxy market a well-known informal drug market in Adjamé, a district in Abidjan, was purposively selected as the study site. The study found out that the main reason for using the IDM are the following: it is cheaper, the pricing is flexible, the drugs are of good quality albeit this being heavily contested by health experts and that it is less regulated and therefore more flexible. The informal drug market was also favored for cultural, social and religious reasons and finally the market thrives because it is a source of employment and sustains many families. The study found out that there was a perceived failure by the government to execute its duties of provision and regulation in the drug market.

The study findings were consistent with the AAAQ framework used in this study. The study concludes that there many factors pull people to the informal drug market and these factors cannot be separated from the failure of the state in its roles making sure its citizens has access to drugs and that of regulation this market. In this regard the state needs to re-establish its role and potentially work towards formalizing this informal market taking more of a collaborative than confrontational approach as this market is thriving and growing.

Last ned masteroppgaven

Exploring the Effect of Menstrual Hygiene Management Spaces on Academic Achievement: Evidence From Young Lives' School Survey in Ethiopia

Jessica Carter Huynh

Ethiopian schools require improved school environments in order to improve educational outcomes. Evidence suggests that a lack of sanitation spaces, specifically private areas to for girls to change and manage menstruation hygienically, comfortably, and with dignity, leads to school absenteeism, distraction, and disengagement.

The objective of the study was to explore the effects of menstrual hygiene management (MHM) spaces (a private place to wash menstrual rag and/or a place where female student can wash themselves privately) on math and English achievement scores and the extent in which environmental factors at the individual- , home-, and school/community levels can help explain those differences.

3844 adolescent girls, between the ages of 14 and 19 years, from the Young Lives 2016-2017 Ethiopian School Survey were included in the study. Math and English test scores were measured at Wave 1 to Wave 2. To account for the change in scores across time and the effect of MHM spaces on math and English scores, a mixed between-within subjects analysis of variance (ANOVA) was used. A mixed between-within subject analysis of covariance (ANCOVA) was used to assess the effects of MHM spaces on math and English scores while accounting for individual- , home-, and school/community factors.

The study found evidence that the availability of MHM spaces had a significant, yet very small effect on performance of math and English achievement tests in unadjusted analysis. However, adjusting for individual-, home-, and school- level covariates removed the effect between MHM spaces and achievement scores that were found in unadjusted analysis. While the potential effects of MHM spaces on achievement tests in this study are small, other individual, family, and school characteristics measured in this study were found to be more important.

This study examined MHM spaces and its impact on academic achievement. Though an important first step, providing MHM spaces does not, on its own, enable education for girls to fulfill its transformative potential. The potential for improving the Ethiopian girls’ education requires comprehensive consideration and interventions that operate on various environmental levels found in the ecological framework. Further research may expand on the findings of the study by improving the methodologies which include using direct menstruation data, consideration of the quality of MHM spaces, and the use of multilevel linear modeling analyses.

Last ned masteroppgaven

Small-scale Mining and its impact on Rural Livelihoods and Health in Prestea, Ghana

Augustine Gyan

This study explores small-scale gold mining and its impact on the livelihoods and health of miners and community members in Prestea, Ghana. Small-scale mining has served as a source of livelihood for many people in Ghana and Prestea is no exception. The activity is mostly operated on an informal basis, and most of its operations are illegal. Earlier studies on small-scale mining have mostly focused on its impacts on the environment and vegetation. The socio-economic factors that first prompt miners to engaging in the activity as well as its impacts on health and livelihood of people seldom feature in mining related research.

The main objective of the study was to examine why people engage in small-scale mining and the extent to which small-scale mining have impacts on the health and livelihoods of miners and individuals in the Prestea mining community Data materials and methods: Drawing on a two months qualitative fieldwork in Prestea, this qualitative study used interviews and focus group discussions to gather data to answer the study’s overarching research questions. The 26 participants included small-scale miners, community members and stakeholder officials (people from the Lands Commission, Minerals Commission and the Prestea government hospital).

In this thesis, I show that a combination of factors (economic and social) operate together to explain why people decide to engage in small-scale mining. The research found that people engage in small-scale mining because of poverty, unemployment, it requiring less skills, no or less capital and equipment, destruction of farmlands, unproductive farmlands and loss of farmlands. In addition, the procedures, amount and time frame to be granted a mining concession discourages people and make them cut corners to mine illegally. Also, I show that most people in Prestea decide to engage in small-scale gold mining in order to get rich ‘overnight’. Small-scale mining has resulted in the improvement of standard of living of miners. However, it has had negative impact environmentally in terms of polluting water bodies, destroying vegetation and farmlands that serve as sources of livelihood for people. In addition, my study elucidates the health impact of small-scale mining in Prestea. Miners experience body pains, headache, injuries, eye problems, hearing problems, malaria, kidney and lungs problems and sometimes death whereas its impact on community members are reported to be malaria, cholera, diarrhea, skin related diseases and sometimes loss of lives. Using the social determinants of health framework, I show the socio-economic conditions that surround miners and community members in Prestea, which affect their livelihood, health and wellbeing.

Using the social determinants of health framework, I show that several people in Prestea have created their own means of earning a livelihood even though most of their operations and activities are considered illegal. This have resulted in negative practices that have affected the livelihoods as well as the health and wellbeing of people in Prestea.

Last ned masteroppgaven

Leisure clubs as preventive and health promoting arenas

Marit Lundberg

Attending leisure clubs is the second biggest leisure time activity for adolescents in Norway. Unlike organised sports leisure clubs often has a low or no membership fee, which makes it accessible for everyone regardless of their socio-economic resources. Studies have found that there has been an increase of adolescents with immigrant background who attend leisure clubs, especially in Oslo. These clubs have the ability to reduce social inequality in health by focusing on preventive and health promoting measures.

This study will examine the characteristics of and the factors that predict attendance in leisure clubs among adolescents with immigrant background in Oslo. In addition, the study will discuss how leisure clubs could be preventive and health promoting arenas. Methods: A quantitative study was conducted by using the survey Young in Oslo 2018. The participants were adolescents with immigrant background in Oslo between the ages of 13 to 16 (N=4708). Descriptive and bivariate analyses (Chi-Square tests of independence and independent sample t-test) as well as logistic regression were conducted.

