Home
Faculty of Psychology

Folkehelserådgiver

Annette K. Servan startet med årsstudium i psykologi og endte med en internasjonal master i helsefremmende arbeid. Nå skal hun bedre folkehelsen i hele Bergen.

Det er spennende å vite at den jobben jeg gjør har noe mer å si enn bare for mitt eget vitnemål.

- Jeg begynte med årsstudiet i psykologi, sikkert fordi jeg ikke visste hva jeg ville og syntes det hørtes interessant ut, mimrer Annette.

- Etter årsstudiet søkte jeg meg inn på bachelor i helsefremmende arbeid, fordi jeg ville studere noe mer samfunnsrettet, samtidig som jeg fortsatt syntes helse og psykologi var spennende. Helsefremmende arbeid er en kombinasjon av samfunnsfag og helsefag som passet meg perfekt.

Utredning og planoppfølging

Da Annette var ferdig med studiene, jobbet hun først som forskningsassistent på en pilotevaluering av Drømmeskolen, et program for å bedre det psykososiale miljøet i skoler. Deretter skaffet hun seg administrativ erfaring som studieveileder ved universitetet og rådgiver ved NSD - Norsk Senter for Forskningsdata. Ved NSD jobbet hun blant annet på et nordisk samarbeidsprosjekt for å synliggjøre data fra helseforskning. Høsten 2015 fikk hun først et vikariat og deretter en prosjektstilling i Bergen kommune, hvor hun skulle følge opp kommunen sin handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I april 2017 gikk hun over i fast stilling som folkehelserådgiver.

- Som folkehelserådgiver er jeg en del av det politiske sekretariatet til byråden for helse og omsorg i Bergen kommune. Det betyr at jeg arbeider med å forberede politiske saker og utredninger, skrive planer, svare på høringer og mye mer, forteller Annette og fortsetter:

- En viktig del av jobben min blir også å jobbe med hvordan vi kan ivareta folkehelsen på tvers av byrådsavdelingene og sektorene i kommunen. Derfor planlegger vi å opprette et folkehelsenettverk i kommunen der alle byrådsavdelingene kan møtes. Bergen kommune har en egen folkehelseplan, som det er min jobb å følge med på om planen er fulgt opp og vurdere hva som må settes i gang av tiltak. 

Mer fritid

Annette jobbet deltid ved siden av studiene gjennom hele studietiden, og den største overgangen fra studiene til arbeidslivet kjentes på fritiden.

- Jeg fikk mer fritid! Det var så fint å ha helg og ferie uten ekstravakter eller en oppgave som måtte skrives. Samtidig er det mer travelt når jeg først er på jobb, og så har jeg jo mer ansvar, noe som både gjør det mer alvorlig og mer interessant. Det er spennende å vite at den jobben jeg gjør har noe mer å si enn bare for mitt eget vitnemål.

Hun føler seg heldig med at det meste hun har lært i utdanningen er relevant i jobben på en eller annen måte.

- Jeg har bruk for den faglige kunnskapen om hvordan helsen påvirkes og er fordelt i befolkningen, og hva samfunnet kan og bør gjøre for å fremme helse og jevne ut helseforskjeller. Men dette endrer seg jo hele tiden, så det er nok enda viktigere det jeg har lært om hvordan jeg kan innhente ny kunnskap, analysere og være kritisk, forteller hun ydmykt.

- Jeg er også glad for at jeg tok et studieprogram med mye samarbeidsprosjekter og gruppearbeid. Det har nok vært med på å forberede meg på den arbeidshverdagen jeg har nå. Det er ikke mange dager jeg kan sitte og lese en hel dag, slik man gjør i studietiden. I tillegg skriver jeg mye i jobben min, så hele prosessen med å skrive en masteroppgave er en veldig god erfaring å ha.

Etabler nettverk i studietiden

Annette oppfordrer andre studenter som skal søke jobb til å være litt tålmodig og ta de mulighetene som dukker opp etterhvert. 

- Man får nok ikke drømmejobben med en gang. For min del tror jeg det har vært positivt å ha en deltidsjobb ved siden av studiene og at jeg har engasjert meg i frivillig arbeid. Da har man en del erfaring og nettverk allerede som nyutdannet. 

 

Masterprogrammet i Health Promotion ble avviklet i 2016, men er delvis videreført i det internasjonale masterprogrammet i Global Development. Se også det norske masterprogrammet i helsefremmende arbeid.