Home
Department of Information Science and Media Studies

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyhet fra Vox Publica

Den sosiale aviskrisen

Den sosiale aviskrisen. Journalistikkens virkelige trøbbel begynte da publikasjonene forlot fellesskapene, hevder medieforsker Søren Schultz Jørgensen. Sommeren 1945 gikk samtlige av New Yorks avisbud ut i streik. Innbyggerne i verdens største by ble 17 dager i strekk kuttet av fra sin fremste kilde til informasjon om hendelsene i Europa og nyhetsstoff for øvrig. En rekke samfunnsvitenskapelige undersøkelser viste det kanskje åpenbare: folk savnet avisen sin. De savnet å lese nyhetene sine – dypt og inderlig. Men det var ikke nødvendigvis informasjonen i avisen som skapte dette savnet. I sin doktoravhandling gjenforteller medieforsker Søren Schultz Jørgensen hvordan folk savnet avisen:

Sosial aviskrise
Sosial aviskrise
Photo:
Illustrasjon: Håvard Legreid

Main content

Sommeren 1945 gikk samtlige av New Yorks avisbud ut i streik. Innbyggerne i verdens største by ble 17 dager i strekk kuttet av fra sin fremste kilde til informasjon om hendelsene i Europa og nyhetsstoff for øvrig. En rekke samfunnsvitenskapelige undersøkelser viste det kanskje åpenbare: folk savnet avisen sin. De savnet å lese nyhetene sine – dypt og inderlig.

Men det var ikke nødvendigvis informasjonen i avisen som skapte dette savnet. I sin doktoravhandling gjenforteller medieforsker Søren Schultz Jørgensen hvordan folk savnet avisen:

    De savnet den som praktisk redskap i hverdagen: Radioprogrammer, kinoannonser, rubrikkanonser, navnestoff, dødsannonser, matoppskrifter og værmelding. De savnet avisen som avslapning og flukt fra hverdagens øvrige gjøremål: Tegneseriene, historiene om folk, og det lette underholdningsstoffet. De savnet avisen som et middel til å oppnå sosial anerkjennelse: Avisen leverte «konversasjonsverdi» – det vil si emner og saker som kunne brukes til å fremstå som opplyst og dannet ovenfor andre mennesker. De savnet den sosiale kontakten og identiteten avisen leverte gjennom kåserier, kommentarer og personlige historier. Og ikke minst savnet respondentene selve aktiviteten å lese.

Denne historien – og klassiske studien av nyhetskonsum – danner bakteppet for Schultz Jørgensens doktoravhandling, og har inspirert tittelen: Gamle medier er også sosiale (last ned pdf).

Uansett årsak er det liten tvil om at journalistikken, den demokratiske infrastrukturen i samfunnet, sliter. Problemene har vært diskutert lenge. Mediehusene har fortsatt å kutte til beinet. De fleste analytikere tar for seg samspillet mellom økonomi og teknologi for å forklare krisen. Bortfall av annonseinntekter og konkurransen fra Facebook og Google er gjengangere.

Den ferske doktoravhandlingen fra Danmark er i så måte en slags motstemme. Schultz Jørgensen hevder at avisenes vanskelige situasjon ikke alene skyldes teknologi og annonsekrise. Den opprinnelige krisen begynte så smått da avisene forlot fellesskapene de tidligere tilhørte – og begynte å forfølge strenge idealer om nøytralitet og objektivitet.

Vox Publica har intervjuet avhandlingens forfatter for å finne ut mer. Intervjuet ble gjort via e-post.

Les hele artikkelen til Magnus Hoem Iversen i Vox Publica.
Iversen er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB. Interessert i politisk reklamefilm, retorikk og politisk kommunikasjon.