The findings showed small differences in the characteristics of adolescents with immigrant background that attended and did not attend leisure clubs. Sex, problem behaviour, bullying, experienced bullying, experienced cyber bullying, perceived resources in local community, substance and alcohol use and life satisfaction predicted attendance in leisure clubs.

The findings of this study support the assumptions that strengthening communities are important for attendance in leisure clubs. However the study did not find huge differences in behavioural problems among adolescents that attended and did not attend leisure clubs, which could indicate that there is too much focus on the preventive aspects of leisure clubs. The findings suggest a stronger focus on health promotion and implementation of universal measures that have the ability to empower adolescents.

Last ned masteroppgaven

Balancing motherhood and work in the formal sector in Ghana: a qualitative study of women who work, and women who gave up their career

Maria Okyere Addo

Responsibilities of motherhood and climbing the career development ladder can be hectic because it entails a wide range of duties, including attending meetings, supervising children’s assignments, sending and picking children to and from school, among others. Since childbearing is of extreme importance in the Ghanaian society, some mothers are left with no choice than to sacrifice their careers. Well- educated women who have risen high on career ladders are confronted with gender- role conflict, causing some to quit or consider quitting their jobs. The intersection between motherhood and career conflicts is largely explored especially in literature on Western societies, however, the benefits women derive from playing both roles still remain scantly mapped, especially in sub- Saharan Africa.

The main purpose of this study is to examine how Ghanaian women balance work in the formal sector and motherhood. Six dominant themes emerged from the analysis including motivating factors, coping mechanisms, social support and the conduciveness of organizational and governmental policies. This phenomenological study interviewed seven women- five working mothers and two mothers who quit their jobs in the formal sector. Using snowballing, respondents were selected from similar socio-economic backgrounds in Accra.

The results showed that working mothers experienced some form of stress in integrating work and family roles, however, there were great satisfaction and fulfillment in being able to balance both roles. Their major challenge was the insufficient time they had with their children because of work and vice versa. Respondents suggested that the formal working environment, existing organizational and governmental policies needed amendments since they were not conducive for mothers. A major recommendation was to adopt family-friendly policies such as the establishment of baby nurseries and learning centers at the workplace, where children could be, during school vacations. The findings of this study are important to help promote gender equality and make it easier for women to combine motherhood and formal work.

Last ned masteroppgaven

Global partnerships and community engagement when implementing evidence-based HIV interventions in Zambia: A scoping review

Caroline Dåpan Slettedal

In Zambia, 11% of the adult population is people living with HIV. To address this issue, collaborations are developed to implement interventions and scale up services to increase access to treatments and spread awareness about HIV to modify risk behaviors. In recent years after the Ottawa Charter, stakeholders and partners in these global health collaborations have acknowledged the benefits of engaging the community to culturally adapt the intervention to fit the communities` needs.

The overall objective of the thesis is to get an overview and map out approaches used to engage the community in the implementation of evidence-based practice in HIV interventions in Zambia, and to understand how these partnerships functioned and if these efforts lead to meaningful improvements.

The Bergen Model of Collaborative Functioning provides the theoretical framework for this study. A scoping review with a total of 12 articles with different research designs, both qualitative, mixed methods and quantitative. The data was charted by meta-synthesis methodology to extract knowledge and evidence found in the dataset to answer the research questions.

The studies report how multiple methods can be used for engaging the community. Northern partners funded most of the studies. Antagonistic processes included participants dropping out due to employment, school, moving or being discouraged by low incentives. Some participants did not fulfill expectations of condom distribution. Overall, the vast majority had synergetic outputs, one had additive. 

The review of studies revealed that community engagement increased acceptability and effectiveness of the interventions described. Collaborations should focus on utilizing existing resources, including local leaders, training community members and building capacity to make sustainable changes.

Last ned masteroppgaven


Masters theses i Health Promotion and Health Psychology (mostly in Norwegian)

«Det er flere ting som kommer som følge av en aktivitet» En kvalitativ studie om eldre menneskers opplevelser rundt fysisk aktivitet og livskvalitet

Torbjørg Gressgård Størkson

Eldre i Norge lever stadig lengre og er en befolkningsgruppe som er forventet å dobles de neste tiårene. Regjeringen har som mål å gi flere gode leveår hvor eldre opplever god livskvalitet. For å møte dette målet er det behov for økt innsikt i hva eldre selv opplever kan bidra til god helse og alderdom. I tråd visjonen i helsefremmende arbeid, ser studien på en av komponentene som kan bidra til å fremme helse i befolkningen, herunder fysisk aktivitet. Formålet var å få innsikt i elders opplevelser rundt fysisk aktivitet og om fysisk aktivitet hadde hatt noen betydning for livskvaliteten deres.

Følgende forskningsspørsmål ble utformet: A. Hva forstår eldre mennesker over 70 år på Sør-Vestlandet som fysisk aktivitet? B. Hvordan opplever de fysisk aktivitet og C: Opplever de at fysisk aktivitet har hatt betydning for deres livskvalitet? Det ble benyttet en kvalitativ metode, og data ble innhentet ved hjelp av individuelle intervju. Utvalget besto av fire menn og fire kvinner, med en aldersspredning på 72-87 år. Informantene forsto fysisk aktivitet som et mangfoldig begrep, hvor både trening og hverdagsaktivitet inngikk. Opplevelsen av fysisk aktivitet var positiv, i form av at det ga glede og velvære. Alle opplevde at fysisk aktivitet hadde betydning for livskvaliteten på en eller annen måte. Studien illustrerer at fysisk aktivitet gir helsegevinster og at forståelsen av det er mangfoldig.

In Norway the lifespan of elders are increasing, and in the coming decades this group is expected to be doubled. The government has set out to increase the number of healthy years of life, and hence improve elders´ quality of life. To face this goal, we need knowledge about what factors elders experience as improving healthy aging. Following health promoting visions, this study researches one of the components which can improve healthy aging: physical activity.

The purpose of the study was to gain insight in elders experience around physical activity, and if physical activity had enhanced their quality of life. The following research questions were formulated: A. what do elderly above 70 years in the south-west of Norway understand as physical activity? B. How do they experience physical activity? C. Do they experience that physical activity has been of importance to their quality of life? This study used a qualitative method and individual interviews were used to gather data. The sample consisted of four men and four women, with 72-87 years range of age. The informants understood physical activity as a complex term, and in their understanding of it both exercise and everyday activities were included. Their experience of physical activity was positive, as it improved well-being and provided joy. All participants experienced that physical activity was important to their quality of life in different ways. The study illustrates that physical activity improves health, and that the understanding is complex.

