Utforsker kulturminner med droner

– Jeg ville gjøre noe litt annerledes og leste meg litt opp på forsøk med droner og satellitt innenfor arkeologi. Jeg ble inspirert og kjøpte meg drone, sier Kristoffer Hillesland.

Han valgte å skrive masteroppgave i arkeologi om satellitt- og dronearkeologi i vestnorske landskap ved Institutt ved for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap i Bergen i fjor.

Kartlegger skjulte kulturminner

Fjernanalyse har lenge blitt brukt innenfor arkeologien. Flyfoto ble tatt i bruk på begynnelsen av 1900-tallet og siden blitt brukt aktivt i arkeologiske sammenhenger. På 1970-80-tallet kom droner til sivil bruk på markedet, og i den siste tiden har høyteknologiske droner også blitt brukt innenfor arkeologien. 

– Jeg ble inspirert til oppgaven etter at jeg leste en artikkel om bruk av satellitter i Amazonas-regnskogen, der det var trær som vokste over og skjulte ruiner i skogen. Det viste seg derimot at på multispektrale satellittbilder så var mange av ruinene synlig, på grunn av andre jordforhold over og rundt ruinene, som ga utslag på bildene, sier Hillesland.

Temaet for oppgaven hans er fjernanalyse, satellittarkeologi og dronearkeologi. Nærmere bestemt var målet å teste ut hvordan satellittbilder, flyfoto og multispektrale satellittbilder, kombinert med droneteknologi, kan brukes til å oppdage og kartlegge skjulte kulturminner i vestnorske landskap.

På jakt etter det skjulte

Hillesland tok utgangspunkt i det området han kommer fra for fastlandssiden av Karmøy. Hillesland valgte seg ut ni analyseområder som utgjør kystlandskap, jordbrukslandskap, samt skog- og utmarksområder. Tidligere undersøkelser i området hadde registrert aktivitet i steinalder, bronsealder og store deler av jernalderen. 

– Ved hjelp av multispektrale satellittbilder kunne jeg få bilder som fanget opp flere spekter av lyset og dermed se om vegetasjonen i området hadde vært utsatt fra stress. Dette kunne igjen vise om plantene dekket eventuelle skjulte kulturminner eller spor etter dette, forklarer Hillesland. 

I perioden etter (ikke under, men når jeg var ferdig) at han jobbet med oppgaven var han på oppdrag for fylkeskommunen i Sogn og Fjordane. De brukte droner til å dokumentere tilstanden på kirketårnet av Selje kloster og fjellsidene rundt.

– Droner gjorde det mye mer lettvint og tilgjengelig å dokumentere områder med dårlig tilkomst. Kollegaene mine der oppe ble helt forelsket i verktøyet, sier han.

• Se dronevideo fra Selje her!

Fri i masterarbeidet

Hillesland opplevde arbeidet med masteroppgaven veldig fritt.

– Det var ingen av veilederne som hadde dette temaet, men veilederen min Nils Anfinset ga meg tips underveis og jeg følte jeg fikk god oppfølging. Jeg liker å være ute i felt, og det gjorde ikke noe at jeg var mye alene i felten, sier Hillesland.

De store utfordringene ble været. Ikke alle dager er like gode for drone-flygning.

– Det er mye regn og vind på Vestlandet, og flygningene måtte tilpasses det. Det er nok en av grunnene til at sydligere strøk er mer egnet for slikt arbeid, sier arkeologen.

Dessuten opplevde han at tolkning av resultatene fra analysene ble vanskelig.

– Konklusjonen ble at denne analysemetoden er mest nyttig for konsulenter og andre, som ikke har lov å grave. Vi som arkeologer er jo til syvende og sist opptatt av å stikke spaden i jorden, sier han.

Hillesland påpeker at bruk av droner- og satellitter kan være veldig nyttig som dokumentasjon i forkant og etterkant av arkeologisk utgravning.

– Med satellitter får vi oversikt over mye større områder om gangen og kan finne større strukturer på alt fra jordbruksområder til ørkenområder. Droner er mer nyttig til mindre områder her og nå.

I masterarbeidet på fastlands-Karmøy fant Hillesland tegn på det som kunne være skjulte kultruminner: uvanlige geometriske mønstre og potensielt veiter og steingarder under vegetasjon.

– Konklusjonen får man ikke før man graver, men man kan oppdage mange større strukturer som det kan være spennende å se nærmere på.

• Les hele masteroppgaven her!

Stort potensiale

Han påpeker at droner og satellitter i arkeologisk arbeid ikke er en ferdig utviklet metode, men at potensialet er stort.

– Fordelen er at man kan gjøre store områdeundersøkelser uten å ødelegge noe med graving. På sikt tror jeg disse metodene vil kunne bli et viktig supplement til mange av de metodene som brukes i dag, på lik linje med for eksempel geofysisk fjernanalyse, og på noen områder erstatte eldre metoder, sier Hillesland.

Han har allerede fått bruk for kunnskapen sin etter masteroppgaven i flere jobber han har vært inne i, nå håper han å kunne jobbe videre med temaet som doktorgradsstipendiat.

– Feltet er spennende og åpner flere muligheter for arkeologifeltet. Dette ønsker jeg å være med på.