Home
Faculty of Law

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there
Nyheter

Skal forbedre jusstudentenes språk

Prosjektet «Bedre språk, bedre jurister» skal øke jusstudentenes språklige bevissthet og kompetanse.

Bedre språk, bedre jurister

Studenter som starter på jusstudiet høsten 2017 skal delta på samlinger knyttet til språk og tekstkvalitet helt fra starten av semesteret. Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet.
Producer:
Dragefjellet lærings- og formidlingssenter

Main content

– Målet med prosjektet er å utdanne bedre jurister ved å gi studentene mer kunnskap og bedre ferdigheter når det gjelder sammenhengen mellom språk, juridisk problemformulering og argumentasjon. Dette vil bidra til å styrke rettssikkerheten i samfunnet, sier visedekan for digitalisering, Knut Martin Tande.

Vektlegger tekstkvalitet hele første studieår

Det nye språkprosjektet handler kort fortalt om å gi en mer omfattende og strukturert språklig opplæring på studentenes første studieår. Studentene som starter på studiet høsten 2017 skal derfor delta på samlinger knyttet til språk og tekstkvalitet helt fra starten av semesteret. I tillegg skal en språklig del inkluderes i alle emnene studentene skal gjennom i løpet av sitt første år på jusstudiet, noe som vil forbedre utgangspunktet for videre studier.

– Det er en klar sammenheng mellom språk, metode og forståelsen av det enkelte emne. Dersom det skriftlige ikke er på plass, så får du heller ikke frem det faglige innholdet. Skriftlig fremstillingsevne er derfor på mange måter like viktig som kjennskap til rettsregler og juridisk metode. Den materielle jussen kan du ikke få klart frem uten å ha et klart språk, og det er derfor vi har kalt prosjektet «Bedre språk, bedre jurister», forteller Tande.

Vil styrke læringsmiljøet

Skrivekurset skal inkluderes i det eksisterende undervisningsopplegget, i nært samarbeid med de emneansvarlige. Ved å knytte emnene på første studieår tettere sammen med en felles overbygning av språk, metode og rettsregler, håper fakultetet at studentene vil oppleve enda bedre sammenheng i undervisningen. Studentene samarbeider i dag i grupper og skriver selvstendige oppgavesvar nesten ukentlig de tre første årene, så mye av grunnlaget for prosjektet ligger klart allerede. De 30 arbeidsgruppelederne på 1. studieår vil få en viktig rolle i det nye prosjektet, og bli gitt grundig opplæring.

– Arbeidsgruppene har mye å si for læringsmiljøet, så når dette prosjektet begynner i høst skal vi starte med arbeidsgrupper  tidligere enn det vi gjør i dag. I dag har arbeidsgruppene oppstart etter at ex.fac. og ex.phil. er ferdig i november, men nå skal vi begynne med en samling allerede i august. I tillegg håper vi å få til samlinger i september og oktober, forteller rådgiver Nina Østensen.

– Det ligger altså et sosialt aspekt i dette også, tilføyer Tande. – Å bringe studentene sammen tidligere i arbeidsgruppene vil være et godt sosialt tiltak for studentene, presiserer han.

Flipped classroom

Det juridiske fakultet har kommet langt med digital undervisning, og digitale hjelpemidler vil selvsagt stå sentralt i det nye språkprosjektet.

– Vi skal både i forkant av og underveis i kursene gjør korte videoopptak som skal forberede studentene til den ordinære undervisningen. Opptakene publiseres på den digitale læringsplattformen Mitt UiB. Det blir dermed en form for «flipped classroom», forklarer Tande og tilføyer: – Jeg er ikke i tvil om at studentene vil sette pris på å få læringsstoffet enda klarere tematisert og strukturert på en digital plattform.

Kort, enkelt og genialt

En bedre språkforståelse blant jusstudenter vil på sikt kunne bidra til økt rettssikkerhet i samfunnet. Tande og Østensen er tydelig på at det er viktig at jurister har et klart og godt språk som alle kan forstå. Her er det i dag rom for forbedring.

– En rapport fra prosjektet «Klart lovspråk», som Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har ansvar for, viser at særlig de lovtekstene som er aktuelle for de svakeste i samfunnet, er skrevet på et dårlig språk. Det er vanskelig å forstå både for saksbehandlere og brukere av offentlige tjenester. Det er mange grunner til at det blir slik, men én brikke er utdanningsinstitusjonene, forteller Østensen.

Tande er enig, og understreker at dårlig juridisk analyse er uheldig både for samfunnet og enkeltpersoner.

– Her må vi starte med studentene. De kan lett lære seg tomme formuleringer og floskler hvis vi ikke passer på. Men også i det virkelige liv ser vi mange eksempler på at juridiske analyser ikke er tilstrekkelig bearbeidet språklig sett, forteller han.

Hva er et godt juristspråk da?

– Vi sier på spøk til studentene at det skal være kort, enkelt og genialt, smiler Tande.
– Ofte er det imidlertid vanskelig å være kortfattet og enkel i løsningen av kompliserte juridiske problemstillinger. Vi vil at studentene skal lære  at det å analysere juridiske spørsmål er en prosess, også med hensyn til språk og fremstilling. Det er ikke slik at du bare kan skrive gjennom én gang, og så er du ferdig. Når du har skrevet noe, må du se gjennom om det egentlig er klart og presist nok, og har god nok sammenheng, utdyper han.