Last ned masteroppgaven

Betydningen av sosial støtte for sammenhengen mellom vektstatus og daglig fysisk aktivitet i den norske skolen. En kvantitativ studie

Adrian Wetlesen Gran

Overvekt og fedme har en påvirkning på helse og livskvalitet, og blant barn og unge rapporteres det en betydelig andel med overvekt / fedme. Fysisk aktivitet er et helsefremmende tiltak som kan motvirke overvekt, men kun en del av befolkningen oppfyller anbefalingene om daglig fysisk aktivitet. Skolen er en sentral arena for barn og unge, hvor sosial støtte spiller en stor rolle for holdninger og kunnskap videre i livet.

Studien ser om det er en sammenhengen mellom vektstatus og daglig fysisk aktivitet i skolesammenheng, og om sammenhengene blir forklart gjennom sosial støtte når man tar hensyn til kjønns- og aldersforskjeller. Datasettet fra HEVAS undersøkelsen utført i 2013/2014 er benyttet. Spørreskjemaundersøkelsen er gjennomført på et landsrepresentativt utvalg av 3330 respondenter i aldersgruppene 11, 13 og 15 år, og kartlegger barn og unges helsevaner. Kjønns- og aldersforskjeller ble undersøkt gjennom t-tester, ANOVA og chi-square. Sammenhengen mellom variablene ble undersøkt ved korrelasjon- og regresjonsanalyser.

Analysene viste signifikante kjønnsforskjeller i aktivitetsnivå og vektstatus, hvor 15 år gamle guttene rapporterte størst overvekt (17,5 %) og 15 åringer for begge kjønn rapportert lavest aktivitetsnivå. Vektstatus var en signifikant prediktor for antall dager med fysisk aktivitet. Sosial støtte i form av elevstøtte, medierte sammenhengen mellom vektstatus, når man kontrollerte for alder og kjønn.

Det er en sammenheng mellom vektstatus og daglig fysisk aktivitet i skolen som blir påvirket av opplevd elevstøtte. Den opplevde sosial støtten i skolesammenheng har en betydning for hvor fysisk aktive barn er daglig, og det stilles spørsmål om en slik sammenheng kan ha en betydning for tilretteleggelsen av helsefremmende tiltak blant barn og unge med fokus på fysisk aktivitet.

Last ned masteroppgaven

Kosthold, helse og langt liv «En kvalitativ studie av eldre sine opplevelse av kosthold og dens betydning for helse»

Cathrine Juvik

Den aldrende befolkning har blitt et globalt fenomen, dermed vil god helse blant de eldre være viktig for en sunn aldring. Kosthold har blitt sett på som en viktig faktor i henhold til en sunn aldring. Endringer gjennom livet kan påvirke mat valg og kostvaner. Denne studien utforsket eldre over 80 sine oppfatninger og praksis relatert til kostholds atferd og de faktorene som påvirker deres valg i senere liv. Det ble gjennomført semi-strukturerte dybdeintervju av seks eldre deltakere og 2 parintervju i Hordaland og Akershus i Norge. En både induktiv og deduktiv tilnærming gjennom tematisk analyse ble brukt der 8 grunnleggende tema og 4 organiserte tema førte til to globale tema som «matkultur» og «kilde til et langt liv».

Funnen viste et samspill mellom de ulike delene av samfunnet i henhold til hva de eldre så på som viktigst for god helse og hvilken betydning kosthold hadde for dem. Studien viser sunn aldring gjennom eldre sine erfaringer kan være til nyttig kunnskap for å kunne gjennomføre helsefremmende tiltak i fremtiden, samtidig viser det at samfunnet er i endring og at det stadig vil være nye utfordringer. Styrker og svakheter kan knyttes til kvalitativ metodevalg, analyseprosessen, hva som ble gjort for å sikre kvalitet av studien og etiske overveielser.

Last ned masteroppgaven

"Fysisk aktivitet; for jeg har sett hva det gjør med min kropp og hode" - En kvalitativ studie om hvilken påvirkning fysisk aktivitet har på psykiske lidelser

Sølvi Marie Teigen Røssum

Fysisk aktivitet har i flere sammenhenger vist seg som positivt for den psykiske og fysiske helsen. Politiske føringer har de siste årene gitt mer oppmerksomhet til tilrettelagte aktiviteter for personer med psykiske lidelser og rusproblematikk. Studiens hensikt var å undersøke hvordan personer med psykiske lidelser opplevde å delta på tilrettelagte fysiske aktivitetstilbud med likesinnede. Spesielt gikk oppgaven i dybden på om de opplevde mestring, sosial støtte og motivasjon, og hva dette betydde for dem. Videre utforsket oppgaven barrierene for å delta på aktivitet, og hva deltagerne gjorde for å mestre dem.

Datamaterialet ble samlet inn gjennom fire semi-strukturerte fokusgruppe intervjuer. Det var til sammen 18 informanter, hvor 14 var deltagere på aktivitetstilbud, og 4 var ledere på de samme tilbudene. For å analysere materialet ble det brukt tematisk analyse.

Studien fant at det sosiale fellesskapet der informantene fikk omgås med likesinnede i et støttende miljø, var viktig. Det kom også tydelig fram at opplevelsene av mestring var spesielt positivt, da det førte til bedring i den psykiske helsen. Disse to faktorene førte til motivasjon for å delta, som igjen førte til at de klarte å trosse barrierene. De opplevde barrierene var hovedsakelig psykisk og fysisk sykdom, transport og økonomi.

 Studien viser, sammen med teori og tidligere forskning gjort på feltet, at fysisk aktivitet er positivt for personer med psykiske lidelser. Spesielt kommer det frem at sosial støtte og mestring, fører til motivasjon i den gjeldene gruppen.

