Home
Career opportunities

Stipendiat ved institutt for sammenliknende politikk

Åsta Dyrnes Nordø fullførte i 2010 sin masteroppgave i sammenliknende politikk. I dag er hun stipendiat og tilknyttet DIGSSCORE hvor hun forsker på politiske holdninger. Hun har stort engasjement for arbeidet på instituttet og i forskningsgruppen, og nøler ikke med å gi råd til nye studenter.

Ta fag du synes virker interessante, selv om faget er på naboinstituttet. Du har masse frie studiepoeng hvor du kan få godkjent slike fag. Og dra på utveksling om du kan, og begynn gjerne å tenke på hvor du vil dra med en gang du starter!

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?
Stillingen min er todelt. Mesteparten av tiden jobber jeg med et doktorgradsprosjekt som handler om å undersøke folks politiske holdninger, med fokus på hvor stabile disse er, og hva som kan forklare eventuelle endringer i holdninger over tid. Dette gjør jeg ved å spørre mange tusen nordmenn om deres holdninger til tre politiske saksfelt - innvandring, klima og velferd - hver sjette måned, gjennom Medborgerpanelet. Som en del av doktorgraden må en også ta en del kurs, så da får man reist litt og lært mye nytt. Det er i hele tatt en ganske variert arbeidshverdag som stipendiat, så de som tror at det innebærer å sitte ensom og alene på et kott i fire år og jobbe med noe ingen andre en deg bryr seg om tar (heldigvis!) feil!

Resten av tiden skal jeg bidra til instituttets arbeidsoppgaver. For min del har det hovedsakelig betydd å veilede Bachelorstudenter i arbeidet med Bacheloroppgaven, å holde forelesninger, og å være redaksjonssekretær for statsviternes fagtidsskrift, Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.

 

Hva er det beste med jobben din - og det mest utfordrende?
Å få lov til å dedikere fire år av sitt yrkesaktive liv til å forske på noe man synes er spennende, er et enormt privilegium. Det gjør at man møter på mange spennende og flinke mennesker som utfordrer meg og som tilbyr nye perspektiver på prosjektet mitt. Jeg er så heldig å være tilknyttet en stor satsning ved SV-fakultetet som heter DIGSSCORE, og er derfor del av et tverrfaglig miljø preget av innovasjon og nytenkning rundt surveydata, og det er et utrolig spennende miljø å være en del av. I tillegg er det å være stipendiat en veldig fleksibel jobb med frie tøyler. Jeg skal nå et halvt år til USA og være gjesteforsker ved det statsvitenskapelige instituttet ved Stanford University, og jeg tar med meg familien. Det er ikke mange jobber hvor man får slike muligheter! Det mest utfordrende med å være stipendiat er knyttet til å klare å skjerme tiden sin til faktisk å skrive på avhandlingen, og til å klare å koble ut. Hodet tar ikke nødvendigvis fri fra prosjektet selv om jeg fysisk går fra jobb. Men det gøye ved jobben utkonkurrerer lett disse utfordringene!

 

Hvordan får du bruk for utdannelsen din i jobben?
Jeg viderefører mye av kunnskapen knyttet til metode og statistikk i arbeidet mitt, i tillegg til at jeg har hatt med meg hele det statsvitenskapelige begrepsapparatet og de store teoriene i bagasjen da jeg utviklet prosjektet mitt og også nå når jeg jobber med å sette prosjektet ut i livet. Evnen til å forstå abstrakte og sammensatte fenomener og å tenke komparativt er noe av det jeg setter høyest ved utdannelsen jeg har tatt. Noe av det jeg har lært ved å jobbe i et flerfaglig miljø er hvor formet vi er av disiplinen vi er utdannet innenfor. Å bli utfordret på dette kan være krevende, men er samtidig utrolig viktig i en tid hvor de største samfunnsutfordringene våre sprenger alle displingrenser.

 

Hva var det som gjorde at du valgte sampol ved UiB?
Jeg kommer fra en familie hvor politikk og samfunnsdebatter har hatt stor plass og har dermed alltid hatt en interesse for politikk. På videregående skjedde det mye på det internasjonale plan som vi brukte mye tid på å studere og diskutere: Irak-krigen, EU-utvidelse i øst, Euroen, BRIC-landene og de asiatiske tigrene og IPCCs klimarapporter. For å forstå samfunnsendringene rundt meg føltes det veldig riktig å ta en samfunnsvitenskapelig utdannelse. Men at det ble akkurat Sampol var vel en blanding av tilfeldigheter og en mann ved navnet Frank Aarebrot.

 

Hva tenker du på som det beste ved studietiden ved UiB?
Samholdet og nerdingen! Kullet mitt var utrolig sammensveiset, og jeg møtte mange av mine beste venner her. Vi kunne sitte i timevis i SV-kantinen hos Marta og diskutere både viktige og uviktige politiske saker. Vi var nok noen gode viktigperer mange av oss, men vi lærte oss å respektere forskjellige perspektiver og meninger og en og annen ting om debatteknikk. Vi jobbet hardt og satt mye på lesesalen, men var samtidig veldig sosiale og fast inventar på Studentersamfunnet sine debatter, og på Kvarteret generelt.

I tillegg er det tre fag som jeg føler har formet meg som statsviter og som jeg har lært utrolig mye av: det gamle 30-poengsfaget stat, nasjon, klasse som Frank Aarebrot underviste i, Demokrati og demokratisering med Michael Alvarez, og statistikkfaget til Tor Midtbø.

 

Har du noen tips til nye studenter?
En universitetsutdannelse er ikke som videregående skole! Du har mye større frihet til å komponere din egen utdannelse, og det bør du benytte deg av. Ta fag du synes virker interessante, selv om faget er på naboinstituttet. Du har masse frie studiepoeng hvor du kan få godkjent slike fag. Og dra på utveksling om du kan, og begynn gjerne å tenke på hvor du vil dra med en gang du starter! Jeg var på utveksling tre semestre i løpet av utdanningen min, og det var uendelig lærerikt og dannende!

 

Bergen, 15. november 2016

Publisert av: Evelyn Myrå Holmøy