Home
About UiB

Warning message

There has not been added a translated version of this content. You can either try searching or go to the "area" home page to see if you can find the information there

Referat fra møte 28.02.17

Main content

Referat fra møte nr. 2 i Råd for samarbeid med arbeidslivet 

Dato og tid: 28.02.17, 13.00–16.00

Til stede: Anne Lise Fimreite (leder), Rune Indrøy, Guri Rørtveit, Roger Pilskog, Jarl Giske, Lena Westjord, Leif Sigurd Danielsen, Marianne Nielsen, Lars Sørgård, Cedrik Lyngroth og Jonas Nikolaisen (vara for Andrea Nilsson)

Forfall: Thorstein Selvik, Siri Skjold Lexau, Elisabeth Grieg, Andrea Nilsson

Fra sekretariatet: Tore Tungodden (assisterende universitetsdirektør), Kirsti Brekke, Synnøve Vindheim Svardal (referent), Bjørg Hildeskår 
 

Innledning og velkommen ved prorektor Anne Lise Fimreite 

Prorektor ved Universitetet i Bergen, Anne Lise Fimreite, ønsket velkommen til årets første møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet. Presentasjonsrunde rundt bordet. 

Del 1: Temasak 1: Presentasjon fra to RSA-medlemmer og deres ønske for samarbeid 

Leif Sigurd Danielsen, rektor Nordahl Grieg vgs
Visjonen for Nordahl Grieg er «Dristige hjerner i samspill», som bygger videre på Nordahl Grieg sin diktning. De vil utfordre det bestående, og jobber ut ifra et sosiokulturelt læringssyn (både internt og eksternt). De er opptatt av å følge med på hva slags kompetanse det behov for i fremtiden:

•    Raske endringer
•    Store informasjonsmengder
•    Grønt skifte
•    Samarbeid 
•    Teknologi 
•    Livslang læring 

Nordahl Grieg er en innovativ og utforskende skole (skolens målsetting) med tverrfaglig utdanning, som fikk Innovasjonsprisen 2015 for bruk av dataspill i undervisningen (deles ut av Senter for IKT i utdanningen). De jobber også for alternative vurderingsformer for fag som ligner hverandre.

Fakta om skolen:
•    919 elever – kombinert studiespesialiserende og yrkesfag 
•    Knutepunktskole for døve og hørselshemmede 
•    Glass-skole – samarbeid og transparens er sentralt – inviterer inn på tvers av klasser 
•    Kommuniserer med elevene på sosiale medier 

Noe av samarbeidet med UiB:
•    Partnerskapsavtale og realfagssamarbeid 
•    Ønsker forskningssamarbeid knyttet til «Spill i undervisningen» 
•    Ønsker et fortsatt godt og effektivt samarbeid 

Marianne Nilsen, direktør Bymuseet 
Samfunnsoppdraget til Bymuseet er å formidle, forvalte, forske og fornye. 
De jobber for:
-    å skape møteplasser 
-    å utvikle merverdi i interaksjon med andre
-    å være en arena for integrering
-    å tilrettelegge for frivillighet 
-    å gi arbeidstrening 
-    hospitering/internship
-    å ta imot studenter
-    å være tilgjengelig for case-studier, masteroppgaver, forskere 

Bymuseene har mange fagområder og er en kompleks organisasjon. De jobber på tvers av fagfelt og med mange fagkompetanser (eksempelvis arkitekter, filosofer, mekanikere, kokk, gartner, bonde). Formidling er en sentral del av virksomheten. Bymuseet har et utstrakt internasjonalt samarbeid, og tre store pågående EØS-prosjekter:

•    Samarbeider med Nasjonalmuseene i Krakow, Vaduz
•    Brannhistorie, samarbeider med bymuseet i Praha 
•    Arkeologi oldtid, nasjonalmuseet i Sofia 

Samarbeid med UiB 
Bymuseet samarbeider med UiB på en rekke områder, som utstillinger, forskningsformidling, fagkonferanser/seminarer, publikasjoner, middelalderforskning, UNESCO-verdensarv og praksis for studenter. 

Del 2: Temasak 2: Praksis i utdanning 
Hvordan kan vi bruke praksis i utdanning til fordel for studenter og arbeidsgivere?

 

Hvordan jobber UiB med praksis i utdanning?
Innledning ved Viserektor for utdanning, Oddrun Samdal
 

Universitetet i Bergen ønsker praksis i utdanning fordi man ønsker attraktive kandidater og at UiB skal tilby attraktive utdanninger. Det er også kommet statlige føringer om praksis i utdanning i Stortingsmelding 16 (2016-2017). I 2015 nedsatte UiB en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å se på praksis i utdanning. Gruppen leverte en rapport i 2016, og her er noen av målene fra rapporten:

-    Praksis skal inngå i alle studieprogram 
-    Praksis skal være studiepoenggivende 
-    Tverrfaglig praksis bør tilbys 
-    Kan være forskningspraksis
-    Internasjonal praksis bør tilbys 

Praksis i utdanning gir mange fordeler for studenter. De får blant annet trent på å jobbe i team, prosessferdigheter, bli kjent med organisasjoner, lederferdigheter og kommunikasjonsferdigheter. 