Last ned masteroppgaven

Aldring, utvikling og velvære - En kvalitativ studie av vellykket aldring, velvære og personlig vekst hos eldre i Norge

Jenny Marie Baksaas

Ettersom den globale levealderen øker, trengs mer kunnskap om hva som fremmer god og sunn aldring. Med en økt forståelse rundt dette som samfunn, står vi bedre rustet til å skape gode levekår for denne stadig voksende delen av befolkningen. Hensikten med denne kvalitative studien var å belyse aspekter som oppleves som fremmende for helse og velvære i alderdommen. Gjennom studien utforskes vellykket aldring og positiv utvikling hos ti ressurssterke eldre i Norge, samt deres perspektiv på en god alderdom.

Med en fenomenologisk tilnærming, fungerte semi-strukturerte dybdeintervjuer som metode for datainnsamling. Datamaterialet ble analysert med tematisk nettverksanalyse. Studiens resultater indikerer at god helse, en aktiv og engasjerende hverdag og sterke sosiale relasjoner er essensielt for å kunne nyte en god alderdom. Det å kunne bidra og hjelpe andre ble trukket frem som sentralt for deltakernes opplevelse av mening. Fortsatt læring og utvikling fremsto som viktig for informantene og flere ga uttrykk for å oppleve en personlig vekst i eldre år. Videre sees deltakernes positive grunninnstilling og evne til tilpasning og aksept som sentrale mestringsressurser i studien.

Funnene diskuteres i lys av konseptet visdom, teorien om gerotranscendence og teorien om salutogenese. Studien illustrerer viktigheten av at eldre ansees som en ressurs framfor en byrde for samfunnet. Tiltak for å fremme positiv aldring bør styrke eldres muligheter til å bidra og benytte egne evner. Det vil også være hensiktsmessig å fremme personlig vekst og utvikling, da dette knyttes til god aldring i denne studien.

Last ned masteroppgaven

"Jeg hjalp, jo. Jeg ga 200 kroner" En kvalitativ studie om nordmenns holdninger til migrasjon og vilkår for inkludering

Helene Torsteinson

Økt migrasjon aktualiserer behovet for ytterligere kunnskap om hvordan vi kan skape et mer inkluderende og helsefremmende samfunn. Denne studien retter oppmerksomheten mot nordmenns holdninger til migrasjon og vilkår for inkludering, hvor studiens formål er å utvikle kunnskap som kan legge føringer for helsefremmende arbeid og intervensjoner. Studien bygger på et sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn, hvor seks fokusgruppeintervjuer med nordmenn i ulike livsfaser har blitt gjennomført for generering av data.

Datamaterialet er analysert ved bruk av tematisk nettverksanalyse. Funn i studien viser polariserte og dynamiske holdninger til migrasjon, hvor opplevelser av innvandring som en trussel på individ-, gruppe- og/eller samfunnsnivå syntes å generere skeptisisme og fremmedfrykt. Kontakt med innvandrere i form av nære relasjoner bidro derimot til mer positive holdninger, og bortfall av stereotype forestillinger og kategoriseringer. Blant vilkår for inkludering ble norskspråklige ferdigheter, arbeid/sysselsetting, møteplasser og at nordmenn må «ut av sin egen boble» vektlagt.

Funnene viser imidlertid at mange deltakere hadde lettere for å identifisere seg med multikulturalisme på et ideologisk plan enn i praksis. Studien synliggjør videre den nære koblingen mellom nordmenns holdninger, media, politikk og helsefremmende arbeid, og konkluderer med at arbeid for å skape et mer inkluderende samfunn må forstås med utgangspunkt i et helhetlig perspektiver. I dette arbeidet bør fokuset rettes ut over enkeltindivider og grupper, og mot overordnede strukturer og determinanter som påvirker og bidrar til å opprettholde og videreføre sosiale ulikheter i helse. Multikulturelt, tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid på alle politiske nivå blir i den sammenheng vesentlig.

Last ned masteroppgaven

Super-Agers: Hemmeligheten bak god fysisk form i høy alder

Veronika Kvalsvik

Last ned masteroppgaven

Implementering av AktiVane i skolefritidsordninger i Bergen kommune

Emilie Sommerschild Sandsmark

Last ned masteroppgaven

Oh, I get by with a little help from my friends. Sammenhengen mellom skolestress, sosial støtte og psykiske plager ved oppstart av videregående skole

Sigbjørn Klungsøyr Melve

Psykiske plager er en av de største folkehelseutfordringene Norge står overfor i dag. Psykiske plager er et komplekst begrep med mange innvirkende faktorer, og etiologien er ikke fullstendig kjent. For ungdom virker imidlertid skolestress å være en viktig bidragsyter til utviklingen av disse plagene. Samtidig, i lys av de vidstrakte positive effektene sosial støtte har på helse, foreslår tidligere forskning at sosial støtte kan bufre effektene stress har på psykiske plager.

Studien ønsket å undersøke sammenhengene mellom skolestress, psykiske plager, og sosial støtte fra venner, foreldre og lærere, og hvorvidt noen av formene for støtte kunne moderere forholdet mellom stress og psykiske plager. Metode: Studien brukte data fra COMPLETE, en RCT-studie gjennomført av HEMIL-senteret. Utvalget bestod av 2306 studenter i starten av sitt første år på videregående skole (M = 16 år, 54% gutter). Regresjonsanalyser med interaksjonsvariabler ble gjennomført for å undersøke de potensielt modererende effektene av de ulike kildene til sosial støtte.

Funnene viste store kjønnsforskjeller i nivåene av skolestress og psykiske plager, hvor jenter rapporterte mer av begge. Skolestress og kjønn var de viktigste prediktorene for psykiske plager, og jenter så ut til å ha større utbytte av sosial støtte enn gutter. Videre viste moderasjonsanalysene at vennestøtte fungerte som en buffer i forholdet mellom skolestress og psykiske plager.

For ungdom er det å ha støttende venner en beskyttende faktor mot skolestress. Funnene fra inneværende studie etterspør videre forskning på sammenhengene mellom ulike kilder til sosial støtte og stress hos ungdom.

Last ned masteroppgaven

Helsefremmende ledelse, ledelsesteorier i lys av salutogenese

Vibeche Kristine Furrebøe Levsen

Helsefremmende ledelse, ledelsesteorier i lys av salutogenese. Arbeidslivet er èn blant mange arenaer for utvikling av god helse. Teorien om salutogenese argumenterer for at en sterk sense of coherence (SOC) er viktig for opplevelse av well-being og bedret helse. SOC uttrykker den enkeltes opplevelse av tillit til omgivelsene og vurderes ut fra styrken av opplevd begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. God ledelse er en viktig faktor for å oppnå bedret helse i arbeidslivet. Denne studien undersøkte ved hjelp av dokumentanalyse, om noen ledelsesteorier mer enn andre, bidrar til et helsefremmende arbeidsliv.

I hvilken grad beskriver kjente ledelsesteorier lederatferd som direkte eller indirekte, har potensial til å styrke medarbeidernes SOC? I motsetning til tidligere forskning innen helsefremmende arbeid på arbeidsplasser, utforsket denne studien organisasjons- og lederperspektivet. Studien identifiserte ressurser knyttet til lederatferd og hvilken påvirkning det kan ha på medarbeideres opplevelse av well-being og bedret helse. Om ledelse bidrar til styrking av SOC beror på en kombinasjon av styrken på de salutogene kvalitetene og egenskaper og forutsetninger ved medarbeideren.

I denne studien beskrev ledelsesteoriene lederatferd som i ulik grad, møter medarbeiderens behov innen de tre dimensjonene begripelig, håndterlig og meningsfull. Ledelse varierer med henblikk på involverende, instruerende og fraværende lederatferd. For å møte medarbeideren på alle tre dimensjoner av SOC, må lederen utøve involverende ledelse i tillegg til instruerende ledelse. Hva som oppleves salutogent, kan være forskjellig. For at leder skal kunne tilpasse oppgaver slik at arbeidet er helsefremmende og SOC styrkes, må det være en relasjon mellom leder og medarbeider. Av de fire analyserte teoriene var det kun transformasjonsledelse som inkluderte relasjonelle kvaliteter. Helsefremmende ledelse er når leder kjenner sine medarbeidere og er bevisst behovet for begripelige, håndterlige og meningsfulle oppgaver. Ved rette forutsetninger, har transformasjonsledelse kvaliteter som potensielt kan bidra til styrking av medarbeidernes SOC, i større grad enn de andre ledelsesteoriene. Modellen i denne studien viste at SOCs tre dimensjoner, i kombinasjon med de tre nevnte lederdimensjonene, kan være en nyttig tilnærming i utvikling av helsefremmende arbeidsplasser. Ytterligere forskning er imidlertid nødvendig.

Last ned masteroppgaven

Vilka faktorer främjar och hämmar samverkan mellan idrottsrörelsen, offentlig och frivillig sektor? En kvalitativ studie om olika samverkanspartners upplevelser av ett samverkansprojekt

Disa Kristina Tell

Den norska regeringen lyfter fram tvärsektoriell samverkan som en metod för att nå folkhälsopolitiska mål som att till exempel reducera de sociala hälsoskillnaderna. Regeringen uppmärksammar också idrottsrörelsen roll som en potentiell samverkanspartner. Men forskning visar att samverkan som inkluderar olika organisationer och sektorer är utmanande. Trots att regeringen uppmanar till tvärsektoriell samverkan med idrottsrörelsen finns det få konkreta råd om hur sådana samverkansprojekt kan genomgöras i praktiken. Huvudsyftet med denna studie är att få kunskap om de faktorer som upplevs främja eller hämma samverkan i ett samverkansprojekt.

Samverkansprojektet består av idrottsrörelsen, frivilliga organisationer och kommunalt styrda verksamheter som har förenats i ett projekt med ett gemensamt mål om att utjämna sociala hälsoskillnader genom att inkludera befolkningsgrupper som i liten utsträckning deltar i idrott. Studien ska även ytterligare testa nyttan av The Bergen Model of Collaborative Functioning i en ny kontext.

Genom en kvalitativ studie med intervju som metod har elva deltagande aktörer intervjuats. Resultaten tyder på att Huvudorganisationen motverkar många av de hinder som forskning lyfter fram i samverkansprojekt. Att ha ett gemensamt synsätt, utgå från ett klientperspektiv, välja en individanpassad aktivitet framstod framförallt som främjande faktorer för projektet. The Bergen Model of Collaborative functioning användbarhet for denna kontexten fungerade väl.

Last ned masteroppgaven

"It's like you have to fit in either way in both cultures. You have to find a way in between": An exploration of young immigrant women's experiences negotiating cultures in Norway

Kendy Marie Shupp

Unge flyktning kvinner fra Afrika og Asia er en viktig målgruppe for integrering og inkludering i det Norske samfunnet. Det er behov for mer kvalitativ forskning på prosessen å veksle mellom flere kulturer, og ressursene som er nødvendig for å håndtere denne prosessen. Ved å benytte akkultrasjon og salutogenese teorier som rammeverk, utforsker dette studie unge flyktning kvinners opplevelser med å veksle mellom deres etniske kulturer og den Norske kulturen. Dette er gjort ved bruk av kvalitative observasjoner og semistrukturerte intervjuer.

Dataen ble analysert ved bruk av tematisk nettverks analyse. Studien fant at kvinnene opplevde følelser av marginalisering. De identifiserte seg med flerkulturelle opplevelser som å finne en tredje vei mellom deres etniske kulturer og den Norske kulturen i tillegg til at de opplevde å bytte identitet i forhold til den kulturelle sammenhengen. Dette studiet fant at kvinnene hadde tilgjengelig noen ressurser for å veksle mellom flere kulturer, men manglet også andre viktige ressurser for denne prosessen. De hadde ressurser som utdanning, sosialt nettverk, norske språk ferdigheter og positive holdninger til andre kulturer. Ressurser de manglet var kulturelle ferdigheter, et inkluderende Norsk samfunn og jobbmuligheter.

Studiet konkluderte med at Norges innvandringspolitikk støtter integrering og inkludering, men virkeligheten er mer polarisert. Det er behov for å bygge et samfunn som er mer åpent og inkluderende. Tiltak bør fokusere på å myndiggjøre unge innvandrerkvinner gjennom å bygge opp deres ressurser for å veksle mellom flere kulturer, for økt deltakelse og velvære.

Last ned masteroppgaven

En evaluering av ungdomsskoleelevers erfaringer av å delta i valgfaget AktiVane «Hvilken betydning har AktiVane for ungdomsskoleelevene som deltar i valgfaget?»