Hvilke forventninger har studentene til praksissamarbeid?
Studentrepresentant, Cedrik Lyngroth

Studentene ser mange fordeler ved praksis i utdanning. Blant annet blir det mindre avstand mellom studier og livet der ute, UiB kan tilby flere ferdigheter det er behov for i samfunnet, arbeidsgivere blir bedre kjent med hva studenter har kunnskap om og studentene får praktiske kunnskaper i tillegg til de teoretiske. 

UiB har mange forskjellige studier som krever forskjellige løsninger – det er for eksempel stor forskjell på medisin og historie, så dette må tas hensyn til når man planlegger praksisfagene. For mange studier vil det være en god løsning med praksis som valgfag. 

Hvilke erfaringer har vi høstet gjennom ulike praksissamarbeid til nå?
Michael Hertzberg – Praktisk informasjonsarbeid ved HF 

Praktisk informasjonsarbeid er et 15 studiepoengs-fag ved Det humanistiske fakultet. Faget har 6 uker praksis i ett semester, i tillegg til et undervisningsopplegg med eksterne undervisere, og en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og praktiske skriveøvelser. Erfaringsmessig har det vist seg at de studentene som fungerer aller best ute i praksis er de som har en faglig forankring og teoretisk kunnskap med seg, og derfor er det et krav at man skal ha bestått 120 studiepoeng før man kan ta faget. 

Erfaringen med faget viser at det er viktig å skreddersy oppgavene for hver student og virksomhet, og sette krav til både student og virksomhet, slik at man får gjensidig nytte av hverandre. Ved å ha studenter inne i bedriften kan virksomheten få nye perspektiver og blikk på virksomheten, og studenten kan ta med seg ny viten. Studentene får erfaring med å gjøre kunnskap til kompetanse, tro på egne ferdigheter, mestring fra arbeidslivet, en utvidet portefølje og de står sterkere til å møte arbeidslivet.

Erfaringer med praksissamarbeid fra en arbeidsgiver
Line Andersen fra Maritime Bergen
 
Maritime Bergen er en nettverksorganisasjon som skal styrke den maritime industris- og skipsfartens evne til å drive maritim virksomhet i og fra Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane. Maritime Bergen har hatt et samarbeid med Institutt for sammenliknende politikk siden de startet med praksisstudenter, og de er veldig fornøyde med ordningen. Organisasjonen jobber med myndighetskontakt, rekruttering og kompetansebygging, synliggjøring og omdømmebygging, og studentene får blant annet være med når de møter politikere og arrangerer nettverksmøter. Som en del av praksisarbeidet skal studentene levere inn en oppgave på slutten av praksisperioden, og bedriften finner ut av oppgaven sammen med studenten når de begynner praksisperioden.

Typiske prosesser praksisstudenten har fått tatt del i:  
•    Utvikling av maritim byvandringsapp (lansert i 2016)
•    Rebranding og navneskifte av organisasjonen 
•    Møter mellom maritime bedrifter, lokale og nasjonale politikere
•    Undersøkelser og kartlegginger
•    Nettsider
•    Journalistisk arbeid 


Del 3: Handlingsplan for samarbeid med arbeidslivet 

I følge mandatet til Råd for samarbeid med arbeidslivet skal rådet utarbeide en strategi for samarbeid med arbeidslivet. Ved UiB vil det da være naturlig å utarbeide denne strategien som en handlingsplan. Planen skal forankres i UiBs strategi 2016-2022 «Hav, liv samfunn».

Råd for samarbeid med arbeidslivet vil fungere som en styringsgruppe for handlingsplanen, og UiB ivaretar sekretariatsfunksjonen. Målet er at handlingsplanen skal ferdigstilles til Universitetsstyremøtet 30. november 2017. Utkast til handlingsplanen vil bli lagt frem for Råd for samarbeid med arbeidslivet. Rådet ble bedt om å komme med innspill til hvordan de kan bidra inn i arbeidet med handlingsplanen, både på møtene og i mellom møtene, hvilke analyser man bør gjøre, samt til hvilke aktører man bør snakke med før man starter skrivearbeidet. 

Det ble foreslått at man snakker med representanter for reiselivsnæringen, NHO, KS, Spekter og departementene. Det ble også oppfordret til å skaffe en oversikt over hvilke virksomheter UiB allerede har praksis og forskningssamarbeid med. 

Det ble foreslått å lage en gruppe for RSA på LinkedIn slik at de som ønsker det kan komme i kontakt med hverandre og diskutere. Sekretariatet oppretter en slik gruppe.