Kaja Kristiansen Bøhn

Ungdomstiden blir betraktet som verdifull for forebygging av god fremtidig helse, og derfor har fokuset på tiltak rettet mot barn og unge økt. I dagens samfunn sliter mange unge med psykiske helseplager. På bakgrunn av dette forsøker politiske innsatsområder å fremme mestring og utvikling hos ungdom i større grad, ettersom disse faktorene blir betraktet som kilder til god psykisk helse.

Forskning har vist at program for positiv ungdomsutvikling kan se ut til å fremme god fremtidig helse hos ungdom, ved å bidra til vekst og utvikling av ulike egenskaper. Studiet er en evaluering av AktiVane-modellen, et valgfag implementert i bestemte barne- og ungdomsskoler i Bergensområdet. Valgfagets fokus er å gi ungdomsskoleelever et ansvar om å organisere ukentlige økter bestående av leker og fysisk aktivitet for barn på SFO for å fremme mestring og utvikling hos ungdommene. Hensikten med studiet er å få et innblikk i ungdommenes erfaringer av å delta i valgfaget, og evaluere i hvilken grad AktiVane-modellen bidrar til å fremme god helse hos ungdommene i tråd med fokusområder i helsefremmende arbeid.

Studiet består av tre fokusgruppeintervju med totalt 21 ungdomsskoleelever som har deltatt i valgfaget AktiVane. Studiets funn viste at ungdommenes helhetlige opplevelse av å delta i AktiVane var positiv. De fleste beskrev valgfaget som gøy og lærerikt, og erfarte å utvikle seg på ulike områder som følge av rollen som instruktør. De påpekte at å være instruktører for yngre barn resulterte i blant annet opplevd mestring, økt selvtillit og utviklet sosial kompetanse i form av bedre tålmodighet og evnen til å være instruktør for barn. Studiet fremhevet verdien av kvaliteten på samarbeidet mellom ungdommene og de ansatte på SFO, ungdommenes relasjoner til barna og deres rolle som instruktør. Diskusjonen omhandler hvilken betydning AktiVane-modellen har hatt for ungdommene og i hvilken grad valgfaget samsvarer med sentrale tilnærminger innenfor helsefremmende arbeid.

Studiet konkluderer med at valgfaget AktiVane kan være av betydning for ungdommene ved å fremme mestring og utvikling. Samtidig indikerer modellen å samsvare med sentrale fokusområder i helsefremmende arbeid for å fremme psykisk helse gjennom tiltak i skolen.

Last ned masteroppgaven


Masters theses in Child Welfare and Protection (Norwegian only)

Samvær i barnevernssaker - en vanskelig balansegang

Hilde Hasfjord Aamodt Nybakk

Formålet med dette masterprosjektet er å få bedre innsikt i hva kontaktpersoner mener er gode samvær og hva som er viktig for å få dette til. Det kan gi ny viten om fenomenet samvær i saker etter omsorgsovertakelse jf. barnevernloven § 4 – 12. Problemsstillingen er: «Hvordan erfarer kontaktpersoner gode samværsordninger og hva er viktig for å få dette til for barnet, barnets foreldre og barnets fosterforeldre i saker om omsorgsovertakelser jf. barnevernloven § 4 – 12?». Siden fokus har vært på samværsordninger som har fungert godt, har masteroppgaven vært inspirert av «best-practice» - forskning.

Dette masterprosjektet er en kvalitativ semistrukturert intervjustudie. Utvalget består av tre ulike fokusgrupper med til sammen elleve kontaktpersoner. Det ble i tillegg foretatt tre individuelle intervjuer i ulike barneverntjenester. Kontaktpersonene var ansatt i det kommunale barnevernet i tre fylker. Tematisk analyse ble benyttet som analytisk tilnærming og fremstillingen bygges opp i henhold til Kvale og Brinkmann (2015) sine tre analysenivåer. Fire hovedtemaer med flere undertemaer ble identifisert i henhold til kontaktpersonenes beskrivelser.

Hovedtemaene er: balansekunst (å balansere barnets interesser med foreldrenes interesser), viktigheten av den gode relasjonen, tilretteleggingen av selve samværet og støtte (institusjonell/organisatorisk støtte). Temaene ble diskutert i lys av den økologiske beslutningsmodellen, barnets beste som skjønnsmessig begrep og profesjonell kompetanse. Mine funn viser at gode samværsordninger i saker etter omsorgsovertakelse er et resultat av en rekke påvirkningsfaktorer. Den viktige rollen kontaktpersonene har for å bygge tillit og gode relasjoner mellom de involverte, er en særlig viktig forutsetning for å få til gode samvær. Mine funn viser også at kontaktpersonene står ovenfor mange komplekse dilemmaer i tilretteleggingen av gode samværsordninger. Det anbefales videre forskning på hvordan ulike samværsordninger oppleves av sentrale aktører.

Last ned masteroppgaven

Når rus fører til omsorgsovertakelse - En kvalitativ dokumentanalyse av fylkesnemndas vurderinger i omsorgsovertakelsessaker hvor foreldre misbruker rus

Henriette Lillebø Silden

Formålet med studien er å undersøke hvilke forhold Fylkesnemnda for barnevern og sosiale vektlegger i omsorgsovertakelsessaker hvor rusmisbruk er til hinder for en optimal omsorg. Videre skal studien undersøke hvordan det vurderes at barna har blitt påvirket av foreldrenes rusproblematikk, hvordan barnets rett til medvirkning er ivaretatt i vedtakene, samt hvilke andre forhold, i tillegg til rusproblematikk, som blir vurdert som skadelige for barna.

Studien er en kvalitativ dokumentanalyse av 12 vedtak fra Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Analysemetoden som er brukt i studien er en kombinasjon av innholdsanalyse og tematisk analyse. Studien viser at flesteparten av barna har utviklet emosjonelle, psykiske, fysiske og/eller sosiale problemer grunnet en oppvekst preget av rusmisbruk hos foreldrene.

Funnene viser at det å vokse opp i et rusbelastet hjem er svært uheldig for barns utvikling og helse. I tillegg til rusproblematikk er det flere andre forhold ved hjemmesituasjonen, deriblant konfliktsituasjoner, et begrenset nettverk og vanskjøtsel av hjemmet, som blir trukket frem i vedtakene som skadelig for barna. Det fremkom også av mine funn at det generelt er gjort lite plass til barnas meninger i vedtakene, samt at bare ett barn under syv år fått oppnevnt talsperson. Dette er viktige funn som kan bidra til økt bevissthet rundt barns medvirkning i omsorgsovertakelsessaker som omhandler rusmisbruk blant foreldre.

Last ned masteroppgaven

Hvilke faktorer påvirker samarbeidet mellom barneverntjenesten og pedagogisk-psykologisk tjeneste?

Maria Elisabeth Hatvik Jansen, Karianne Troland Hufthammer

Tverrfaglig samarbeid preger i økende grad de offentlige tjenestenes arbeid. For at tjenester som arbeider rundt barn og unge skal kunne avdekke hvordan barna har det, er de avhengig av et tverrfaglig samarbeid, for å kunne få et helhetlig perspektiv. Barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet har fote sammensatte og komplekse utfordringer. Et samarbeid mellom pedagogisk-psykologisk tjeneste og barneverntjenesten er viktig på mange måter, da utdanning har vist seg å gi bedre helse og gode økonomiske framtidsutsikter. Denne undersøkelsen har som målsetting å bidra med kunnskap om hvilke faktorer som tjenestene opplever som fremmende og hemmende i det tverrfaglige samarbeidet dem imellom.

Dette er en kvalitativ studie, hvor semi-strukturert intervju er benyttet. Utvalget består av to informanter fra pedagogisk-psykologisk tjeneste og tre informanter fra barneverntjenesten. Informantene kommer fra ulike kommuner og forskjellige kontor. Intervjuene har blitt tatt opp med båndopptaker og ble transkribert. Transkripsjonene ble analysert med bruken av Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). Det var fire faktorer som var sentrale i undersøkelsens funn: felles målsetting, kunnskap om hverandres tjenester, felles problemforståelse, ressurser i form av tid og tilgjengelighet. Informantene viste å vektlegge disse faktorene som faktorer som påvirket det tverrfaglige samarbeidet. Faktorene påvirker hverandre gjensidig og kan virke fremmende dersom det blir riktig utført.

Funnene i studien indikerer at det er flere og sammensatte faktorer som påvirker det tverrfaglige samarbeidet. Av studiens funn kan det se ut til at dersom en utvikler en større kunnskap rundt hverandre og hverandres mandat, lovverk, rolle og oppgaver, vil samarbeidet mellom tjenestene kunne bli av en bedre kvalitet.

Last ned masteroppgaven

"Meldeplikt eller meldesvikt?" Hvordan forholder barnehageansatte seg til meldeplikten til barnevernstjenesten?

Silje Meland Olsen

Tidligere forskning viser at ansatte i barnehagen underrapporterer når det gjelder mistanke om mishandling og omsorgssvikt, og det er lite kunnskap om hvordan beslutningsprosessen om å sende bekymringsmelding foregår. I denne studien tar jeg utgangspunkt i en økologisk beslutningsmodell som har til hensikt å gi forståelse for kontekst og prosessen i en beslutningstaking. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvordan forholder barnehageansatte seg til meldeplikten til barnevernstjenesten?».

Prosjektets formål er å undersøke barnehageansattes opplevelser med meldeplikt til barnevernet, og få en bredere kunnskap om hvilke forhold som påvirker beslutningsprosessen. Videre er målet å få bedre innsikt i hvordan temaet utfordrer barnehagens virksomhet, praktisk, faglig og pedagogisk. Studien er en kvalitativ studie hvor intervju som metode er blitt brukt. Studien baserer seg på intervju med åtte barnehagelærere/barnehageansatte tilknyttet ulike barnehager i Hordaland. Informantene er tilfeldig utvalgt. Varighet på intervjuene er fra 30-60 minutter, og intervjuene ble tatt opp via lydopptaker og transkribert ordrett.

Studiens resultater baserer seg på fire hovedfunn med noen undertema under hvert funn. Sammensatt viser funnene at det er ulike tegn som fører til bekymring hos informantene, og at behov for organisatorisk støtte er en vesentlig faktor i beslutningsprosessene. Hvordan informantene forholder seg til meldeplikten til barnevernstjenesten er ulik, og videre er foreldresamarbeidet i barnehagen en utfordring, fordi informantene frykter at samarbeidet med foreldrene kan gå på bekostning av hvorvidt de melder eller ikke. Samarbeidet med barnevernstjenesten oppleves som en enda større utfordring når det gjelder hvorvidt det meldes eller ikke.

Last ned masteroppgaven

Sped- og småbarns utviklingsbehov og interesser. En kvalitativ dokumentanalyse av fylkesnemndsvedtak etter barnevernloven § 4-12, omsorgsovertakelse

Tonje Balgaard Lyngstad

Plassering av sped-og småbarn utenfor hjemmet etter barnevernloven § 4-12 (1992), er en beslutning som tas av fylkesnemnda. Formålet med studien var å undersøke på hvilken måte, og hva som særlig vektlegges når fylkesnemndene beskriver sped-og småbarns utviklingsbehov og interesser når et vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 (1992) treffes. For å gjennomføre dette prosjektet valgte jeg å benytte meg av kvalitativ metode i form av dokumentanalyse.

Utvalget besto av slutninger i 20 fylkesnemndsvedtak i perioden 2012-2017 med et aldersspenn på null til fire år. Fylkesnemndas slutninger ble systematisert og kategorisert ved bruk av tematisk analyse. I prosjektet kom det frem at fylkesnemndene er særlig opptatt av den relasjonelle kontakten mellom barnet og omsorgspersonene, den emosjonelle omsorgen, samt beskrivelser av foreldrenes utfordringer. Konkrete beskrivelser av hva det enkelte barnet trenger kommer mindre tydelig frem. I tillegg viser funnene at sped- og småbarns posisjon som et individuelt rettssubjekt fremstår som utydelig i fylkesnemndas slutninger. Funnene avspeiler i stor grad rådende kunnskap om og forståelse av hva barnevernfeltet ser på som viktig for barns utvikling. Barns interesser som rettighetsbærere beskrives ofte ved å referere til det rettslige utgangspunktet, uten at det fremgår hva det betyr tilknyttet til det aktuelle barnet og familien.

Last ned masteroppgaven

Små barns møte med fremmede situasjoner: Treåringers observerte atferd i samhandling med foreldre

Sofie Småmo

Små barns reaksjoner i møte med fremmede situasjoner varierer fra barn til barn. Studier har vist at tilbaketrukket atferd i slike situasjoner kan predikere utviklingen av ulike typer internaliserende vansker, mens fryktløs atferd kan predikere eksternaliserende vansker. I denne masterstudien undersøkes treåringers atferd og følelsesuttrykk i møte med en fremmed og potensielt skremmende situasjon. Med data fra observert samhandling mellom foreldre og barn undersøkes det også om barnas reaksjoner har en sammenheng med foreldrenes atferd, og om reaksjonene er forskjellige for jenter og gutter. Datamaterialet er fra den pågående longitudinelle studien Barns sosiale utvikling (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge).

Utvalget består av 826 norske treåringer filmet under samspillsoppgaver sammen med enten mor eller far. Studien baserer seg på observert samhandling som i ettertid er blitt kodet av reliable kodere og omgjort til kvantitative data. For å besvare studiens forskningsspørsmål er det utført deskriptive analyser, kji-kvadrat tester, t-tester og korrelasjonsanalyser.

Resultatene viste stor variasjon i barnas reaksjoner i møte med den fremmede situasjonen. Noen av barna ble for eksempel sittende på forelderens fang, andre gikk nølende frem for å undersøke, mens en gruppe umiddelbart løp bort til den ukjente gjenstanden. Noen av barna ble tydelig engstelige, mens andre fremstod trygge og nysgjerrige, men det var få forskjeller mellom gutters og jenters reaksjoner. Det fremkom flere interessante sammenhenger mellom foreldrenes og barnas atferd under oppgaven, blant annet var foreldrenes fysiske berøring og beroligende prat forbundet med mindre utforsking og nysgjerrighet hos barnet, mens det å oppmuntre barnet til å undersøke den ukjente gjenstanden var forbundet med mer utforskning og nysgjerrighet hos barnet. Disse funnene vil kunne danne grunnlag for videre forskning som igjen kan brukes i praksis til for eksempel veiledning av foreldre.

Last ned masteroppgaven

Positiv involvering i observert samhandling mellom fedre og treåringer

Maria Sofie Lerås Nesse

Forskning har vist at positiv involvering i samspill mellom fedre og barn, fremmer positiv utvikling hos barn. Videre har det vist seg at kontekstuelle faktorer og ulike kjennetegn ved fedre og barn, har betydning for kvaliteten på samhandlingen. Formålet med denne masterstudien har vært å undersøke hvordan fedres positive involvering relaterer seg til barns kjønn, barns positive involvering, og utvalgte kjennetegn ved fedre i observert samhandling mellom fedre og treåringer.

For å besvare studiens forskningsspørsmål, ble det benyttet kvantitative data fra den norske longitudinelle studien Barns sosiale utvikling ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU). Utvalget bestod av 630 treåringer og deres fedre, som har deltatt i studien siden barna var seks måneder gamle. Datamaterialet baserer seg på informasjon fra intervjuer gjort ved ulike tidspunkt, og samspillsobservasjoner utført ved barnas fylte tre år. Studiens teoretiske rammeverk består av sosial interaksjonslæringsmodell (SIL) og tilknytningsteori.

Resultatene viste at samhandling mellom fedre og jenter var preget av mer positiv involvering enn samhandling mellom fedre og gutter. Fedre som utviste positiv involvering i samspillet, hadde barn som utviste positiv involvering. Videre viste fedre med høyere utdanning mer positiv involvering enn fedre med lavere utdanning. Fedre som rapporterte høyere grad av foreldrestress viste mindre positiv involvering, enn fedre som rapporterte lavere grad av foreldrestress. Fedres måneder hjemme barnets første leveår hadde ikke betydning for deres positive involvering. Denne masterstudien bidrar til økt kunnskap om positiv involvering i samhandling mellom fedre og barn i en norsk kontekst.

Last ned masteroppgaven

Straff, omsorg og behandling for barn som utfører alvorlige kriminelle handlinger - En kvalitativ studie av miljøterapeuters erfaringer fra barnevern og kriminalomsorg

Tirild Skage Flage, Cecilie Eldholm

Dette forskningsprosjektet har søkt å svare på hvilke erfaringer miljøterapeuter i akuttinstitusjoner og ungdomsenheter har med barn som utfører alvorlige kriminelle handlinger. Forskningsprosjektet er en kvalitativ, fenomenologisk intervjustudie med utgangspunkt i semistrukturerte intervjuer. Datamaterialet er analysert i henhold til Interpretativ Phenomenological Analysis (IPA). Utvalget består av syv informanter. Tre miljøterapeuter ansatt på en av kriminalomsorgens ungdomsenheter, tre på en av barnevernets akuttinstitusjoner, og en rådgiver med miljøterapeutisk erfaring.

Analysen av datamaterialet gav oss tre hovedfunn. Disse er omsorgssvikt og manglende oppfølging i tidlige leveår, kompleksiteten av endringsarbeidet, og varierende kunnskap om barnevern og ungdomsenheter i samfunnet. Funnene er diskutert i lys av teori og forskning som omhandler miljøterapi, traumer, utviklingspsykologi, transaksjonsmodellen og barns kriminalitet.

Funnene viser at omsorgssvikt og manglende oppfølging oppleves som hovedårsaken til at barn utfører alvorlig kriminelle handlinger. Videre erfarer miljøterapeutene at endringsarbeidet er komplekst. Lovverkene kan være i konflikt med barnets beste. Barn som utfører kriminelle handlinger utrykker seg ofte gjennom vold, og tvangsmiddelbruk oppleves ambivalent. Funnene tyder på at rammer med låste dører og mulighet for tvangsmiddelbruk har en positiv, nedregulerende effekt på barnet og oppleves som en forutsetning for endringsarbeidet. Et vesentlig funn er at kunnskapen om akuttinstitusjoners og kriminalomsorgens arbeid med barn som utfører alvorlige kriminelle handlinger er svært varierende. Slik miljøterapeutene erfarer det, påvirker den varierende kunnskapen holdninger til barn og straff og politiske diskusjoner i mediene.

Last ned masteroppgaven